Hva er det med legestanden?

Tør du la være å bry deg?

Jeg leser og hører så mangt. Her forleden dag fikk jeg servert en hårreisende historie, kanskje ikke unik av sitt slag, men den fikk meg engasjert, og sint! Det kunne ha vært meg, kanskje din nabo, din mor, din venn eller kanskje deg selv…

Mulig er det fordi jeg selv har vært, og er alkoholiker, at de tror jeg kan hjelpe, men hvordan kan jeg hjelpe, selv med mine egenerfaringer, når jeg ikke kjenner personen og dens historie godt nok. Kanskje vil “hun” ikke ha hjelp heller, og da kan ingen gjøre noe, dessverre. Gi noen råd kan jeg, og jeg gjør så godt jeg kan, og håper de når fram, at hun det gjelder tar til fornuft. Men nå ønsker jeg aller mest at legen og psykologen hennes må ta til fornuft.

Og jeg spør, hva er det med fastlegene? Hvilke grep tar de i forhold til at deres pasient har et alkoholproblem, og i tillegg har psykiske og fysiske vanskeligheter? I dette gitte tilfellet må da doktoren se at denne “damen” sliter? At hver gang hun kommer til sine legekonsultasjoner, kanskje månedlig, så har det skjedd kroppslige forandringer. Foruten at hun har begynt å surre litt i hodet sitt, enten på grunn av alkoholen eller på grunn av alderens egne inngrep, som legen bør bekymre seg for, så kan det tenkes at det er en del fallskader på kroppen hennes også. Hva med blodprøvene som tas? Eller er hun fortsatt så “flink” til å lure både seg selv og legen med at hun avsluttet vindrikkingen kvelden før noen timer tidligere enn normalt for å unngå utslag på prøvene? Bør ikke legene være trent på å se etter faresignaler hos sin pasient med tanke på rusmiddelavhengighet? Ja, jeg spør!?

Sansynligvis har hun gått og slitt med psykiske problemer over tid, og sikkert drevet en del med selvmedisinering, hva vet jeg? Har ikke psykologen, den hun også går til jevnlig, noe ansvar i forhold til å skrive ut resepter på «lykkepiller» uten å spørre om hennes forhold til alkohol? Skal det være slik at hun kan proppe i seg tabletter mot nerver og tabletter mot smerter, og på toppen helle inn på vin for å få sove når sovetablettene har sluttet å virke? Det går virkelig ikke an, at leger og helsepersonell skal bidra i så stor grad til at personer får et alvorlig rusproblem, for det er jo det de gjør. Er det for å tjene på andres sykdom, lidelse og nød, for at personen som lider skal komme tilbake å be om mer – og det er jo mer penger i kassa på legene? Ja, jeg bare spør og spør, for jeg blir sint!?

Har hun drukket på seg demens eller begynte hun å huske dårlig lenge før? Jeg kan jo bare spekulere. Hvordan er det mulig å alltid skjule all sin glemskhet, at hun glemte å spise i går, at hun falt i dusjen i går, at hun snublet i nok en bordkant og rev med seg døren inn til kjøkkenet, og alle de andre ulykkene som har inntruffet? Ja, jeg spør, igjen…  De som besøker henne kan ikke unngå å se alle hennes blåmerker, så hvordan kan legen? Tar vedkommende aldri en grundig sjekk av pasientene? Det er nå dette med hva pasienten selv vil, pasientloven ja, men går det ikke an “å ta en spansk en”? Jeg vet jo med meg selv, og i forhold til min situasjon og min drikking, at jeg ikke likte å bli konfrontert med at jeg hadde et alkoholproblem. Jeg var flink med mine bortforklaringer: Nei , jeg drikker litt til maten bare, ett til to glass, nei, aldri mer, og bare i helgene. Og det var jo til syvende og sist mitt ansvar, selvfølgelig, at jeg selv måtte erkjenne. Men om en person er fullstendig ute av stand til å se sine egne problemer, da må det vel gå an for legen å gripe inn, til tross for lover, regler, taushetsplikter og pasientens egne rettigheter.

Kvinnen er jo selvfølgelig ensom, ingen tvil om det. Det hjalp jo sikkert ikke at hun førtidspensjonerte seg for noen år tilbake. Det er ofte da problemene starter, når en ikke lenger føler at noen har bruk for deres kompetanse, at en kjenner seg verdiløs og fullstendig helt alene, i all sin ensomhet, med bare flasken som venn. Mulig sluttet hun for å få tid til å drikke mer, at hun ikke lenger orket å skjule sine drikkeproblemer, for det vet jeg også alt om. Kanskje har familien gitt henne opp, om hun har noen, men fastlegen skal IKKE gi henne opp. Han har sine plikter. Er det menneskeverd å gå til grunne av å ta tabletter, som er lovlig tildelte piller, gitt for å døyve angst og smerter, sannsynligvis med opphav i alkoholbruk. Når en attpå til sliter med å avslutte en allerede åpnet vinflaske, så skal en slite med å ikke ha nok smertestillende piller, for toleransegrensen går også opp med inntaket. Det bør uansett ikke være slik at venner, naboer og pårørende må stå på sidelinjen og se på den fryktelige situasjonen uten å kunne gjøre noe, uten makt til å gripe inn.

