COGITO, ERGO SUM – JEG TENKER, ALTSÅ ER JEG!

René Descartes berømte setning, som sies å være en forklaring på grunnprinsippet for all filosofi. Denne erkjennelse kan ikke rokkes av noen tvil, for enhver tvil på at man eksisterer, bekrefter nettopp det man prøver å betvile. (Store norske leksikon). Så om jeg er i tvil om at jeg lever, eller ikke, så lever jeg i aller høyeste grad, siden jeg så absolutt tenker…

Noe sier meg at vi avhengighetsmennesker mer enn de fleste andre mennesker, ønsker mer å vite hvem vi er, og få en bekreftelse på det. Vi søker kan hende også mer svar på hva livet dreier seg om. Dessverre har vi en tendens til å leve mer i fortiden, sågar i fremtiden, enn i nuet. Men som nykter alkoholiker har jeg blitt bedre på å være tilstede her og nå, som en følge av å praktisere En- dag- av- gangen- prinsippet.

Vi som har en form for avhengighet er følelsesmennesker opp og i mente, og tyr til midler for å enten flykte fra dem, forsterke dem eller i et forsøk på å få dem til å gå bort. Men ganske så sikkert kommer de tilbake, oftest med sterkere styrke. Det kan jeg skrive under på, som måtte ha alkohol for å klare av alle følelsesmessige kromspring og påfølgende tankekjør. Nå som edru flykter jeg ikke fra dem lenger, snarere velger jeg å være i dem, til og med oppsøke situasjoner som kan sette emosjoner og tankene i sving.

Ja, jeg er en tenker, en som filosofere en del. Jeg kan gruble over livet jeg har levd, det jeg lever og det som kommer i fremtiden. Jeg stiller spørsmål som for eksempel om dette livet er forutbestemt. Er jeg satt inn i et system med universelle rettferdigheter og kjærlighet, eller er alt opp til meg?

Det er mye mellom himmel og jord jeg ikke forstår, og sikkert ikke får svar på heller. Men tidligere i min tilfriskning opplevde jeg noe, og følte det så sterkt, nesten euforisk, gjennom et uforklarlig sterkt lys, som et glimt av det absolutte. Jeg kunne identifisere meg i det store hele. Som en åpenbaringen, hvor jeg sto i lyset, midt i kosmos…
Jeg fikk en følelse av å være gal, for sannelig hadde jeg ikke hatt flere tilnærmet like opplevelser da jeg drakk. Selv om disse små glimtene den gangen var deformert og forsvant inn i tåken igjen, skapt av alkoholen. Nå derimot var det ikke alkoholen som fremkalte kjemisk, åndelig og følelsesmessig forvirring. Jeg var ikke bare promillefri, men edru. Klinkende klar i toppen og kroppen.

Jeg er ikke en sterkt troende, men jeg ber til min Gud, hvor enn hen er, og ikke så famlende som da jeg i alkoholrus forsøkte å få kontakt med en høyere makt. Jeg ser, eller har erfart at jeg faktisk får bistand fra noen når jeg virkelig tror. Når jeg gir slipp på det uvesentlige sitter jeg igjen med min egen eksistens og hvordan jeg best ivaretar meg selv og mitt liv gjennom egenkjærlighet.

Egenkjærlighet, kjærlighet til meg selv, og hvordan spre den til omverdenen. For jeg vil jo ikke ha alt selv. Jeg vil gi av meg selv, gi det jeg har overskudd av, altså kjærlighet. Så jeg filosoferer videre… Om hjertet, symbolet på nettopp kjærlighet. Hvorfor det har fått sin form? I talespråk og tekst representerer hjertet dype og ekte følelser. Det kan i billedlig forstand være tungt, hardt, kaldt og lukket, lett, varmt, åpent, reint og stort, det kan brenne, skjelve, bli formørket, gå istykker og så videre. Jeg kan assosiere hjerteformen med omtanke, samhold og fellesskap. Alt det gode samles i hver sin sirkel øverst, de forenes og “renner” ut til andre i spissen nederst. To visuelle sirkler over en visuell trekant…

Nå måtte jeg google litt, og fant noen interessante forklaringer:
Hjertet har siden oldtiden blitt betraktet som sentrum for livsfunksjonene og sete for følelser, sinnstilstander og andre egenskaper som vi i dag tilskriver hjernen. I Middelalderen gjaldt hjertet nemlig som sete for alt liv i mennesket, både kroppslig og sjelelig. I Bibelen tolkes hjertet som det innerste i mennesket, dets sjel eller sanne jeg eller personlighet. Det ytre og det indre stilles opp overfor hverandre. Jeg vil da føye til at dette “bilde” kan dreie seg om øvre del av hjerteformen, to sirkler som glir inn i hverandre, slik jeg ser det. Jeg kan videre se for meg at dette renner ut til omverdenen, gjennom spissformen nederst, som igjen kan være en trekant, som igjen kan symbolisere forenelighet.

Ja, der gikk morgengryen over i dag, og av hele mitt hjerte ønsker jeg at den blir god, for oss alle. For jeg bryr meg om andre, så jeg håper og ønsker, selv om det er risikofylt. Likevel tar jeg den risken, for med tiden har jeg lært at det ikke er tilstrekkelig å unngå et eventuelt svik eller skuffelse. Jeg vil jo gjerne ha et rikt og spennende liv med glede såvel som sorg. Og jeg er villig til å tro at det finnes gleder i våre liv, selv om det kan være krevende for mange, for oss alle nå og da…

Noen ganger kan det gi en følelse av utmattelse å gå rundt å søke gleder. Men dersom jeg ikke har gjort plass i hjertet mitt til de gode tidene kjenner jeg dem kanskje ikke igjen når de virkelig kommer…

Rart hva som går gjennom hjernen en tidlig morgen… Og ser vi nøye etter, og legger godviljen til, har også hjernen form som et hjerte… Derfor sier hjernen min meg at jeg skal være god og kjærlig, helt enkelt ærlig med meg selv, så drypper det godhet på mennesker rundt meg også. Ta imot hjertet jeg skjenker dere ❤️