Etter å ha tilbrakt kvalitetstid sammen med barnebarn ser jeg hva jeg har å være takknemlig for. Ikke minst har jeg tid til å tenke over det nå når jeg er gressenke i noen dager. I det store og hele er jeg et takknemlig menneske!
Jeg fant en takknemlighetsliste, som jeg skrev i 2015, og den stemmer fortsatt overens med hvordan jeg har det i dag, bortsett fra at jeg ser jeg kan tilføye enkelte punkter. Jammen har jeg gjort fremskritt på det psykiske, så vel som det fysiske, men i det store og hele dreier det seg mest om å ha tatt kontroll over følelseslivet mitt. Jeg klarer bedre å kjenne etter hvordan jeg har det, jeg frykter mindre og setter desto mer pris på det å få alenetid, slik som nå. For øvrig noe jeg ser jeg trenger å jobbe med er det å bli mer sosial. Selvfølgelig er det bra at jeg nå ikke er så avhengig av andre mennesker, men jeg har faktisk behov for å være sammen med folk også, møte nye kontakter og dermed utvikle meg som menneske i sosiale settinger. Skulle det være noe jeg kjenner uro og redsel for fortsatt så er det store menneskemengder, spesielt det å måtte snakke foran dem. Noen nye mål er viktig å ha, noe å jobbe vider i mot. Uansett så har jeg ikke hatt det så bra som jeg har det nå, og det at jeg har blitt glad i meg selv igjen er hovedårsaken. Det er jeg så takknemlig for!
Jeg er takknemlig for (Skrevet 27.08.2015 og det i parentes har jeg føyd til nå):
– Å legge meg og stå opp uten angst, skyld og skam
– Å være sammen med barn og barnebarn ( Se og være med på barnebarnas utvikling)
– Å få tilbake tilliten
– Å ha et felleskap
– Å kunne gjøre det jeg vil når jeg vil
– Å gå på turer i skog og mark uten medbrakt (Ingen tanker på alkohol nå)
– Å få oppleve naturen igjen. (De små tingene som lyder og lukter)
– Å få tilbake troen på meg selv igjen. (Har troen på meg selv)
– Å mestre nye oppgaver. (Realisert ulike drømmer)
– Å stå i utfordringer. (Tar nye utfordringer)
– Å kunne reise kollektivt uten å ruse meg først (Ingen tanker nå)
– Å ha mindre frykt og angst. (Har nesten aldri nå)
– Å ha et godt samliv. – Å «få tilbake» familien
– Å være meg selv på godt og vondt (Liker den jeg er- jeg er bra nok)
– Å tørre å si ifra, si min mening
– Å føle at kroppen kommer tilbake
(Nå i dag 22.03.19):
– Å få all støtten jeg får
– Å være et forbilde, bli spurt til råds
– Å kunne skrive igjen
– Å kunne smile og le av meg selv og med andre
– Å ikke være sjalu lenger
– Være alene over tid og sette pris på det
– Å ikke misunne noen det å drikke alkohol, ikke noe savn
– Å ikke være bitter
– Å ikke ha så dårlig samvittighet mer
– Å gi tillit og få tillit
– Å sove bra
– Å være til hjelp for andre
– Å ha mål som kan nås, at jeg ser meningen med livet
– Å ha mindre frykt for menneskemengder
– Å ikke kjenne meg forfulgt
– Å kjenne at jeg virkelig lever
– Å ikke frykte morgendagen eller leve i gårdagen
– Å sette pris på dagen i dag – Leve i nuet!
Det er godt mulig jeg kunne tilføyd mere, men i det store og hele så ser det vel bra ut. Ikke så dumt å skrive en takknemlighetsliste. Blir mer bevist på meg selv og hvordan jeg har det, jeg ser min utvikling og det jeg behøver å arbeide mer med. Det er jo slik at jeg må jobbe med meg selv på daglig basis for å fortsette med å forbli nykter og det å utvikle meg som menneske – bli et bedre medmenneske.
Kanskje kan dette oppmuntre andre til å gå i seg selv, kjenne etter hva en er takknemlig for. Ingenting hadde gledet meg mer. Jeg er takknemlig for at dere tar dere tid til å lese det jeg skriver og ønsker alle en riktig god fredagskveld. Jeg skal kose meg i mitt eget selskap, og så tror jeg at jeg kan unne meg litt sjokolade og brus i kveld. Føler at jeg har fortjent det etter å ha gjort ferdig helgevasken. Det gjenstår bare meg selv, og en god, varm dusj er ikke å forakte heller.
Jeg er takknemlig for at jeg kan se at jeg ikke trenger å ta meg en øl for å «feire» eller når jeg føler at jeg har gjort meg fortjent til noe, men at det er fullt mulig å nyte livet med et glass solo. Mye bedre faktisk – bare prøv!