EN BØNN

I glansen av sinnsrobønnen, som jeg daglig har bedt fra første edruskapsstund, ser jeg at når jeg aksepterer et nederlag på en riktig måte, om det går an å si, så er ikke nederlaget en katastrofe, ofte snarere tvert om. Det er dyrebar erfaring og læring.

Jeg vet nå at jeg ikke trenger å rømme og løpe vekk fra det som oppleves vanskelig og uoverkommelig. Jeg behøver heller ikke forsøke å overvinne motgang med enda en voldsom kraftanstrengelse, som bare forsterker hindringene foran meg raskere enn jeg kan bryte dem ned.

Jeg har ingen rett til å endre på noen andre enn meg selv og det som angår meg selv. Jeg er bare ansvarlig for meg og mitt liv, og det er i grunnen godt å vite. Det hadde vært en uoverkommelig oppgave å få personer rundt meg til å passe inn i samme mal som min egen. Tenk så kjedelig å omgås mennesker som er en tro kopi av meg selv.

Det er flere egenskaper ved meg selv jeg ikke liker, så jeg får begynne der. Og det jeg ikke liker hos andre, det som faktisk berøre meg, mitt liv og min utvikling, det har jeg lov å fortelle den det gjelder, og da er det opp til vedkommende å foreta endringer hos seg selv. I det minste slutte å trå over mine grenser, så fremt jeg har gitt klare retningslinjer overfor personen. Samtidig er det også viktig å respektere hver og en for den de er, så det er en balansegang som ikke alltid er like enkel å forholde seg til, eller forstå.

Jeg kan lære mye av andres holdninger og handlinger. Ofte er det jeg ser hos dem egenskaper hos meg selv jeg prøver å unngå å se, en form for motstand. Jeg har også mye å lære av denne motstanden. Dersom jeg vegrer å erkjenne dem holder de meg og min selvfølelse tilbake. Om jeg betrakter meg selv som en håpløs svekling behøver jeg ikke forandre meg. Det er jo håpløst…

Alle fremskritt gror fra et frø av selvfølelse. Jeg begynner derfor med meg selv. Det kan hende jeg fortsetter der andre satt punktum, fordi de vekket opp det som lenge har ligget brakk…

Gi meg sinnsro til å godta de ting jeg ikke kan forandre, mot til å forandre det jeg kan, og forstand til å se forskjellen.