Hva drømmene forteller meg?!

Hver gang det nærmer seg fullmåne drømmer jeg mer, i vert fall husker jeg mer av dem. Det er vel slik at vi alltid drømmer, men er det enkelte ganger vi trenger å bli mer oppmerksom på våre handlinger, og at det gjennom drømmene sendes et «skjult» varsku: Våkne opp!

Skulle ønsker jeg visste mer om hva drømmer betyr, at jeg kan tyde dem. Jeg tror drømmene vil fortelle meg noe, at underbevisstheten prøver å si meg noe om hvordan jeg har det nå. Kanskje er det en rettledning, en veiledning om hvordan gripe fatt i en spesiell situasjon, at jeg trenger å endre kurs eller bli mer medmenneskelig overfor mine aller nærmeste. Muligens kan det være at drømmen ber meg om å stresse ned og se meg mer omkring, enda mer enn jeg tror jeg gjør. Akkurat nå tenker jeg at drømmene prøver å bevisstgjøre meg på at jeg burde ta meg noen pauser, stoppe litt opp å lytte mer til andre, selv om jeg tror at det er noe jeg er god på. Har jeg blitt for flink til å tro at jeg er flink? Obs! Da glemmer jeg jo mine egentlige oppgaver, det å lytte, og det ønsker jeg ikke. Våkne opp Heidi!

I forrige drømmeperiode, altså forrige gang månen var i ferd med å bli til en hel, gul Jarlsberg, da hadde jeg flere drikkedrømmer. I den ene drømmen, som for meg fortonet seg som et mareritt, var jeg partydronningen, den som ravet videre fra fest til fest, og hvorpå jeg våknet helt utslitt, nesten fyllesjuk og ikke minst redd. Nesten på grensen til å gå inn i angstrommet. Redselen kom vel fordi det hadde vært så virkelig. Jeg ble urolig for om jeg hadde et ønske om å begynne å drikke igjen, at det var et varsel om noe forestående som jeg ikke hadde enset. Egentlig burde jeg vært glad, og jeg ble jo på en måte det etter hvert som jeg fikk summet meg. Det var mer en lettelse over at jeg ble påminnet om kong alkohols krefter, at han fortsatt driver og lusker rundt og prøver å finne svake punkt i min tilværelse slik at jeg lettere kan lures med på fest igjen.

Drømmen var en oppvekker, om at jeg behøvde å være på vakt på eventuelle farer som for eksempel det å ta en sprekk. Dersom jeg «glemmer» hvem jeg er så plutselig kan jeg også havnet utpå igjen, slik jeg hadde hørt så mange hadde gjort i de dagene. En påminnelse om å ta forholdsregler, om å lytte til mine egne signaler og i dette tilfellet; en drøm.

En annen drøm jeg hadde i samme periode var at jeg sto utenfor og observerte at andre moret seg i festlig lag. De skålte, skrålte, sang og danset og jeg var ikke med. I stedet var det jeg som ryddet opp etter dem. Hva ville den drømmen fortelle meg mon tro? Var det noe om misunnelse, om forsakelse eller var det en måte å fortelle meg at jeg fortsatt har en del å rydde opp i etter alle mine år med fyllefester? Jeg velger å tro at drømmen hverken omhandlet misunnelse eller forsakelse. Jeg mener jo selv, men skråsikker kan jeg ikke være, at jeg ikke er misunnelig på de som kan drikke, og jeg forsaker ingen ting ved det å selv ikke kunne drikke.

Kan hende var det slik at drømmen betydde at da jeg drakk så forsaket jeg mye, og mange måtte forsake mye på grunn av meg. Det var en realitet, en realitet som kan dukke opp som vonde minner. Selv om det er leit å se tilbake på, så får jeg ikke endret på det hvor mye jeg enn vil. Kanskje var det det drømmen ville få meg til å forstå, at jeg ikke kan forandre, likevel ikke skal glemme, men tilgi meg selv for alle mine feilskjær. En påminnelse om at jeg til tros for alt det dumme, vonde og sårende jeg gjorde, og selv ikke har gått ustraffet ifra, så kan jeg stå med hevet hode nå fordi jeg tok et nytt veivalg. En påminnelse om å sette pris på det jeg faktisk har fått, nemlig livet i gave på nytt.

Nå, i natt som var, har jeg drømt om mennesker i vandring. De fleste av disse personene, som så ut til å være på vei til et felles mål, var slektninger og venner av meg. De tuslet målrettet av gårde langs en grusvei, det var sommer, varmt og støvskyen sto rundt dem. Jeg så dem ikke alltid, de ble borte bak skyen. Ja, jeg er jo også på vei, og ja, det er flere med meg på veien, som har samme mål, å forbli edru. Er det slik at jeg skal se meg mer rundt på alle andre som prøver å holde seg på samme stien som meg, eller er det kanskje noen i nær familie eller kretsen rundt meg som jeg bør åpne øynene opp for? Når det gjelder støvskyen, så menes det kanskje at jeg ikke alltid ser like klart, at det kan være dager hvor jeg famler litt som i blinde.

