Hvis jeg fikk være sola di…

Det er så mange som inspirerer meg til både å skrive og legge ut videoer, og jeg velger å tro at alt dette kan være en inspirasjonskilde til andre, at kanskje du våger litt mer. For de som evner å kjenne seg igjen, se likhetene i det jeg forteller vil jeg si; det er viktig! Vi alkoholikere er unike mennesker hver enkelt av oss, men våre historier er ikke unike. Når vi klarer å se andres problemer, at andre sliter på lik linje med oss selv, er det lettere å finne og se veier ut av det som kan virke uoverkommelig. Andre som har strevd med alkoholens tvang, og som har kommet seg ut av rushelvetet, har så mye å bidra med til andre som fortsatt ikke har funnet den rette veien. Men dersom jeg skulle finne på å tro at min historie er enestående, vil jeg ikke komme noe sted. Da er jeg like selvsentrert som jeg var da jeg drakk. Jeg må se på mine likemenn og kvinner, de som selv har sine erfaringer, de som vet hvordan jeg har det, og har hatt det, da kan jeg løftes opp til nye høyder. Ved å se og lese om hva andre har fått til, og får til, klarer jeg selv å se at jeg faktisk får til ganske mye jeg også, men jeg må ikke bare tro at det jeg sier og gjør er den eneste utveien.

Som alkoholiker, men nå nykter, ønsker jeg å skape engasjement og ikke minst å få andre til å tro på seg selv. Vi er alle ressurser på hver vår måte. Vi trenger bare å høre at vi er verdifulle, se og erfare at vi kan. På tunge dager, når det ser som mørkest ut, på dager som i dag, når tåka ligger tett, er det ikke alltid enkelt å se at det finnes muligheter. Men det er alltids èn mulighet, oftest flere, og tåka letter før eller siden. Vi må bare tørre å se bortenfor tåkehavet, løfte blikket og finne det lille lysglimtet i det fjerne. Bare se, gå ett skritt til, så finner du noe du kan gripe fatt i. Sola skinner, selv om du ikke ser den. Hvis jeg fikk være sola di, så hadde jeg skinnet vær dag for at nettopp du skal ha det lyst nok på din vei.

Jeg tenker at om du er villig til å sette døra litt på gløtt, slippe lysglimtet inn, ønske en venn velkommen inn – en virkelig venn, en som vil deg godt. Ikke alkoholen, den du trodde var din venn, men som var forkledd, en lurendrei som lurte deg opp i stry og ikke ville deg noe godt. En som fikk deg til å stenge døra, dra for gardinene og bare sitte der sammen med «spritvennen» og holde alt og alle andre utenfor. Du har behov for å finne en annen. Kanskje bor det noen rett ved siden av. Kanskje du bare skal tørre å si hei, tørre å møte et blikk, tørre å åpne opp, lytte til den nye vennen og tørre å dele litt av deg selv. For nettopp denne personen har muligens gått veien før, og er villig til å vise deg, være din ledestjerne videre. Kanskje til og med villig til å løfte deg opp, bære deg over de vanskeligste og mest kronglete stedene på veien. Omsider vil du selv se at du klarer å gå deler av veien på egenhånd, og til og med bli en som selv kan vise vei og løfte andre opp.

Jeg vil gjerne løfte deg, bære deg på mine skuldre, for en stund om så er. Løfte deg opp til treets topp, slik at du bedre kan se, se lysglimtet i det fjerne. Om du bare lar meg få lov…

Ser du lyset i det fjerne…

9 thoughts on “Hvis jeg fikk være sola di…

  1. Igjen kjenner jeg meg veldig igjen i det du skriver, men i denne sammenhengen mest tankegangen din. Den var kanskje litt vrien å forstå, men poenget mitt er at jeg selv har lyst å komme i den posisjonen, bare at jeg ikke er der ennå. Kanskje et litt dumt spørsmål, da jeg vet at alkoholisme ( tørrlagt sådan ) er en kronisk sykdom, men du kjenner sikkert til drikkesugene som kommer i uker og måneder etter forrige fyllekule? Hvor lang tid tok det for deg før du på en måte fikk disse litt mer på avstand? Hender det fremdeles at du får “sterke cravings” til å drikke, eller har tiden du har vært edru fått deg litt tilbake til sånn du var FØR alkohol ble et problem, mens jeg samtidig antar at du alltid har garden oppe? Håper du forstod det litt merkelig formulerte spørsmålet mitt. Det lengste jeg har holdt meg, er ca 5 måneder. Dette i løpet av en periode på 16 år. Da følte jeg meg veldig bra, men da jeg sprakk, gikk det ca 3 uker til en diakon fortalte meg at jeg holdt på å sulte i hjel. Han sa at han hadde sett det før, og at det jeg holdt på med nå, var at jeg skylte ut alt av mineraler og vitaminer fra kroppen, og risikerte å bare falle død om. Han hadde vært vitne til en helt identisk hendelse tidligere.

