Påsketur fra pol til pol

Det nærmer seg påske, og på denne tiden før, da alkoholen var det som sto øverst på listen av det jeg måtte ha, så gikk jeg fra pol til pol for å bunkre opp til høytiden. Når andre satt i solveggen ved hyttene sine, nøt kvikk-lunsj, appelsin og kaffe, satt jeg i solveggen hjemme med termokruset fylt med rødvin og «koset» meg. Det hendte jeg gikk meg turer i skog og mark, ned til sjøen med fiskestangen, tente bål, hadde med medbrakt matpakke og selvfølgelig, det viktigste, vin på termos. Alle skulle tro at jeg var som folk flest, benyttet påsken til adspredelse, hygge og friluftsliv. Nei, at jeg hadde rødvin på termosflasken var det ingen som kunne se, og vertfall ikke vite.

Ja, påskeuken var fritid og familiehygge for de fleste, men for meg, på slutten av drikkekarrieren, var det mer en helvetesuke. Jeg måtte passe på så ingen så meg drikke, at ingen fant alkohollageret mitt og at jeg klarte å spare nok til at det holdt hele påsken igjennom. Orket ikke tanken på å måtte dra til et pol på dagen påskeaften, stå i milelange køer, svette og skjelve, før jeg hastende kunne komme meg ut for å finne et offentlig toalett og roe nervene ned før jeg dro hjem. Nei, det var best å ha kartongene i god forvaring hjemme før høytiden satte inn. Jeg kunne heller ta meg noen pubrunder, om det skulle knipe litt, for det var faktisk ganske så vanlig selv for de «normale», og jeg var jo som dem, utad…

Ja, det var den gangen. Nå slipper jeg alt dette maset og jaget etter å ha nok med drikkevarer. Slipper å gjemme, lure meg unna, finne på unnskyldninger og løgner. Nå kan jeg uten betenkningstid eller bortforklaringer dra hjemover til Otta, tilbringe tid med familien og bare slappe av. Jeg trenger ikke lengre ha med meg noe alkohol for å ha på lur om dagene blir for slitsomme og nervepirrende. Jeg har ikke behov for å snike meg ut, opp i låven eller andre steder hvor jeg gjemte vinrasjonen min de gangene jeg var på besøk. Jeg slipper å være redd for å bli oppdaget, bli konfrontert med at jeg virker rar og annerledes, slipper å finne på historier om det ene og det andre, og for ikke å glemme, jeg slipper all dårlig samvittighet, morgenangst og uro for nok en gang å ha skuffet alle.

Så ble det nå sjeldnere at jeg dro på besøk, det ble for mye styr, et ork og bare fylt med irritasjon og frustrasjon. I stedet tydde jeg til mine mange løgner, bortforklaringer om at jeg skulle dra et annet sted, at jeg fikk besøk eller jeg fant på en annen finurlig historie, som ble servert med god innlevelse. Etter hvert ble det vanskeligere å huske alle løgnene, og redselen for å bli avslørt gjorde at jeg bare ble hjemme uten noen forklaring. Jeg forsto vel med tiden at de visste hva jeg bedrev uansett.

I dag er jeg ikke avhengig av hverken alkohol eller løgner for å dra bort eller bare være hjemme i påsken. Jeg nyter dagene som de kommer uten noen annen form for avslapping og avkobling enn jeg selv kan finne på. Jeg ruser meg på det livet i seg selv bidrar med. Være ute i naturen, lese en god bok og ellers i samvær med familien om det faller seg naturlig. Derfor har jeg nå bestilt meg togbillett. Jeg skal dra oppover for å tilbringe noen dager med mor og resten av familien min. Jeg er ikke redd for å sitte på toget uten å være bedøvd av alkohol og dermed klare å utstå «bråket» fra alle de andre reisende. Det som før var et mareritt, både reisen og oppholdet, ser jeg nå fram til. Jeg gleder meg til en uforpliktende ferietid sammen med mine nærmeste, de jeg setter aller mest pris på, og som jeg nå ikke har tenk å skuffe og påføre mer skam fordi jeg velger alkoholen foran dem.

Det er en befrielse å vite at jeg har fått tilbake tillit, og at de også ser fram til å få kvalitetstid sammen med meg. Det blir nok ikke skitur i år heller, men en ting er vertfall sikkert, det blir IKKE polturer hverken før eller i påsken. Jeg velger å nyte disse kommende dagene sittende med en god bok – i forhåpentligvis sol fra skyfri himmel, rusle enkelte turer i nærområdet, ta bussen til fjells – bare for å få påskefjellfølelsen på ordentlig, ha gode samtaler over en kaffekopp, leke og spille kort eller yatzy med barn og barnebarn, i det store og hele bare vare sammen med min kjære familie.

Ja, da har jeg noe å se fram til, og jeg vet med sikkerhet at det blir noen fine dager med sinnsro, tilstedeværelse og fullstendig avkobling fra nettet og andre «kravstore» medier. Og helt alkoholfri!

Når påskemorgen kommer er det ikke lenger noen sorger…