Moralsk selvransakelse

Hvem har skylden?

God mandag folkens! Er det en blåmandag eller er den som en helt vanlig ukedag? Kanskje du kan gjøre den til din dag!? Eller som en bekjent av meg sier: En ingenting-mandag! Er ikke den fin. Du trenger ikke gjøre noe spesielt ut av dagen, bare det som er mest nødvendig. Oppvasken kan stå, og du kan bare fokusere på deg selv. Være deg selv nok! Du er du, og DU duger!

Ikke alltid lett å slippe taket i alt som hoper seg opp rundt deg, eller for ikke å snakke om det inni deg. Kanskje forventer du for mye av deg selv? Kanskje tror du at andres forventninger er viktige. Nei, ikke nødvendigvis alltid, men det er viktig å lytte til andre, høre hva de eventuelt har for forslag til å gjøre noe bedre med dagen, og deg selv. Men, det viktigste er at du lytter til din indre stemme, tar deg selv og dine signaler på alvor. Er du sliten, så hvil. Er du nedfor, så hjelper det kanskje å gråte litt. Har du angst, så trenger du kanskje utfordre angsten litt, som for eksempel å gå ut å hente posten. Husk, den er ikke farlig, verken angsten eller postkassen. Kanskje er mandagen en forferdelig fyllesjuke dag, og du skjelver. Så skjelv da, kjenn at smerten er der, tør å være i abstinenskulene, for de går over. Høres jeg likegyldig ut, kanskje litt provoserende. Ok, men jeg vet at det hjelper vertfall ikke å drikke på dem. Da har du plutselig en blåmandag hver bidige dag gjennom hele uken. Vanskelighetene blir ikke borte om du snur ryggen til eller «går din vei». Se fanden i øynene!

Nei, ta en ingenting-mandag, og vær der du er. Du er faktisk ikke alene. Alle sliter med noe. Om ikke like mye som du, (jo, faktisk, og kanskje enda mer) så har alle sitt og hanskes med. Hva er trøsten i det? Bare det å vite at du er en av mange, og at det kanskje ikke er så farlig med å ha det litt vondt i dag. Det er en grunn til det, og årsaken må lokaliseres. Så er det slik at mye kommer faktisk an på hva du gjør med smerten. Jeg tror at, nei, jeg vet at det hjelper å dele det med noen, snakke om dine problemer med noen, eller bare skrive dem ned. Sende en SMS til en venn, som du vet bryr seg, åpne opp og ikke minst det å være ærlig kan være en mulighet. Først og fremst trenger du å være ærlig mot deg selv å spørre deg hvorfor akkurat du har det så vondt i dag. Ikke fraskriv deg ansvaret. Det var du som tok en ekstra drink i går, eller? Hvem er du egentlig sinna på? Er det ikke deg selv?! Da må nok du tåle støyten, for den som er med på leken, må tåle steken! Ja, nå snakker vi. Gå inn i deg selv, og mulig finner du masse grums og gruff, men hvorfor er all dritten der? Kan du bare skylde på naboens stereoanlegg, din masete kone, din sønn som ikke kom i går, eller er det kanskje noe med deg selv? Kanskje finner du en ikke alt for liten dose med selvmedlidenhet. Ja, så er du sikkert også bitter på alle disse personene som forstyrrer deg hele tiden. Moren din som aldri forsto. Ja, let videre, ta det fram, gransk det og spør deg igjen om hvem som egentlig har skylden. Skal det fordeles skyld? Det kan vel være at fylla har skylda!? Men, nok en gang; det hjelper ikke å drikke bort det du drakk på i går. Hva skal du gjøre da? Svarene finne du når du tør å gå i deg selv!

Jeg trenger å få et oversyn over hvordan det står til inn i meg, og det gjør jeg på daglig basis. Det er nødvendig, selv på en mandag. Faktisk den beste dagen å gjøre det på, få en god start på en ny uke. Så jeg har satt opp en liste over noe av det jeg sjekker ut, og det som jeg fortsatt trenger å jobbe med, også i dag på denne ingenting-mandagen. Det gjør at jeg faktisk ikke får så mye å bekymre meg for resten av dagen. Det er ingenting igjen å kaste bort tiden på, slik at jeg kan fortsette utover dagen med å ta vare på meg selv, med god samvittighet, og bare nyte at jeg er meg, og JEG DUGER!

Så jeg spør meg først om hvordan jeg har oppført meg hittil i dag (ikke i går, for den er passè, den skal jeg ha gjort meg ferdig med). Er jeg et godt nok menneske? Har jeg faktisk blitt en bedre person nå som nykter alkoholiker eller er det noe jeg trenger å forbedre meg på? Og, jeg er streng med meg selv, jeg sluntrer ikke unna selv om jeg har en dårlig dag. Det er nettopp på den møkkadagen jeg trenger å granske meg selv mest!

Listen er som følger:

(Det jeg trenger å bli bedre på, men først forstå bedre for å kunne gjøre noe med det)

– å bli kjent med meg selv bedre (finner fortsatt nye uante sider ved meg selv som jeg utforsker)

– å be om hjelp når jeg behøver det, og la være når jeg klarer meg selv – når jeg kan klare det selv, ber jeg ikke om unødig hjelp.

– å erkjenne når jeg tar feil og be om tilgivelse (selv det jeg tenker er bagateller, men for den det gjelder kan det være stort)

– å ta imot kjærlighet fra andre selv om det noen ganger kan være vanskelig å elske meg selv (min forhistorie, som egentlig skal være tilbakelagt)

– å innse at jeg alltid kan velge å ta ansvar for de valg jeg tar (jeg er ansvarlig for mine, ikke dine valg)

– å se at livet er en velsignelse (det gjør jeg stort sett nå)

– å forlate meg selv og andre (ærlighet)

– å erkjenne mine karakterbrister og mine sterke sider (forminske eller forsterke)

– å ha mot til å leve en dag av gangen

– å bry meg om mennesker uten å tenke at jeg behøver å ta hånd om dem

– å akseptere at jeg aldri blir klar – JEG HAR ALLTID ET ARBEID Å GJØRE! (med meg selv)

Ha en fortsatt riktig god ta-vare-på-deg-selv-mandag!