    Man er jo ofte litt likegyldig når man er på fylla, men akkurat den beskjeden trengte igjennom. Jeg har nemlig store problemer med å spise mat når jeg drikker. Det kjennes ut som at mellomgulvet tar fyr hvis jeg svelger ned noe annet enn alkohol. Jeg regner med det er bukspyttkjertelen. Det jeg ikke skjønner, er hvorfor jeg ikke får den brennende følelsen når jeg drikker ren sprit, mens jeg kan få den når jeg tar en spiseskje med mild suppe.

    Like

    1. Takk igjen 🙂 Først til russug. Nå, denne gangen har jeg sjelden russug, og ja, jeg har garden oppe. Jeg tar mine forholdsregler. Oppsøker ikke steder som jeg vet kan trigge, selv om jeg forleden dag fikk en påminner. Jeg vet at sultfølelse trigger, så jeg går sjelden sulten, jeg vet at ensomhet er farlig, så er jeg alene må jeg ha plan for hva gjøre, jeg drar ikke på båttur, for da har jeg ingen retrett, ikke vært på utenlandstur og flydd på disse snart fire årene og det er flere ting jrg passer på. Gå i butikk forbi ølpaller, gå forbi polet etc er ikke noe problem, aldri vært. Går sjelden på fester jeg ikke må på, men da vet de at jeg går når jeg går. Triggere har en inkubasjonstid på min tre dager, dvs at en har vært på steder med feks mye drikking, og alt der og da føles greit, men plutselig kommer den sterke trangen tre dager etter. Verdt å vite. Det hender jeg kan ha fylledrømmer, sjeldnere nå, men jeg blir ikke så redd nå som før. Ellers så har jeg mine daglige ruiner, morgenstund, meditasjon og kontakten med en kraft sterkere enn meg og jeg sier Gud, i den form jeg vil, som kan være treet i skogen eller AA eller en kraft jeg bare føler. Klarer ikke beskrive helt, men kanskje du forstår. Mht mat har jeg alltid “vært flink” til å spise når jeg drakk. Alltid frokost osv, men klart jeg spiste mindre. Jeg erstattet jo mange måltider med alkohol, når jeg var sulten drakk jeg mer og mye av pengene gikk jo til drikke ikke mat… Det med halsebrann mm forstår jeg ikke mye av, og jeg hører andre sliter med det samme. Jeg vet at fet mat forsterker magesår og at sur mat hjelper. Dette vil jeg anta leger vet mer om… Vitamin B og div mineraler er viktig. Jeg selv har ikke så mange helseplager nå. Leveren er reparert, bukspyttkjertelen det samme, men sukker i blodet har jeg nå pga mye søtsaker. Når alkoholen blir borte må sukkeret fortsatt inntas 😦 Vet ikke om du forsto alt dette. Og mht bloggen, så mente jeg at om noen trenger en støttende hånd for å komme ut av rushelvetet, om noen har et ønske om å slutte å drikke så er jeg her. Alle alkoholikere er ressurser og kan hjelpe hverandre. Jeg kan være sola, du kan være sola – skjønner. Nå drar jeg til Sverige på Harry tur, men ikke noe systembolag, nei. Ikke noen trang!

      Liked by 1 person

      1. Du må først og fremst ha god tur til Sverige. Det er mitt andre hjemland, satt litt på spissen. Bestefar var svensk. 🙂

        Vi må nok holde garden oppe hele tiden ja. Jeg kommer nok til å gå på antabus resten av livet, når det kapittelet trer i gang for alvor. Det er nemlig noe jeg skal gjøre først, som du får vite om på “Dag 100”. 🙂

        Dette med mat er nok ganske vanlig blant alkoholikere ja, men jeg vet at det er en del som spiser også. Formen blir jo så ubeskrivelig mye bedre når man spiser og drikker, og ikke bare drikker. Jeg husker det var en gang jeg ikke spiste på nesten en hel uke. Det er skremmende å tenke på. Det var en gang jeg plutselig fikk veldig stikkende smerter i brystet ( som nålestikk ). Det ble faktisk så gale at jeg trodde jeg hadde fått hjerteinfarkt, så jeg måtte avgårde til legen for å ta EKG osv. Men alt var bra med hjertet, men legen mente det var bukspyttkjertelen. For min del, når det gjelder å spise samtidig som jeg er på en langvarig fyllekule, så er det som at jeg styrter nedpå kokende vann i det jeg svelger det jeg spiser.

