Fylla har skylla!

Har den det?

Går det an å feire begivenheter, store eller små, uten å servere alkohol? Mitt svar er så absolutt JA!

Jeg leser i en studie (Actis) at det er vanlig i bursdagsfeiringer for voksne å ha alkoholholdige drikkevarer på menyen. Over halvparten av de utvalgte i en spørreundersøkelse bekrefter at de sjelden deltar dersom det ikke serveres alkohol, men mer enn gjerne ønsker å komme på fester hvor øl og vin er en del av serveringen. Det fremkommer, og jeg undrer meg, at kvinner mer enn menn ser på alkohol som en nødvendighet i festlig lag. Det er vor- og nachspiel, firmafester, bursdagen, høytider og ulike slag av sammenkomster hvor stemningen ser ut til å være påvirket av hvor mange som er påvirket. Så hvordan ville det altså være om all alkohol uteble? Ville alle utebli?

Er det slik at vi drar med oss vanene hjemmefra, at når vi er vant med å få servert øl, vin og drinker i private familiesammenkomster så forventer vi at alle gjør det? Skal vi nødvendigvis dra med oss våre uvaner hjemmefra ut til vennegjengen eller ut i arbeidslivet eller andre forbindelser? Eller er det kanskje slik at det er omvendt, at omverdenen skaper våre (u)vaner i hjemmet?

Jeg vet av erfaring at det er alkoholserveringer rundt om på ulike idrettsarrangement, også der barn og unge deltar. Selv om jeg har vært en av de som har deltatt på tilstelninger og sammenkomster på ulike cuper, hvor jeg inntok store mengder med alkohol, så ser jeg nå helt klart at det ikke står i henhold til akseptabel skikk og bruk innen idrettsverdenen. Jeg har faktisk også opplevd alkoholservering i forbindelse med barnebursdager og konfirmasjoner. Den gang da jeg selv drakk alkohol, reagerte jeg spesielt med tanke på omfanget, og at mange ikke brydde seg om barn var tilstede. Ikke det at jeg var noe bedre ved at jeg drakk i smug eller at jeg ventet med det store inntaket til de yngre var ute av syne, men litt hensyn tok jeg kanskje. Mitt syn er at det ikke skal forekomme alkohol der barn er med i bildet uansett. (Uten å unnskylde meg selv og hva jeg gjorde ved flere tilfeller).

Jeg ser også at det er vanlig å ha med seg gaver i form av vinflaske til vertene av tilstelning, og at det også er normalt å gi alkohol som bursdagspresang. Er det en hensiktsmessig og grei gave? Er det ikke mer en oppmuntring til økt alkoholinntak?! Jeg personlig har sluttet med å gi bort vin eller sprit som påskjønnelser eller gaver selv om jeg vet at mange ville satt pris på det. Jeg kan takke ja til en innbydelse og vite at flesteparten av de andre innbudte kommer til å ta et rødvinsglass eller to, men hvorfor skal jeg sette enda fler flasker på bordet, og dermed skape enda flere innpåslitne mennesker rundt meg. Rent prinsipielt innbyr jeg ikke andre til å drikke rusgifter, ikke fordi jeg selv ikke kan, men fordi jeg ønsker ikke å oppfordre til mer fyll. Jo mindre fulle folk, jo mindre bråk, uro og krangling. Dersom flere er nyktre på en fest så blir festen mer moro for alle lengre utover kvelden. Når det er mye alkohol med i bildet har det en tendens til «å ta av» og noen ødelegger hele stemningen lenge før lysene blinker. Ja, jeg snakker også her om erfaring. Nå forekommer det meg slitsomt med alle som raver rundt, snøvlende og stadig prøver å legge armen rundt meg og tilby meg en smak av sine edle dråper. Nei, takk!

Har fylla skylda? Hvem sin feil var det at det endte som det gjorde?

Det er jo ikke bare moro og glede som skjer i alkoholens farvann. Dessverre påvirker den mye i negativ retning. Mange blir utsatt for alt annet enn hyggeligheter i festlige lag. Enkelte personer blir utagerende og voldelige og klarer ikke helt å se de rette nyansene, ta de rette valgene eller behandle mennesker med likeverd og respekt i påvirket tilstand. Ofte blir et NEI ikke tatt for et nei! Mange mister kontrollen og besinnelsen og skaper frykt og skam, skyld og negative følelser blant vennegjengen eller, og oftest i nære relasjoner.

