Kjenner på en slags nervøs spenning. Jeg og alle bekymringene, for mennesker jeg er glad i, men jeg er nok ikke unik i så måte.
Bekymrer meg mye unødig, og enkelte ganger kan forutinntatthet om det verste slå meg ut. Lager meg scenarioer. Hva vil skje? Hvordan blir vår fremtid nå?
Tankespinn; skulle vært der… Blir det gitt noen svar? Stilles de rette spørsmålene slik at de rette undesøkelser blir tatt? Jeg kan ikke kontrollere, bare gå å vente i usikkerhet.
Tvangsmessige granskninger rettet mot feil hold hindrer meg i å kjenne på sinnsro. I stedet skulle jeg tenke; hva er min egentlige rolle i dette? Være et medmenneske!
I etterkant skal jeg være der med min omtanke og forståelse. Ikke uroe mer med min nervøsitet. Ikke være spiren til konflikt – godta at vi helt enkelt har ulike oppfatninger.
Det er ikke mitt ansvar å dokumentere hver hendelse. Kan hende er allting helt som det skal. Gi slipp på ubehagelige følelser – maktesløsheten.
Sjelen vokser av det den mates med. Svarene om meg og mine tanker ligger inni meg. For å finne svaret om hva andre trenger, finner jeg bare ved å spørre dem.
Er jeg tilstede nok, for meg selv? Oksygenmaske på først… Visjoner, har jeg evne til god beregning både når det gjelder den nære og den fjerne fremtid.
Er det kjetteri å ha visjoner? Glemmer jeg En-dag-av-gangen-prinsippet? Dette prinsippet går faktisk på vårt følelsesmessige og mentale liv, gjør det ikke?
Betyr det ikke ganske enkelt, og først og fremst at vi ikke skal gremmes over fortiden, og heller ikke dagdrømme lengselsfullt om fremtiden? Det er min forståelse…
Drømme og fantasere kan jeg, om bare for å ha et fristed. Virkelighetsdrømmer skal være for å realiseres. Blir drømmene knust i dag? Nye drømmer kan drømmes, og oppfylles.
Jeg kan ikke overlate planleggingen av morgendagen til en enfoldig idé. Da ligger jeg tynt an. Selvfølgelig har jeg lov til å feilberegne, og det er vel bedre enn å ikke ha tenkt i det hele tatt…
Så jeg vil fortsette med å ha visjoner – for oss! Jeg skal være en håpsbærer, om det så er for oss begge for en tid. Det blir bra!
——–
Selv om det var mørke og faretruende skyer i går kveld, trenger ikke dagen i dag bli like dann…

God onsdag til alle – og ta ikke sorgene på forskudd. Det handler om TRO – HÅP og KJÆRLIGHET!
