Nå er det nok…

Nå er det nok! Er så lei av snøen, selv om den gjør at det blir lysere ute, men det greier seg nå. For hver gang jeg har måket av balkongen, så starter det på nytt, det bare laver ned, igjen…, men regn vil jeg heller ikke ha.

Jeg ser fram til våren, snøsmelting, sol og varmere dager. Jeg ser fram til å begynne og pusle ute på hageflekken min igjen. Det er terapi i å «rote» i jorda for meg, så ulike blomster -og plantefrø, se at det starter å spire og gro etter en lang vinter i dvale. Vinteren er en tid hvor mange kanskje «ligger i dvale». Jeg for eksempel er mindre ute, og det er synd og skam. Nei, jeg skal ikke skamme meg mer, det har jeg lovet meg selv, men det er dumt av meg å ikke bruke området rundt her til mer turgåing enn det jeg gjør. Det er fantastiske muligheter, flott natur og skjønne omgivelser. Jeg går jo en del, men mest på dager med fint vær. Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær! Nå har jeg også fått en god unnskyldning for å komme meg mer ut også, nå når legen har gitt meg «resept» på å mosjonere mer for å få ned blodsukkeret.  

Ja, så var det det med blomster og grønne fingre. Jeg blir i godt humør av å pleie plantene mine. De trenger stell og omsorg slik vi mennesker gjør. Det trengs å luke bort ugress inn imellom, og i mitt liv må jeg også ta bort de tingene som ikke skaper grobunn for ny vekst, det som hindrer meg i å utfolde meg ordentlig. Jeg har tatt bort alkoholen, det meste av røyken og nå skal sukkeret reduseres, om ikke helt bort – det klarer jeg vel ikke, eller? Det er bare et spørsmål om villighet. Vil jeg ha det bedre?

Planter trenger tilskudd av næring, vann og sollys. Det samme gjelder for meg. Jeg må tilføre kroppen min det som er bra og nyttig for den, både av mat, vann, bevegelse og kunnskap. Det henger i sammen, det fysiske og psykiske, så jeg må pleie begge delene for å få et helhetlig, godt liv. En sunn sjel i et sunt legeme – er det ikke det det heter? Jeg trenger å gjøre noe som gir meg gleder, noe jeg føler jeg mestrer og som skaper kreativitet og utfoldelse. Jeg har behov for både å bruke kroppen og alle sansene mine.

Jeg vokser på å se at jeg klarer å håndtere alle eventuelle problemer som dukker opp, men nå finnes det ikke problemer, bare muligheter, og de er det faktisk mange av. Så jeg ser fram til å gi plantene mine nye muligheter til å vokse seg store og fine og få mange flotte blomster til glede for meg og mine naboer. Det er en stor glede å gjøre andre glade og tilfreds. Da kjenner jeg meg mye bedre til sinns selv. Så jeg har tenkt at i dag skal jeg hjelpe våren litt på gang, hjelpe det mentale i meg også, og hva passer vel bedre enn å finne frem frøposene mine og så noen frø inne, sette dem i vinduskarmen, slik at jeg kan se på dem i påvente av at den virkelige våren kommer.

Ja, snart kommer våren for fullt, og etter det sommeren, om noen måneder, og jeg gleder meg slik. Ser fram til å rusle ned på stranden, sette meg på en sten eller legge meg på det solvarme svaberget, se utover sjøen, lytte til måkeskrikene for så å kaste meg ut i vannet og legge på svøm. Godt jeg kan drømme meg bort på slike snøtunge dager, men jeg er da edru, og takknemlig for det. Ja, jeg er heldig, som fant tilbake til livet, at jeg kan drømme og fantasere, men jeg må huske på at det er kun på dagen i dag jeg kan leve…

Bak skyene er himmelen alltid blå!