KLOK AV SKADE…

… Finner jeg den rette nøkkelen

Det sies at vi blir klok av skade, at når vi har feilet begår vi ikke samme feilen en gang til. Det stemmer ikke helt for min sin del.

Jeg forsøker å unngå å gjenta mine feil, de feiltrinnene jeg selv blir klar over at jeg begår, og det er jo ikke alltid jeg gjør, at jeg erkjenner at det var et mislykket forsøk. Jeg sier det vertfall ikke høyt.

Jeg kan sette opp strenge regler og krav til meg selv i forhold til hva jeg skal gjøre, mine holdninger og handlinger, og selv om jeg har lært av erfaring, kan jeg ikke planlegge for hver situasjon som kanskje kommer til å inntreffe i fremtiden.

Jeg begrenser meg selv når jeg prøver å unngå å gjøre feil. Faktisk dømmer jeg meg selv til nettopp å feile fordi denne tankegangen begrenser mitt handlingsrom. I tillegg kan jeg tenke at dette får jeg ikke til, så jeg lar det være i stedet for å ha et åpent sinn og se hva som skjer.

Jeg vet hva jeg har klart, jeg er jo her jeg er i dag fordi jeg gikk ut i det ukjente landskapet. Gikk fra det vonde og utrygge livet med alkoholmisbruk, som likevel var det trygge, hvor jeg visste hva jeg fikk, til det ukjente og uforutsette edrue livet. Det er jeg så inderlig glad for.

Jeg forandres stadig, så jeg behøver å kvitte meg med alle de gamle idéene som jeg innrømmer ikke lenger virker for meg. Selv om de kan fungere for andre, trenger de ikke fungere for meg, og etter utallige forsøk, er det hensiktsmessig å endre strategi, om bare en liten detalj. Om jeg blir for fiksert på en måte å gjøre ting på, en måte å håndtere livet på, kan jeg ikke innrette meg til alle de forskjellige forandringer som skjer i og rundt meg. Da blir jeg også mye mer stresset og anspent og da får jeg ikke noe godt resultat.

Hver gang jeg har et åpent sinnelag møter jeg ikke så mye motstand eller motgang. Fra tid til annen møter jeg også på mennesker som har et like til tankesett, eller til og med en fleksibel tankegang. Det kan jo slumpe til at jeg kan plukke opp noen av deres erfaringer. Kanskje kan jeg gi dem noe. Ja, vi kan faktisk hjelpe hverandre å bli mer klarsynte.

I dag har jeg tenkt, ettersom jeg har vokst, det konstaterer jeg, skal jeg fortsette med å lære nye ting ved å erstatte gamle vaner med nye. I dag kan det faktisk hende at idéer jeg har forkastet kan passe bedre nå. Jeg ser ting annerledes, så det er godt mulig. For eksempel kan jeg ønske innformasjonsfloden velkommen, alt det som er mitt byggemateriale i arbeidet for å bli mer og mer meg selv.

Helen Keller sa: Å møte forandringer og å opptre som frie vesener i ødets nærvær er en uovervinnelig styrke. Jeg har vel den styrken i meg, når jeg ser nærmere etter.

Jeg skal ikke forandre verden. Jeg vil bare bli en bedre utgave av meg selv. Og kanskje vil jeg da også se at verden er bedre enn sitt rykte… For jeg, som de fleste, ser ikke verden slik den egentlig er. Vi ser den slik vi er, og gjennom våre øyne. Jeg skal pusse vinduene mine i dag jeg…

God helg, med disse ordene jeg låner fra en kjær følger: “Jeg er GOD NOK slik jeg er. Jeg trenger ikke flikkes på, beskjæres… Jeg skal bare la det gode i meg vokse seg større. Utrolig hva en ser ved å rette blikket innover uten å bruke pekefinger og fordømmelse som kart” . Flott sagt, ikke sant, og dette gjelder for DEG også. “Vi har fått ett sett med nøkler hver av oss”. Det sa hun også, og jeg takker for påminnelsene.