Noen synes sikkert at mye av det jeg skriver om er av samme betydning, mye gjentagelser. Og det er det en grunn til. Jeg, egentlig de fleste, trenger å repetere og minne seg selv på de viktige, grunnleggende verdier, holdninger og handlinger. I tillegg lønner det seg å prøve noe nytt inn i mellom, for å bryne hjernen. Det er ikke mye utviklende å labbe rundt i samme tralten. Etterhvert som hver ny ting blir gjentatt, blir det en vane og noe vi kan og foretar automatisk. Og jeg snakker selvfølgelig om gode, utviklende og sunne ting for oss. Det som ikke er bra for oss skal vi helst kvitte oss med.
Jeg har kanskje en fordel ved å ha vært nykter i over åtte år i forhold til en som nettopp har begynt på edruskapen sin. Men uansett så er vi begge bare en armlengde unna vinglasset. Det som er av betydning er om hvorvidt vi lar oss friste, noe som jeg vet skjer. Det dreier seg om hvor nøye vi har gjort jobben, blant annet at arbeidsoppgaver repeteres, og dermed blir et verktøy å ta i bruk i visse triggersituasjoner. I likhet med toppidrettsutøvere må vi terpe og øve på å bli gode, og i vårt tilfelle gode edrue mennesker. Vi trenger å leve i ånden av å være et helhetlig menneske, kanskje mer enn noen annen.
Så det kan sies at jeg har en fordel, og denne har jeg opparbeidet gjennom å først se på andre nyktre personer for så å praktisere det selv, og helst benytte de verktøyene som passer meg. Derfor har jeg fått et stort depot med sunne, positive erfaringer som påminner meg daglig om at en kraft sterkere enn meg selv aldri svikter, så lenge jeg tror den virker.
Denne troen på gjør selvfølgelig ikke at jeg er skånet for å støte på problemer. Hadde det vært slik hadde jeg gått glipp av alle prøvelser som har forandret mitt liv. Og jeg ville ikke ha lært meg noe på noe sett og vis.
Derfor, slik jeg forstår det, har jeg fått utfordringer og utallige muligheter til å fordype meg i og utprøve, men aldri mer enn jeg selv kan klare av. Til og med i situasjoner hvor jeg er usikker og redd, hvor jeg kunne tenke; dette blir for mye for meg, fantes det alltid en løsning og utvei, en hjelp og veiledning, en trøst og trygg “hånd å holde i”, nemlig denne kraften som er sterkere enn meg selv.
Når jeg i dag havner i kriser og triggersituasjoner er jeg ikke lenger så redd. Mine erfaringer har bevist at jeg klarer når jeg lytter til denne kraften. Troen på at jeg klarer, ikke viljen i seg selv, men villigheten til å fortsette på edruskapsveien hva som enn skjer.
I begynnelsen behøvde jeg å handle som om jeg trodde at jeg skulle bli tatt hånd om, at noen geleidet meg frem. Men hver gang jeg tok en ny sjanse, la lista litt høyere så jeg resultater som fikk meg til å prøve enda mer. Gang på gang var det kraften som drev med og fikk meg videre. Derfor har jeg aldri angret på at jeg begynte å tro og dermed lite på denne Kraften.
Hver dag er en mulighet til å bygge opp et lager av positive, åndelige erfaringer. I dag skal jeg gjøre som jeg pleier i forhold til dette, å legge merke til hva som skjer når jeg legger min lit til at hjelpen alltid er der.
Jeg tror at det overlegne beviset på at jeg er her jeg er i dag er erfaringer.
God helg ❣️