Når en person, så synlig mister kontrollen over eget liv, at personligheten forandres helt og at den totalt gir blaffen i det mest i hverdagen, bortsett fra å ruse seg, da må det være lov å gripe inn mener jeg. Bruk av tvang skal tas i bruk når en person er til skade for seg selv og andre, og i denne situasjonen er vel kvinnen til stor skade for seg selv, eller?( Psykisk helsevernloven). Jeg bare spør! Hvorfor griper ingen inn? Hvorfor skjer ikke dette? Hvem er det sin feil, sitt ansvar? Ikke alle privatpersoner og lekmenn kjenner til lovverket, men leger burde, og skal gjøre det, og dermed ta oftere grep og finne mulige behandlingstiltak. Alkoholikere ser sjelden lengre enn sin egen nesetipp, om så langt, og mange alkoholikere blir ikke alkoholikere før de er ferdig behandlet, og kommer ut av klinikken og sier: Hei jeg heter Heidi, og jeg er alkoholiker. Et tankekors!

Nei, jeg mener at det skal ikke være mulig, selv om det tydeligvis er det, at noen skal, om nesten dø, før det settes inn tiltak. Så til dere i legestanden, til psykologer og annet helsepersonell, som ser personer på vei ned i avgrunnen fordi dere gir dem piller mot ditt og datt, tror dere hjelper, men lukker øynene for hva som virkelig skjer, for konsekvensene. Disse stakkarene går jo hjem og skyller tablettene ned med et titall glass med den dårligste rødvinen de har råd til, som virker noen få timer før de må ha påfyll, mer – mer – mer. Mer angst, mer smerte, mer piller, mer alkohol… Ja, så se til å åpne øynene, tør å gjøre noe før det er for sent. Har du samvittighet til å holde øynene dine lukket. Jeg bare spør!

Funderte en stund på om jeg skulle skrive om dette og publisere det, så jeg tenkte litt; dette vil kanskje få de det gjelder der ute til å våkne opp. Så jeg måtte bare si det! Dette er så alvorlige overtramp, og det kan forekomme overfor både unge og gamle alkoholikere, men de eldre er kanskje enda mer sårbare og hjelpesløse, om dere forstår hva jeg mener. Selv om det finnes pårørende som sitter med dårlig samvittighet, som ikke når fram med sin hjelp, er det IKKE deres feil at det ikke skjer endringer, at ingen griper inn. Det er alkoholikerens ansvar å be om hjelp, selv om nære relasjoner kan si ifra, så mener jeg det i aller høyeste grad er fastlegens ansvar.

Det kunne vært hvilken som helst alkoholiker og eller rusmisbruker! Legale piller er også rus. Visste du ikke det!? Mange fastleger har et nært og “godt” forhold til sine pasienter, vil hjelpe, være snille, men de gjør bare en situasjon så mye verre!

Noen linker det er verdt å ta en titt på, og den ene minner faktisk mye på historien jeg ble servert, og som jeg velger å dele her, så altså, min er ikke unik, det skjer…

https://tidsskriftet.no/2013/02/kronikk/rusproblemer-hos-eldre

https://rop.no/aktuelt/er-eldre-og-rus-tabu

https://motstoff.no/om-lms/?utm_source=bing&utm_medium=cpc&utm_campaign=Narkotika%20og%20Rusmisbruk&utm_term=rusmisbruk&utm_content=Rus

https://beta.legeforeningen.no/jus-og-arbeidsliv/rettigheter-og-plikter-for-lege-og-pasient/krav-til-faglig-forsvarlighet/#20029

Herunder et punkt som vekket min interesse:

Med “forhold” menes tiltak, rutiner, teknisk utstyr, svikt og mangler i organiseringen av tjenesten, herunder manglende helsepersonell. Det kan også være enkeltpersoner som på bakgrunn av manglende personlige eller faglige kvalifikasjoner er til alvorlig fare for pasienters- og brukeres sikkerhet, for eksempel på grunn av psykiske lidelser, rusmisbruk, manglende oppdatering av faglige kvalifikasjoner eller vilje til å innrette seg etter egne kvalifikasjoner.

Nå gjelder dette kun med hensyn til medarbeidere finner jeg ut ved å lese videre. Hmm? Hva med pasienten? Men hvor melde fra, og hvem skal gjøre det? Tror neppe pasienten det gjelder er i stand til det… Så jeg finner ingen ting om legers ansvar til å bekymre seg, og ta grep angående pasienters rusmisbruk… What?

Kanskje DU vet noe mer, så vær så snill å gi meg et hint. Det hadde jeg satt pris på. Vil jo ikke drive med mangelfulle påstander. Jeg vil bare opplyse og aller mest hjelpe noe til å ta ansvar.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s