Lykken er…

Denne uken har vært veldig fin. Egentlig skal jeg ikke se meg tilbake, men noen ganger er det nødvendig. Jeg må ta med meg alle de positive hendelsene, for de kan jeg leve litt lengre på. Jeg kan vel si at jeg har vært innom alle de fem punktene, som gjør lykken fullkommen, ved å ha vært sammen med både familie og det å endelig ha fått syslet ute på hageflekken min igjen.

Lykke oppnås best gjennom (i følge en lykkeforsker):

1. Sosiale relasjoner – det å knytte bånd

2. Det å kjenne gleden av å gi

3. Aktivitet – både fysisk og psykisk

4. Oppmerksomhet – tilstedeværelse i øyeblikket (de små ting)

5. Å lære noe nytt

Det å være sammen med barnebarna er lykke i seg selv. Jeg kjenner vellyst og glede i deres selskap. Lyden av deres klukkende latter, og det å få være der å si noen trøstende ord når ikke alt er som det skal, knytter våre bånd sterkere. Deltagelse og utfoldelse i både lek og alvor skaper en god relasjon. Jeg har kjent på gleden av å kunne gi av meg selv i form av hjelp eller det å låne bort et fang. Bare det at de setter pris på å få en så triviell gave som en pakke med truser øker gleden av å gi noe. Det å være sammen med barn medfører selvfølgelig mye aktivitet på høyt gir, så vel inne som ute. Sammen med de har jeg utforsket ulike ting, og blitt mer oppmerksomme på enhver liten ting som skjer rundt oss. Det at snøsmeltingen skaper vanndammer; og hva er bedre enn å leke med vann?! Til og med nye ting har jeg lært av dem, som for eksempel at også pepperkakemenn bæsjer…

Så var det dagen i dag. Det å våkne opp til sol og vite at jeg endelig kan få begynne å rote i jorda ute. Jeg opplever en spesiell indre ro, den fullkomne terapi. Dette har jeg sett fram til så lenge nå, helt fra jeg «ryddet bort» sommeren i fjor. Tenk å få ta bort granbarkvister og se at under er det påskeliljespirer, spa forsiktig rundt om i bedene og kjenne lukten av muld og gammelt løv. Slå av en prat med forbipasserende, som gir nyttige tips om hvordan hjelpe våren fortere i gang, og stryke katten mens den ruller seg glad rundt i dødt, brunt gress. Akkurat dette er toppen av lykke for meg. I tillegg fikk jeg meg en rask spasertur ned til sjøkanten, før vindkastene ble for sterke og jeg fant det best å gå hjem og sette meg i le i solveggen.

Nå har jeg sittet i sofaen og slappet av med kryssordblad og aktivisert de små grå. God og mett etter en deilig middag, favoritt fra barndommen – stekt flesk og duppe. Joda, jeg lager meg middag selv om jeg er alene, og selvfølgelig lager jeg akkurat det jeg har mest lyst på. Skulle bare mangle! Nei, jeg kan ikke bedre ha det når jeg først er alene. Og mens Klæbo enda en gang spurter i mål på tv- skjermen (reprise), er jeg i mål i dag, og vel vitende om at i morgen kan jeg feire fire års edruskap. Det er lykke det!