Mulig var det en påminnelse om at jeg må se mine nærmeste mer, et råd om å være mer tilstede for de rundt meg, strekke ut en hjelpende hånd oftere og lytte til hva de egentlig forsøker å si meg. Ber de meg om hjelp? Har jeg oversett dem for mye nå i det siste? Har jeg vært for opptatt med mitt, tatt på meg skylappene og vendt ryggen til mer enn jeg skulle. Egentlig vil jeg jo stille opp så mye jeg kan, men jeg har kanskje brukt mer tid på egenpleie i det siste. Jeg trenger det, så absolutt, men nå er det sikkert på tide å komme ut av hulen min igjen. Vinterdvalen er forbi!

Natten før det hadde jeg en litt morsom drøm, men like fullt en vekker det også. Der holdt min samboer på med å sy på symaskinen min. Han satt og monterte ermer på en jakke, som i utgangspunktet var merkelig siden han aldri så lenge jeg har kjent ham har brukt en symaskin, knapt sydd med nål. Til min store forskrekkelse, der jeg sto og iakttok ham, så jeg at han bare sydde ermene på slik at alle åpninger ble lukket. Hva i huleste driver han med? Jeg river tak i jakken så hele maskinen flyr opp i luften… så våknet jeg.

 Akkurat denne drømmen var sikkert en slags oppfølging av hva han spurte meg om dagen i forveien; om jeg kunne reparere en bukse for ham? Reaksjonen min i drømmen, når jeg rev tak i plagget, påminnet meg vel på at jeg ofte kan reagere noe bardust, litt oppfarende og noen ganger uten å tenke meg om før jeg handler. Jeg kan fortsatt ha min alkoholiserte handlingsmåte, at jeg glemmer å gå innom hjernedelen hvor tanker og følelser behandles før reaksjonen kommer. Jeg ser klart at jeg trenger å bli bedre på å omforme sanseinntrykkene mine før jeg handler på dem. Virkelig en oppvekker, en aldri så liten smekk på fingeren også!

Jeg trenger nok å være mer sanselig og imøtekommende spesielt overfor min samboer, og ikke bare avfeie mange av hans spørsmål og forslag, eller som når han ber meg om hjelp. Jeg tar ofte for gitt at han klarer det meste selv, noe han også gjør, men jeg må faktisk se at han også har behov for både bistand og støtte slik han har gjort overfor meg. Jeg tenderer til å overse at han trenger min hjelp i ulike situasjoner. Jeg glemmer at han har vært min største støttespiller disse fire årene, og at han fortjener å få både gjentjenester og ikke minst mange takk for alle de gangene han har stilt opp for meg – i gode og vonde dager. Ja, selvfølgelig skal jeg ordne den buksen!

Drømmetyder eller ei. Jeg ser en klar sammenheng mellom hva jeg fortar meg på dagtid og det jeg bedriver på natten, i drømmene. De står i forhold til hverandre, forklarer liksom hva jeg bør være på vakt overfor, hva jeg eventuelt trenger å endre på i min hverdag, eller rett og slett min oppførsel. Drømmene «ordner opp i» samvittigheten min, prøver å hjelpe meg til å ikke minst tenke mer over hva jeg sier og gjør til mennesker rundt meg. Jeg har behov for å både kjenne etter og se på mitt reaksjonsmønster, hvordan følelsene mine påvirker tankebanen og dernest mine handlinger. Det er kanskje ikke slik at jeg er så «flinkt» til å se og lytte til mine nærmeste. Det har kommet klarere frem på netthinnen min at jeg imøtekommer de vanskeligstilte mye mer enn jeg møter familien min. Jeg ser bedre når alkoholikere, tørrlagte eller aktive, har behov for at jeg stiller opp. De i nære relasjoner trenger også min tilstedeværelse. Jeg behøver derfor å vise dem mer omsorg, vise min kjærlighet, at jeg bryr meg, for jeg gjør jo virkelig det. Dessverre har jeg nok vært for selvsentrert i det siste, satt mine behov fremfor deres behov.

Jeg trenger en vekker, trenger å åpne øynene opp mer, se alle rundt meg og ikke bare noen, de jeg tror har mest behov for meg. For alle er viktige i samspillet, alle er viktige for meg, så jeg må vise at de alle er like viktige for meg. Jeg trenger å sette av tid til å lytte til hva de har på hjertet og dermed vise dem at jeg bryr meg om dem. Når alt kommer til alt så er vi alle avhengige av hverandre selv om det nødvendigvis ikke dreier seg om de mest kompliserte oppgavene. Selv de små tingene har stor betydning når alt kommer til stykket. Jeg vet jo at jeg hadde ikke kommet meg hit jeg er i dag uten all støtte og hjelp fra mine kjæreste, så jeg skylder dem faktisk min oppmerksomhet.

Jeg ser helt klarere nå, gjennom drømmene ble jeg bevisstgjort mine viktigste oppgaver, det å være et bedre medmenneske, det å se og lytte, være tilstede i andres så vel som mitt eget liv. Jeg trenger dem og de trenger meg!

Drømmetyder eller ei, jeg ser fram til neste nattelige forestilling… Men hvor kommer månen inn i bildet? Den eneste som er fin når den er full…

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s