Følg drømmen!

Opp gjennom årene har jeg hatt mange drømmer. Noen har jeg realisert og andre ble påbegynt, men aldri gjennomført. Slik som da jeg ville bli møbelsnekker i en alder av tretti år. Dette var også i den perioden jeg begynte å anskaffe meg problemer gjennom alkoholen. Teoridelen klarte jeg merkelig nok veldig bra, men så var det praksisen. Jeg var alt for utålmodig og trodde vel også jeg var flinkere enn jeg i utgangspunktet var. Selv om jeg alltid har likt å snekre, mekke og være guttete i interessene, så var det nok ikke min greie. Jeg ville vel tekkes mine foreldre, spesielt min far, bevise at jeg klarte noe, at han hadde lært meg noe i barndommen, noe han sikkert hadde, men jeg ga opp. Uansett så prøvde jeg, men jeg ser helt klart at det var alkoholen som satte en stopper for å få gjennomført utdannelsen. Jeg var ikke tilstede nok, hadde ikke den rette gløden der og da. Noe sitter jeg igjen med av kunnskap, spesielt innen møbeltapetsering, som jeg helt klart har fått bruk for, så helt bortkastet var det ikke. Greit å kunne bruke forskjellig typer verktøy også, være litt handy.

Har en lyst til å teste ut noe nytt, men er litt usikker og ikke tør spørre noen til råds, at noe holder en igjen, så er det sikker noe en frykter. Aller mest er det vel redselen for å ikke få det til eller for å dumme seg ut. At en ikke stoler helt på seg selv, har den rette troa. Hvis avgjørelsen blir basert på hva andre rundt en mener og ønsker, så bør det undersøkes om de egentlig har rett, eller gjøre deres ord til skamme, men kanskje ikke for enhver pris.  Muligens klarer en ikke å fullføre prosjektet, men likevel går det an å være stolt over at man prøvde. Ble lista lagt for høyt eller var det kun for å tilfredsstille andres krav? Hvem lagde «regelen» eller hadde det grunnleggende ønsket? Så har vi også Janteloven da. Likevel mener jeg at: Klart du kan!

Den største drømmen av alle drømmene jeg hadde, var å bli nykter. For som aktiv alkoholiker klare en ikke å nå sine drømmer. Alkoholen var en medvirkende årsak til at mange av mine drømmer falt i grus. Etterhvert innså jeg mitt problem. Jeg ønsket å ta tilbake kontrollen over tankene og handlingene mine. Det var på sikt viktig å ta tak, bli edru, før jeg eventuelt kunne realisere andre ønsker og drømmer. Det var ikke bare enkelt og jeg visste at jeg heller ikke klarte det på egenhånd, men nå sitter jeg her da, klin edru, og bedriver en av de mange drømmene jeg hadde, nemlig å skrive noe som andre kan lese. Jeg har skrevet to bokmanuser, en for barn og en for voksne, men siden flere forlag ikke var interesserte så blir disse liggende på vent enn så lenge. Jeg skal nok gå manusene i sømmene, rette opp og gjøre endringer etter forslag og rettledning, så kanskje en dag… Ja, det er nødvendig å ta tak i sitt eget liv, begynne å gjøre noen endringer før en eventuell framtidsdrøm kan realiseres.

Jeg har, for ikke å snakke om, omsider klart å få meg en utdannelse, ja, det var også en drøm. Jeg har gjennomført fagskoleutdannelse innen psykisk helsearbeid og rusarbeid. Jeg er faktisk ganske så fornøyd med meg selv med tanke på å sette meg på skolebenken igjen som femtiåring, og klare å holde tritt med ungdommen både i den faglige delen og praksisen. Akkurat nå vil jeg skryte av meg selv, noe jeg sjelden gjør, men jeg gikk ut som en av de beste i klassen, og det er neimen ikke verst etter å ha drept såpass mange hjerneceller. Så da mangler det bare å få seg en jobb da, drømmen som står øverst nå, og da behøver jeg å utfordre meg selv, og det blir ikke å følge en drøm, men jeg trenger å gjøre noe jeg ikke har lyst til, det å ta førerkortet. For å være ærlig, og det skal en jo, så er jeg ikke helt sikker på om det blir en realitet. Jeg får heller håpe at det dukker opp en jobb der jeg ikke trenger noe kjørebevis for å få en ansettelse. Det er lov å håpe, eller drømme, og kanskje går drømmen i oppfyllelse.

Nei, det er aldri for sent å bli det en drømmer om. Men da kan en ikke bli sittende å glo i veggen. Litt egeninnsats må til, en tupp i baken kanskje, litt godvilje og hjelp fra venner og kjente. Det er greit å ha noen som backer en opp, som kan være en støtte i tunge perioder, for de kommer, noen som kan være behjelpelige med tilretteleggelse og veiledning i starten. Ikke minst gode rutiner og planlegging kommer godt med. Men det viktigste er at du har troen på deg selv, for DU kan. Ikke gi opp! Jo mer du mestrer jo mer motivasjon får du. Ta kontroll over livet ditt, lytt til din indre stemme, ikke vær redd for å feile, for å skuffe noen, for å ikke klare det på første forsøk, for det er lov å feile og prøve på nytt. Følg drømmen og bli din egen lykke smed!

Når jeg klarte klarer du!