Våger jeg?

Det var ikke lett å stå opp i dag selv om jeg har hatt en god natt søvn. Enkelte morgener er bare slike. Men etter morgenstellet og mine rutinemessige handlinger, så blir alt så mye bedre.

Nå har jeg sittet og fått med meg to live-sendinger her på facebook, to fremdragende foregangspersoner som gir meg så mye påfyll, ideer og guts til å stå på, gå på videre og ikke minst til å tørre mer. Jeg klarer bedre å se på meg selv som en som faktisk gir noe til andre, og det har disse to damene litt av æren for.

Ja, jeg var litt sliten i dag tidlig, ville bli under dyna, men jeg “spratt” opp likevel. Sola skinte, men vinden var litt sur (som meg kanskje). Likevel lot jeg sola få overtaket og nå skinner sola i meg også. Jeg snudde tankene, ble mindre selvopptatt og selvmedlidende og det hjelper faktisk. Når jeg lytter mer til hva andre sier, samtidig som jeg ser innover i meg selv; hva trenger jeg, hva vil jeg, så endres tanker og holdninger seg, og dermed også mine handlinger.

Når jeg fortsetter å være negativ, være sur og gretten så mottar jeg også bare sure miner. Det ønsker jeg ikke. Jeg vil ha det godt, jeg vil kjenne meg tilfreds og håper selvfølgelig at andre synes jeg er noe tess. Jeg vil jo bli møtt med positivitet. Derfor er løsningen å vise mine lyse sider mer. Smile, være raus, være åpen og mottagelig for andres innspill, ta meg selv mindre høytidelig for eksempel og legge til side tankene på at andre sikkert synes jeg er både dum og rar. Ja, ja, så får de synes det da, men likevel påvirker det meg at andre kan finne på å ha disse meningene.

Jeg vil jo lykkes, vil være godtatt og likt. Jeg kan vel være mer selektiv. Kanskje jeg kan tenke: Hvem er det ikke så nøye med om hva de synes å mene om meg og det jeg gjør? Det viktigste er kanskje hvordan jeg selv har det med meg selv. Jeg får jo stort sett bare gode tilbakemeldinger så jeg skjønner ikke helt hva som er så farlig om noen få skulle komme med en negativ bemerkning. Kanskje jeg rokket ved noe som var ømtålig, noe de ikke ville se på, turte se på, innse overfor seg selv. Kanskje traff jeg spikeren på hodet? Kanskje sådde jeg et frø?!

Det er jo det jeg vil. Så nå går jeg ut i dagen og lager meg en fin dag, og kanskje lager jeg din dag fin. Det er faktisk opp til deg!

Det er den siden av meg som jeg nekter å se på, som styrer meg. Jeg må bli villig til å se den mørke siden av meg, slik at hjerte og tanke kan helbredes, fordi det er veien til frihet. Jeg må gå inn i mørke for å finne lys og inn i frykt for å finne fred. (Utdrag Daglige refleksjoner).

Og våger jeg? Ja, jeg gjør!

God 1. mai