En dag av gangen

Du vet hvor flinke vi er til å rasjonalisere. Hvis vi, for oss selv, helt og fullt forsvarer en sprekk, vil våre tendenser til å rasjonalisere nokså sikkert forsvare en til, kanskje med en annen type unnskyldninger. Et forsvar fører til et annet, og snart er vi tilbake på flaska på heltid. (Som Bill ser det s.196)

Kommenterer ikke denne noe mer, den sier sitt, men for meg er det viktig å ta en dag av gangen for å overhode ha noen som helst mulighet til å ikke gå tilbake til gamle vaner og tankesett.

Her forleden natt hadde jeg en drøm, eller et mareritt vil jeg si, som var helt forferdelig. Jeg var på fest, en skikkelig fyllefest, der det ikke manglet noe av noe slag. Jeg slo ut håret, danset på bordet, flørtet og skålte med gud og hver mann og etterpå forlot jeg stedet med en ukjent mann. Så våkner jeg og vet ikke min arme råd med det samme. Min første tanke var: Drømte jeg? Snur meg forsiktig til siden for å se hvem jeg delte seng med. Heldig vis, der lå min samboer. Phuu! Jeg var utslitt, klam og svett. Akkurat som når jeg var fyllesjuk. Lettelsen sprer seg, det var bare en drøm. Tenk så deilig å slippe dette hver bidige morgen. Jeg er så takknemlig!

Det var langt i fra hver morgen, når jeg omsider våknet, at jeg husket hva som hadde skjedd dagen eller natten i forveien. Black-out, der situasjoner og hendelser er delvis eller helt borte fra hukommelsen, er ofte et kjent og tilbakevendende symptom på at alkoholen virkelig har tatt tak i en persons liv, og jeg var intet unntak. Det gikk med noen minutters tenketid på å prøve å huske hva jeg egentlig hadde fortatt med det siste døgnet. Sjekke mobil, sjekke PC, se på klærne, se meg i speilet (om jeg turte), utspørre venner, kjente og samboer, men uten å la det virke påfallende at jeg fisket etter å få et virkelighetsbilde av gårdagen. Et svare strev og bruk av ressurser som var med på å lage en ny situasjon for å begynne å drikke. «Nei dette må jeg glemme, få det ut av hodet mitt». Så jeg drakk på det – skammen og skyldfølelsen.

For så vidt er det fint med slike drømmer. De minner meg på hvordan det var. Får meg til å tenke på konsekvensene som kommer dersom jeg tar den eventuelle drinken, som jeg plutselig kunne få lyst på når jeg så at naboen satt og koste seg ute på verandaen. Det er da jeg tenker hele tanken ut; hvor jeg ser meg selv på puben, ravende på veien, i sengen med en mann jeg aldri har sett før, står i grøfta og spyr, i en glattcelle eller i en sykebil på vei til sykehuset. Denne tanken må jeg kanskje mane frem, tørre å tenke, fordi at slik vil det bli om jeg ikke tar mine forholdsregler; å ta en dag av gangen. Noen ganger, om jeg virkelig får et russug, må jeg konsentrere meg om bare timer eller minutter om gangen. «I den neste timen skal jeg ikke drikke». Og det virker, virkelig.

I dag har jeg vært på kurs om konflikthåndtering, som jeg ikke skal gå nærmere inn på, men det minnet meg på mitt sinne og alle konfliktene jeg laget når jeg drakk, av den minste filleting. (mrk. I går når dette leses). Jeg må være varsom for å ikke miste besinnelsen. Få mennesker har vel oftere båret nag til andre enn oss alkoholikere. Et irritasjonsmoment som skaper et temperamentsutbrudd kan ødelegge hele dagen. Jeg for min del hadde problemer med å sjeldne på berettiget eller uberettiget harme. Var jeg sinna, så var jeg sinna, og sinne var alltid på sin plass, slik jeg så det. Dette er tørr-rangel som kan trigge og dermed føre meg tilbake til flasken, om jeg ikke er klar over det. Så om jeg kjenner at jeg lar meg irritere av noe eller noen, så må jeg være på vakt. Det er mitt ansvar, mitt sinne, ikke noen andres. Det er altså jeg som lar meg ergre over andres ubevisste handlinger. Nok en gang må jeg stoppe opp, ta en pause i noen sekunder, kanskje re-starte dagen, for det kan jeg gjøre når jeg vil. Jeg synes dette er så flott; jeg kan starte dagen igjen og igjen, når jeg føler for det, når noe blir vanskelig, når jeg trenger en påminnelse om hvem jeg egentlig er…

Så en ting til. Om du tror at jeg kan ta meg en sovepille eller smertestillende i ny og ne, så tar du feil. Mulig noen kan, men ikke jeg. Jeg våger simpelthen ikke. Erfaringer viser at selv piller kan sette i gang rustanker, trigge til å ville ha noe sterkere, ta flere og sterkere piller, og til og med begynne å drikke igjen. Piller er tørr rus for meg. Jeg ønsker ikke å miste kontrollen. For meg blir dette bare en utsettelse av et eventuelt problem. Piller for søvnløshet, piller for uro og piller for smerter av alle slag kurer jo ikke, bare utsetter, demper og legger lokk på følelsene, akkurat som alkoholen. Nei takk! Tar meg en tur i skogen i stedet.

Jeg har, bank i bordet, sjelden slike rustanker eller drømmer for den saks skyld, men jeg tar fortsatt bare EN DAG AV GANGEN. Jeg vil på ingen måte tilbake til slik drømmen var, som kan bli en realitet om jeg ikke tenker og handler; bare for i dag skal jeg ikke drikke, men i morgen kan jeg ta en ordentlig fyllekule… I morgon, i morgon, men ikkje i dag…