Når jeg skriver gir jeg meg selv en stemme, en tilbakemelding til meg selv først og fremst …
Det å skrive for meg er viktig. Ikke bare for å formidle noe, men det er forløsende både i forhold til indre uro, smerte og ubehag. Det er påvist at det lindrer fysiske og psykiske problemer.
Skriveterapi er en fin måte å hjelpe meg selv på å flytte fokus eller vie noe mer oppmerksomhet. På dager jeg føler meg litt utenfor, trist og lei ser jeg at når jeg begynner å skrive, enten det omhandler dagsformen min eller noe annet jeg ønsker å dele, så slipper tristheten taket i takt med skrivingen.
Studier viser faktisk at vi kan skrive oss gjennom og ut av sorg, depresjon, angst, stress, dårlig selvbilde aggresjon og søvnproblemer. Til og med smerter i kroppen. Sistnevnte henger sammen med at når jeg gir smerten oppmerksomhet, blir den mildere, tro det eller ei. Og det samme gjelder når jeg gir følelsene rundt ubehagelige opplevelser. De minsker i styrke.
Når jeg skribler i vei kjenner jeg nærmere etter og bearbeider dette samtidig. Det er jo slik at før jeg kan få det bedre, må jeg gjennom det som er vondt.
Å skrive handler mye om å sette ord på følelser og tanker og hva jeg kjenner i kropp og sjel. Noen ganger bare rabler jeg ned, ikke for noen andre enn meg selv. Etterpå kjenner jeg på mer velvære, både psykisk og fysisk.
Selv om mye blir delt med dere følgere handler det mest om å hjelpe meg selv. Om å bli klokere på meg selv. Om å orke å stå i det som er vondt og vanskelig. Jeg har “øvd” meg i mange år nå. Men det handler ikke om å prestere. Snarere tvert om.
Som forskningen sier oppnår jeg de beste resultatene når jeg skriver for hånd. Da aktiviteter jeg flere områder i hjernen. Så, prøv du også, skriv i vei, for din egen del. Kanskje lærer du deg selv bedre å kjenne
