Oppskriften på et godt liv

– finnes den?

I dag har jeg tenkt å bake, lage noe godt til kaffen. Jeg liker egentlig å bake, men resultatet har ofte blitt så som så. Når andre skryter av sine fantastiske, flotte og gode boller eller sin nydelige og smakfulle sjokoladekake, så holder jeg som regel munn, og ønsker at mine bakverk kunne bli like fine. Heldigvis har jeg blitt bedre, og mye av det jeg lager blir faktisk ganske så godt. Hva var det så jeg gjorde galt?

Kanskje manglet jeg kunnskap, at jeg ikke kjente til de rette triksene eller hadde den rette oppskriften. Mulig var det også fordi jeg hadde hastverk, at jeg ikke eltet bolledeigen nok, at jeg blandet egg og sukker for lite, eller rett og slett tok for mye av noe. Eller var det fordi jeg tok det på slump.

Jeg burde sikkert ha snakket med og spurt en som virkelig hadde peiling på å bake. En spør liksom ikke en maler for å få vite hvordan få til det beste sukkerbrødet. Selvfølgelig kan en ha flaks, at maleren også var en flink baker, men det er vel mer tilfeldigheter, og det skaper dessuten usikkerhet; blir dette noe bra? Kanskje var han like useriøs og akkurat like «ikke så nøye» som meg. Kunne kanskje se det litt på alle sørgerennene når han malte også. Blir sjelden bra når en tar ting på slumpen eller alltid skal eksperimentere, at man «tager hva man haver» og tenker; det blir slik det blir, blir sikkert greit.

Skal vi se, jeg har ikke hvetemel, så rugmel går sikkert like fint i en bløtkakebunn. Selvsagt blir det ikke bra. Blir ikke like bra å erstatte melk med vann i enkelte kaker. Mulig de kan brukes til noe, men smaken blir nok redusert og ikke særlig fristende. Det hjelper som regel aldri å erstatte noe med noe annet å tro at resultatet blir det samme. Ofte kan det gå riktig så galt når en «smeller sammen» en sjokoladekake i siste liten, rett før gjestene skal ankomme, og selv om den ser aldri så fin ut når den settes inn i ovnen, kan den være alt annet når den tas ut. Enten rå inni, eller svartbrent utenpå. Som oftest ser en ikke sitt hastverksarbeid før kaken skal deles opp for servering, men noe av det dårlige resultatet kan en ha pynte litt på, selv om all verdens sjokoladekrem, geletopper og strøssel ikke kan skjule smaken av en usedvanlig, eller sedvanlig dårlig sjokoladekake. Kanskje har gjestene smakt på bakverket ditt gjentatte ganger før, og venter med gru på hva som venter dem nå. Enten forteller de deg at konditoryrket ikke er noe å satse på, eller de sier at dette var interessant, eller de later som ingen ting og tier.

Nei, det beste er å følge en oppskrift, helst en oppskrift andre har brukt før med gode resultater. Det er lurt å lytte til de som pleier å bake og som sjelden mislykkes. Det beste er å følge resepten slavisk, at står det en halv kilo hvetemel, så tar en ikke en kilo eller bruker rugmel i stedet. Selv små feiltrinn kan få store konsekvenser. Om jeg tror at en ekstra «dæsj» med sukker eller smør gjør susen, så gjør det ikke det. Bollene blir som regel veldig så tunge og litt for søte. Det lønner seg altså å følge de prosedyrene som er utprøvd av andre, den planen som gir det beste resultatet. Men det beste hadde vært om en innså at dette klarer jeg ikke, at jeg rett og slett trengte å overlate alt til noen andre som kunne og visste bedre, at jeg trengte hjelp og bistand.

Slik er det også når det gjelder å bli edru. Det fungerte dårlig å gjøre det på min måte, med hastverk og ubesluttsomhet, med unnasluntring og erstatningsmanøvrer. Er ettersmaken dårlig, at jeg får en bismak, vet jeg at jeg ikke har gjort det ordentlig. Jeg trenger å finne en ny oppskrift, en jeg ikke alltid mislykkes med så lenge jeg følger den ordrett. Gjør jeg en feil, etterfølges den gjerne av en ny, det blir en kjedereaksjon som i verstefall kan være vanskelig å rette opp. Jeg har derfor sett nødvendigheten av å lytte til andre, følge deres plan, om ikke alltid med samme porsjon, så tilnærmet lik. Jeg har innsett og erkjent at det hjelper lite å erstatte for eksempel sprit med vin eller spise litt før jeg starter på dagens drikkerunde. Jeg har fått erfaringer som forteller meg at jeg kan ikke innta noe som helst alkohol. Jeg har lært meg at de rette fagfolkene er de som selv har erfart og lært av sine feil, de som selv har fått bløtkaken mitt i tryne etter nok en gang å ha trodd at alt ordner seg hvis bare en endrer litt på oppskriften. Jeg trodde det var bedre å sitte hjemme å drikke og tenke at her er det ingen som ser meg, ser alle de feilene jeg gjør. Her ser ingen hvilken oppskrift jeg følger og ingen får smake noe av resultatet heller. Så feil tok jeg. Alle mine nærmeste fikk en dose av mitt «bakverk» hver dag. De kjente på hvor vondt det smakte, selv om det var bare en liten bit av den store, hele kaken.

Jeg vet at jeg trenger å lytte til «fagfolkene», de som har laget den beste oppskriften og ikke tar det på en slump. Jeg vet at skulle jeg mislykkes med standard prosedyren, er det lurt å se på hvilke feil jeg gjorde, rette de opp ved neste forsøk og fortsett med den uten å gi opp. En dag vil kaken bli virkelig god og smakfull, en som alle vil like og ha en del av. Jeg vet at tar jeg en sprekk er det fordi jeg gikk utenom planen, jeg fulgte ikke med i kokketimen. Her kan jeg ikke gjøre noe stykkevis og delt, men følge alle trinnene i prosessen. Hopper jeg over noen, eller tar for lite av noe blir det ikke et godt resultat. Og skulle jeg være så løssluppen at jeg fant på å åpne en flaske med vin, og til og med drikke av den når jeg skulle prøvesmake på “bakverket” mitt, så er jeg raskt tilbake til der jeg var da jeg alltid tok litt for mye av de ingrediensene jeg egentlig ikke skulle ha noe av.

Jeg har faktisk blitt en bedre baker i dag. Det er nok fordi jeg er edru når jeg baker, men også fordi jeg følger oppskriften. Jeg ser mine begrensinger til og med. Noe lar jeg være, det jeg vet jeg ikke klarer, og det er greit å ikke være ekspert på sjokoladekake. Jeg ser og lærer av egne og andres feil. Jeg vet at så lenge jeg gjør det som står beskrevet, det som er anbefalt, så vil resultatet bli riktig så bra.

Ja da var det bare å sette i gang med å bake. Blir kaffehorn i dag, for det kan jeg, men selv om jeg har oversikten oppe i hodet, jeg vet hva jeg trenger, tar jeg en titt på oppskriften for sikkerhets skyld. Nei, best å bruke de metodene jeg vet virker. Jeg vil jo gjerne at ikke bare jeg selv skal like det jeg lager.

Så, ja det finnes gode oppskrifter på et godt, vertfall bedre liv. Og mitt råd er; lytte, se og lære av andre, de virkelig gode «bakerne», de som har den oppskriften som passer for ditt formål, for å lage akkurat den kaken du alltid skulle ønske at du klarte… Men du må lage den selv!