        Det finnes en dokumentar på youtube om en ungdom på 28 år, som drikker enorme mengder sprit, og har gjort det sammenhengende i over 3 år ( !!! ). Han går rundt på en ødelagt hofte, og spiser det som tilsvarer ett vanlig måltid i uken. I denne dokumentaren er det også en del medisinske forklaringer på ting angående alkohol. Jeg tror nok du har denne kunnskapen, men den er nok lærerik ( og ekstremt rystende ) for mange. Så hvis du skal se den, vil jeg på forhånd advare om at det ikke er en dokumentar som er laget med silkehansker.

        Det som skjer med ham, er at han legger seg inn på avrusning ( jeg har lest litt forskjellige teorier om hva som skjedde der ), og først gikk det kjempebra i forhold til tilfriskning. Kinnene hans begynte å fylle seg ut, og alt virket veldig bra. Men hvis jeg har forstått det riktig, så tror jeg de satte ham på Metadon etter en stund ( ??? ), og han fikk et hjerteinfarkt som han dessverre ikke overlevde. Men det kommer ikke frem i dokumentaren, av en eller annen grunn. Men jeg mener det sykehuset ble stengt ned i etterkant.

        Dette er en veldig tankevekkende dokumentar, veldig viktig, på samme måte som at du og jeg prøver å vise folk at de ikke er alene. Men den tar også opp det faktum at det er selve alkoholen som faktisk holder ham i live, selv om han er i ferd med å drikke seg i hjel. Jeg tror på ingen måte at denne dokumentaren vil trigge noen til å få lyst til å drikke, tvert imot.

        Hvis du søker på youtube: “Alcohol – drugged on alcohol full documentary – alcoholism”, så ser du en ung mann som sitter i en bil, bakfra. Det er dokumentaren jeg snakker om. Men den er veldig, veldig sterk, så du er advart.

        Ønsker deg en god tur til Sverige. 🙂

        Jeppe

        Like

      2. Jo, takk Jeppe, gikk fint i Sverige. Skal se om jeg finner den dokumentaren. Må ha litt annet å ta meg til i kveld. Kjenner meg ikke helt i form, men ikke noe russug altså. Bare utilpass, slik noen dager kan være. Da må jeg bare roe ned, finne på noe som ikke krever for mye av meg, så den filmen blir kanskje litt heavy. Orker ikke skrive noe i dag, men det er helt ok, for jeg må roe ned inn imellom der også, ikke være så forbanna opptatt av å please alle som venter på innlegg. (Sorry). Flink pike syndromet henger fortsatt ved. Men jeg tenker jeg vil lese mer av din blogg. Henger litt etter. Det gleder jeg meg til 🙂

        Den man. 25. feb. 2019 kl. 15:35 skrev Tiden etter – hvordan takle

        Liked by 1 person

      3. Lettere sagt enn gjort, men da må du prøve å slappe av, hvis du ikke kjenner deg i form. Nå skal ikke jeg spekulere i hvorfor du ikke er helt i form, men jeg tenker på Sverige-turen din. Jeg skal fortelle deg noe rart. Jeg har reist mye, og er det en ting som er sikkert, så er det helt sikkert at jeg blir depressiv eller “ikke i form” av å reise. Spesielt ved fly. Du ler kanskje, for det høres rart ut. Hvis jeg hadde vunnet en tur til det vakreste sted på jord, så hadde jeg garantert vært ute av form og depressiv de første dagene. Det er veldig vanskelig å forklare, men det føles som en blanding av at jeg har drukket ALTFOR mye kaffe, for jeg blir nervøs, kaldsvetter og er som du selv sier “utilpass”.

