Misunnelse og takknemlighet, hva kommer jeg lengst med?

Da jeg endelig var fri fra alkoholens grep, begynte egentlig den virkelige jobben – bli “normal” i følelser, tanker og handlinger. Orker jeg virkelig det. La det skje nå!

I møte med andre likepersoner tenkte jeg i starten ofte at de hadde et problemfritt liv, og kunne misunne dem det de hadde fått. Men det tok ikke så lang tid før jeg innså at også de hadde måttet jobbe for å få et godt, behagelig liv. Jeg innså at hver og en av oss var spesielle, og med tilnærmet lik forhistorie.

I løpet av tiden frem til her jeg er i dag har jeg sett og erfart at også jeg har fått et nytt og bedre liv. Jeg grep alle de unike sammensetninger av formål, interesser og muligheter, og har faktisk oppnådd det jeg misunnet andre edrue personer. Når jeg tenker meg om, så er jeg overbevist om at jeg har det jeg trenger for å gjøre det jeg er her for å gjøre i dag. Med andre ord innebærer det at jeg har stort sett alt jeg vil ha. Jeg har til og med et bedre begrep om hva som er bra for meg av det jeg ikke har selv. Er det strengt tatt noe jeg behøver?

Å være misunnelig på andre for at jeg tror jeg vil ha det de har er sløseri med tid og energi. Vi har ulike behov og ulike veier å gå for å finne dem. De har det de behøver og jeg har rett og slett det jeg behøver.

Irritasjon er årsaken til splittelse mellom meg og mine medmennesker. Jeg er ikke noens offer. Jeg er der, eller her jeg skal være. Misunnelse er bare en annen form for selvmedlidenhet. Jeg skal ikke gi etter for slikt sløseri av tankespinn i dag. I stedet skal jeg være takknemlig for de mange goder, talenter og muligheter jeg har fått.

Når jeg verdsetter det jeg har i stedet for å fordype meg i hva jeg savner, trives jeg mye bedre med mitt liv. Da setter jeg også pris på, og er glad for en annens overflod. For nettopp det påminner meg om at vidunderlige ting kan skje med hvem som helst, når som helst. Det gjelder å sette pris på det man har.

Og det man får. Uten sammenligning forøvrig, men nå får jeg regnet jeg har ønsket meg. Ikke lenge etter at vi hadde beiset ferdig tredje husveggen startet det. Gleden var stor da jeg kunne konstatere at det faktisk har regnet gjennom hele natten, og med passe styrke. Styrtregn kan ødelegge mer enn det gagner. Det er som å slukke tørsten med alkohol…

Jeg tar imot med takk. Slik jeg er takknemlig for alt jeg har i livet – edruskapen, mennesker rundt meg, hus, hage, katta, omgivelsene, fjorden og mye, mye mer. Om livet ikke alltid har vært slik så har jeg akseptert det slik det var, for å få det jeg har.

“Gud spør ikke noen mennesker om de aksepterer livet. Det er ikke det som er valget, Du må ta det imot. Det eneste valget er hvordan.” (H. W. Beecher).

Svaret på hva jeg, og vi alle, kommer lengst med av misunnelse eller takknemlighet sier seg vel selv…