Ta for eksempel: Det er en vennesammenkomst og de fleste deltagerne drikker alkohol. Et kjærestepar krangler. Jenten i tjueårene står der med et vinglass i hånden, prøver å roe ned sin «tilkomne», men gutten reagerer med sinne, griper rundt hånden hennes hvorpå vinglasset knuses. Mange ser det, men ingen sier noe eller griper inn. Hvorfor? Er det redsel for at det skal utvikle seg til mer uro eller for å ikke blande seg inn i en «privatsak». Det er ingen privatsak med vold i parforhold og langt ifra på en sammenkomst der flere tilskuere er vitne til overgrepet. Det er en plikt å gripe inn og vise at en bry seg!

Alt for mange voldsepisoder skjer i påvirket tilstand, og de er ofte grovere og verre enn de som skjer i edru tilstand. Alle hemninger blir nedsatt, nesten borte og personen klarer ikke lengre kontrollere fullt ut sitt reaksjonsmønster. Selv de som er «snille» når de er nyktre kan bli de verste kranglefantene eller til og med en voldtektutøver når alkoholen har gjort sitt inngrep. Mange som slår angrer i etterkant, og de skylder på fylla. Faktisk er det slik at også offeret finner det lettere å skylde på alkoholen etter et angrep, spesielt om det gjelder en de er glad i. Uansett så finnes det bare en ansvarlig – og det er gjerningspersonen, selv om alkohol har vært i bilde aldri så mye (eller lite). Selv om spriten var en medvirkende årsak til at personen slo, skal den ikke unnskyldes. Det skal ikke være slik at mange kvinner (også menn) skal gå rundt å være redde og engstelige for hva partneren vil finne på utover fredagskvelden.

Eksempel (Sitat):

Fredagskveld og ungdomstid, og festen på samfunnshuset begynte bra, med fin musikk av et lokalt rockeband. Slo av en prat med noen jenter jeg kjente, før vi tok oss en svingom. Likte å danse, spesielt med kjæresten min, han var flink. Når andre bydde opp takket jeg alltid nei, ville ikke starte noe oppstyr. Denne kvelden var det helt greit at jeg danset med noen andre. Ta deg en dans med «Geir» du, en av bestekompisene hans. Tenkte vel kanskje at han ikke var noen rival, som sant var, for jeg hadde ikke så mye til overs for ham, og det visste «Kristoffer», kjæresten min. Så jeg tok imot invitasjonen og vi danset, eller snublet oss over gulvet. Ikke helt rett i gangen denne Geir.

Dette blir en fin kveld, tenkte jeg da jeg gikk mot doen. Hadde drukket litt øl på vorspielet og noen slurker av Kristoffers medbrakte, stjålet hjemme fra farens barskap, så nå måtte jeg bare. Jeg hadde bare gått, uten å si ifra. Da jeg kom ut fra toalettet, var slåsskampen i gang. Geir prøvde å komme seg unna, men Kristoffer var ikke til å stoppe. Hjalp lite at jeg prøvde å gå imellom. Han traff meg midt på kinnet. Jeg løp ut, gråtende, med Kristoffer etter meg, mens en horde bare sto og glodde. Kjæresten min snublet, han var jo ikke helt stødig, etter alt han hadde helt innpå. Nå var det meg han skulle ta. «Du din hore, din forbannede hore. Kan ikke stole på deg. Så fort jeg snur meg er du bort hos noen andre, helvetes hore»! Jeg klarte ikke å unngå slaget som traff meg rett over høyre øye. Det var min skyld!

En av mange historier kvinner kan fortelle, og ikke unik, men er det jentas skyld? Eller er det alkoholens skyld? Nei, det er den som utøver volden som står som ansvarlig. Og en kan vel også si at de som bare står og ser på er medskyldige.

