Faktaopplysninger

Det har vært, og er viktig for meg å opparbeide meg mer kunnskap rundt det å være alkoholiker. Ikke minst for å få mer forståelse av sykdommen og for å stille sterkere til å ikke ta et tilbakefall, en såkalt sprekk. Har lyst til å dele noe av dette med dere. Tørre fakta kanskje, men noe kan man dessverre ikke lukke øynene til hvor “kjedelig” det enn er.

Avhengighet

Avhengighet kan forstås som et atferdsmessig syndrom, der selvkontroll og overdreven bruk av rusmidler vektlegges til tross for kunnskap, erfaringer og negative konsekvenser. Det er en kronisk tilbakevendende lidelse. (Bramness, 2015). Avhengighet defineres som et spekter av fysiologiske, atferdsmessige og kognitive fenomener der bruken av en substans får en mye høyere vektlegging for en person enn annen atferd som de tidligere vektla. (Thommesen, 2012). Det er en psykologisk avhengighet, der en sterk trang til å innta stoffet er gjeldende. Dernest den fysiologiske avhengigheten, det vil si abstinensene, som er kroppens reaksjoner når stoffet blir redusert. Så er det toleransen som er et tegn på at dosen må økes for å oppnå samme virkning som før. I tillegg kommer trangen til å innta rusmidler til tross for skadevirkninger, viktige oppgaver opphører eller reduseres og et bruksmønster som går utover en selv, familie, nettverk, jobb og andre aktiviteter. (Fekjær, 2016).

Misbruk

Misbruk kan forklares med helseskadelig bruk av en substans, som alkohol eller narkotika. En person som for eksempel har et dysfunksjonelt mønster, svikter sine plikter og ansvar, kommer ofte opp i konflikter og er til fysisk fare for seg selv og andre over tid er en misbruker. Personen har i tillegg rustrang og abstinenser. (Helsedirektoratet, 2011). De som misbruker rusmidler har ikke lenger kontrollen over sitt liv og sine daglige gjøremål, og for noen er terskelen for hva de anser som misbruk lavere enn for andre. (Weihe, 2004).

Pårørende

Ofte er pårørende selv ikke i stand til å mestre sitt liv på grunn av frustrasjon, gjentatte nederlag, fortvilelse og sorg over et familiemedlems lang tids rusmisbruk. Avvisning, løgner og negativ atferd gjør at de har påtatt seg mye skyld og skam. Det er viktig å påpeke at ingen av de pårørende rundt rusmisbrukeren kan lastes for de valgene den som ruser seg tar. De kan være viktig støttespiller, men deres egne behov må ikke glemmes. (Bøckmann, 2014). Det er av stor betydning at de også får snakket om og bearbeidet sine egne problemer rundt det å ha en person som har ruset seg og stadig sviktet. (Killèn & Olofsson, 2011).

Endringer i hverdagen

 Mange av rusmisbrukerne har hatt en barndom uten mange gleder.  Da er det viktig å dyrke gleden og gjøre ting kun fordi det er gøy, lære seg å sette pris på de små tingene igjen. Derfor må mange lære seg å komme i kontakt med sine følelser, som for mange kan være skremmende. De mange vonde og vanskelige følelsene har rusen lagt et lokk på. Mindfullness og meditasjon kan være gode metoder for å lære seg å åpne opp igjen og kjenne på disse følelsene på nytt. (Skårderud & Sommerfeldt, 2013).

Det er også viktig å ha og kjenne på et fellesskap hvor hver enkelt er unik og verdifull. Som mennesker må vi alle lære oss samspill med andre personer, som ikke har vært naturlig å praktisere i rusmisbrukerens liv. De skal finne det positive i hverdagen igjen, opprettholde motivasjonen og ikke minst mestre ulike små eller store oppgaver. Som en del av dette er det viktig å komme i gang med ulike hverdagslige gjøremål, som for eksempel renhold og tilrettelegging av måltider. Det er viktig å gjenopprette rutiner og døgnrytmen. (Gråwe, Espeland, & Holter, 2009). Mange finner også nytte og stor hjelp av å delta på ukentlige AA eller NA møter, der ikke bare felleskapet står i sentrum, men også det å se og lære av andre rusmisbrukere, de som selv vet hvordan det var. De deler om sin måte og håndtere og å utsette sine russug på ved å ta en dag av gangen.

Min hverdag

Så langt det lar seg gjøre gjennomfører jeg overnevnte tiltak. Rutiner er det som for meg har blitt et must, og når de blir rokert på, kjenner jeg på mer uro, noe som mangler. Jeg starter alltid dagen med en liten morgenstund, hvor jeg tenner lys og sender gode, varme tanker til alle de som har det vondt og vanskelig. Jeg leser Daglige refleksjoner, hvorpå jeg selv reflekterer over min dag og lager meg en plan for dagen. Kanskje blir det ikke alltid slik jeg ønsker, men da kan jeg stoppe opp, ta en revurdering, “gå en annen vei”, starte på nytt og tenke så positivt som mulig. Min dag blir slik jeg vil at den skal bli. Dagen avsluttes med takknemlighet og tilbakeblikk på dagens gjøremål: Har jeg tatt gale valg, gjort noen urett, hatt egoistiske tanker som har påvirket mitt handlingsmønster, og har jeg skuffet meg selv eller andre. Noe kan jeg rette opp i der og da, men noe må bli med inn i morgendagen, tas med som erfaring og de personene jeg eventuelt har såret bør jeg så raskt som mulig kontakte og gjøre godt igjen for. Jeg kommer lengst med å være ydmyk, ved å ha et åpent sinn, utvise (kj)ærlighet og ha villighet til utvikling. En dag av gangen, og jeg starter i dag…


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s