        I forhold til det du skriver om “flink pike”-syndromet, og at du føler at du føler du må “please” alle som venter på innlegg, har jeg et innspill: Alltid egenhelse først. For å ta en teit sammenligning: Før en flytur, når man får disse instruksene om hva man skal gjøre i nødsituasjoner, så sier de alltid: Husk å ta på din egen maske først, før du hjelper andre med sine. Dette synes jeg alltid høres så “egoistisk” ut før, men jeg skjønner poenget nå. Og det gjelder i alle sammenhenger, også denne. Det høres rett og slett ut som at du trenger hvile. 🙂

        Når det gjelder bloggen min, så anbefaler jeg å starte på “Forord”, og så følge den etter dagene i riktig rekkefølge. Jeg orker heller ikke å jobbe med den i dag. Har ikke fått en stor gjeng med lesere, så det er heldigvis ikke så mange som går glipp av noe foreløpig, hehe 🙂

        Du får ha god bedring. Husk velvære. 🙂

        Like

      4. Nei , jeg ler ikke, for jeg vet, og som jeg selv skrev tidliger, flyturer holder jeg meg langt unna. Den med masken skal jeg huske, den var fin og nyttig!

        Jeg er litt for hjemmekjær, lite glad i mennesker i store hopetall. Faktisk noe jeg trenger å jobbe med, synes jeg personlig. Akkurat nå var du sola mi, takker for det, trenger slike in-put inn imellom 🙂 Så, da blir det føttene høyt og bare meg selv og velvære…

        Uansett mange lesere eller ikke, så er det mye lærerikt, noe trist, noe fint, noe jeg stusser over, noe som jeg kjenner meg igjen i, altså mye interessant å lese. Skal boken gis ut forresten? Jeg har to manuser (en biografi og en barnebok) inne til gjennomgang hos Cappelen Damm, og venter med spenning… Synes du bør vurdere det seriøst!

        Nå tar jeg skrivekvelden:)

        Den man. 25. feb. 2019 kl. 16:14 skrev Tiden etter – hvordan takle

        Liked by 1 person

  2. Hei igjen. 🙂 Jeg håper du får utgitt. Krysser fingrene for det 🙂 Og godt å høre at jeg var til støtte for deg. 🙂

    Boken ( hundre skrevne dager ) ble først avslått uten at jeg engang hadde sendt inn manuset, men en kort mail om hva den dreide seg om. Dette var et av de mindre forlagene, og de mente at problemet mitt fremdeles var for aktuelt, og ikke på avstand nok, ettersom jeg sendte mailen til dem mens jeg ennå holdt på med “boken” som i dag er denne bloggen.

    Et av de større forlagene jeg deretter sendte til, hadde hatt debatt i redaksjonen, slik jeg forstod. Hun ene redaktøren i forlaget som svarte meg, sa at hun hadde lest den med stor interesse, men det var jo dette med hva som solgte der og da.

    Jeg skjønner jo selv at det er en sær bok, og at mange sikkert tolker meg som litt sprø osv. For å si det slik: Jeg har andre bokprosjekter som er mer i “håpe-sonen” når det gjelder utgivelse, men da snakker vi helst om et filmmanus som opprinnelig var en roman, og dette skal etterhvert vurderes av en regissør.

    Denne bloggen/boken var mer en slags personlig terapi, som jeg tenkte kunne hjelpe andre. Det eneste jeg kommer til å forandre på, er at jeg på slutten kommer til å fortelle om hvordan tingene er i dag.

    Du får ha en god kveld. Jeg er selv litt på stresseren i kveld, da jeg har en avtale, men vi høres nok imorgen. 🙂

    Like

    1. Hei, hei! Skrive er terapi, også for meg, og i dag er jeg mer tilstede. Jeg lærer så mye av andre, inkludert deg og det du skriver.

      Men jeg er litt oppkavet i dag. Skal rekke så mye, har så mye jeg faktisk må gjøre. Forventninger og krav, javel, men akkurat i dag er jeg avhengig av at jeg er tilstede.
      Jeg har påtatt meg å være fadder for en ny dame i AA, og vi skal starte på 12.trinns jobben i dag, eller i ettermiddag. Vet ikke om du har kjennskap til dette, men det må jeg eventuelt forklare en annen gang. Jeg trenger å være forberedt. Så nå HAR JEG BEHOV FOR LITT LUFT, KLARNE TANKENE.

      Kommer tilbake sener, sikkert veldig fornøyd med jobben jeg har gjort. Jeg vet jeg kan!
      Ha en fortsatt fin dag Jeppe!

      Liked by 1 person

      1. Jeg ønsker deg lykke til som ny fadder. 🙂 Du kommer nok til å gjøre en god jobb. Det er viktig med frisk luft og det å klarne tankene.

        Lykke til i dag. Det går nok veldig bra 🙂 Ha en fin dag du også. 🙂

        Like

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s