Noe å tenke på nå når vi snart går inn i påskehøytiden. Påske er familie, forventninger, hygge, kos, mat og drikke. Men for mange er det dessverre uhygge og utrygghet forbundet med påsken. Påsken er ikke bare sol, skitur, hyttekos og familiehygge. Påsken betyr harde påkjenninger for mange. Det er en realitet at de fleste voldshandlinger skjer i festlige sammenkomster og høytider, og spesielt fordi rusmiddelbruken er høyere da. Det er også slik at ruspåvirkning øker sårbarhetsfaktoren. Og det er også slik at den voldutsatte føler skyld og skam over det som har skjedd og ber derfor eventuelle vitner om å tie om det de har sett. De oppfordres til å ikke gå videre med det de har overvært. Vold i nære relasjoner er skam- og tabubelagt.

Min mening er at alle som er tilskuere må bryte mønsteret, gå ut av «tillitsforholdet» og bryte tausheten overfor sin venn eller venninne. Det skal mye til om personen som blir utsatt for overgrepet forteller noe selv. De som ser på må slutte å være medskyldige i at enda fler blir skyldbefengte, at de skal utvikle psykiske lidelser og få fler fysiske skader og plager. Vold i nære relasjoner koster faktisk samfunnet svimlende fem til seks milliarder kroner årlig bare i tapt arbeidskraft på grunn av helsemessige plager som påføres ofrene. (Actis). Jeg vet at hadde noen tatt grep de gangene jeg var involvert, både som utøver av «psykisk terror» og mottager av fysisk- og psykisk vold, så hadde samfunnet generelt vært spart for penger i forhold til tap av arbeidskraft og helsetiltak og ikke minst menneskelig smerte.

Hva kan vi gjøre for å bidra til at dette ikke skjer, at personer ikke utsettes for vold, og spesielt i ruspåvirket tilstand. Kort sagt holdningsskapende arbeid for å redusere alkohol- og rusmiddelinntaket blant de yngre. Vi må lære dem fra de er unge at rus er ikke kult. Invitere folk til pary uten dop og alkohol, selv om mange vil utebli. Etterhvert blir det en vane også. Vi må, når vi ser noen forvolde seg på andre mennesker gripe inn selv om det tilsynelatende ser ut til å være uskyldig krangling i festlig lag. Selv om begge er beruset betyr det ikke at en av dem har lov til å ta seg mer til rette. Vi kan IKKE akseptere at fylla har skylla!

Selv jeg må ta ansvar for mine handlinger fra da jeg var aktiv alkoholiker. Jeg prøver til beste evne å rydde opp etter meg, selv om fortiden får jeg egentlig ikke endret på, men de fleste tilfellene har jeg gjort opp for. Det er hva jeg gjør i dag som virkelig teller, det å være en rollemodell på fester og vise at det går an å more seg nykter. Uansett vet jeg at alle mine feiltrinn, alle mine handlinger og ukvemsord mot forsvarsløse mennesker skulle jeg vært foruten, og selv om alkoholen forvandlet meg til en person jeg i utgangspunktet ikke var, må jeg stå til rette for hva jeg gjorde. Likevel mener jeg at vi må ikke glemme personen bak alkoholmisbruket, selv hvor mye urett personen gjør. Alle fortjener en ny sjanse, men jeg forsvare ikke kriminelle handlinger av noe slag. Handlingene er vel også situasjonsbetinget?

Mulig får jeg fanden på nakken når jeg påstår at det er forskjell på en alkoholiker som utfører voldelige, kriminelle handlinger og en vanlig normaldrikkende mann i gata, som utfører de samme overgrepene når han er alkoholpåvirket. Forskjellen ligger i at den ene er syk, og har ikke lengre et valg om å la være å drikke, mens den andre kan avstå. Uansett trenger begge hjelp med å se at det er alkoholen som i de fleste tilfeller styrer deres handlinger, men det er uansett personen som drikker og må stilles til ansvar. Det er tros alt han eller hun som har tatt valget om å begynne å drikke.

Så min mening er: Alkohol og rusmidler må bort fra fester og sammenkomster hvor barn og unge er tilstede for dermed å få bort unnskyldninger om at fylla har skylla. Det er vertfall en start!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s