Frihet!

I dag er det frigjøringsdagen. Vi skal minnes de falne og heise flagge for friheten etter 2. verdenskrig. Jeg har også en annen frigjøringsdag jeg feirer. Nemlig dagen jeg ble fri fra alkoholens fangenskap og den krigen jeg sto i hver dag da jeg lå under for kong alkohol. Min personlige kamp kan på ingen måte sammenlignes med hvordan ordentlig krig og elendighet er, men likevel er det viktig for meg å ikke glemme hvordan mitt livs kamp var.

Denne dagen skal jeg bruke på å virkelig prise kjærligheten og det å bry meg om mine medmennesker. Jeg skal verdsette menneskeheten og det å være fri, fri til å ta egne valg, fri til å være den jeg er og fri til å gjøre hva jeg vil. Ikke minst fri til å elske. Ikke alle er det forunt, for fortsatt er det krig rundt omkring i verden. Jeg skal ikke glemme de heller, slik jeg ikke skal glemme de som led her i Norge, mine egne forfedres kamp.

Ja, det utkjempes mange kriger. Det er mange som lider og mange som sørger. Sørger over sine kjæreste, sine venner og alle de som har måttet bukke under for andres krenkelser, for våpen og alt en krig medfører. Mange har også mistet sine aller nærmeste og mest elskede på grunn av rusmidler. De skal vi også minnes i dag føler jeg. For de sto også i en krig, i en kamp så forferdelig. Noen vant, andre tapte. Men vi skal huske og minnes dem alle!

Jeg var en av dem som vant. Jeg seiret over alkoholen fordi jeg selv sluttet å gi motstand. Jeg sluttet med å tro at jeg var Gud, at alkoholen var redningen for alt, og at da ble jeg uovervinnelig. Men jeg vant aldri sammen med alkoholen, nei, den fikk meg bare til å tro at jeg sto på toppe. Likevel havnet jeg alltid i skyttergraven, kravlende og angrende. Så tok jeg valget! Jeg overga meg rett og slett, men ikke lengre til alkoholen, han hadde gjort sitt aller siste slag overfor meg. Vel, det aller siste kan jeg egentlig ikke helt med sikkerhet si, for alkoholen er listig, gåtefull og mektig, men det er opp til meg å sikre at det fortsatt er fred i min sjel. Så lenge jeg har sinnsro, er ærlig og villig til å beholde min edruskap, så klarer jeg å holde døren lukket for oppvigleren – alkoholen, om den banker på min dør.

Jeg er klar til kamp, har stått i den en stund, men ikke den samme kampen. Jeg kjemper for å fortsatt være nykter. Nå er ikke kampen lenger så blodig og tøff, men jeg kan ikke slutte med å stå i vonde dager og kjenne at jeg er litt lei meg. Jeg må tørre å være i smerten om den kommer. Jeg må tåle alle de gnagende følelsene som før ble dysset ned, skyllet ned med vin og sprit. Jeg er sterk og modig! Jeg kan, jeg er god nok fordi jeg er edru! Jeg klarer dette fordi jeg vet at jeg har så mye å miste om alkoholen får nytt innpass. Jeg vil faktisk leve og kjenne friheten. Jeg vil være fri! Men jeg skal aldri glemme…

Sender med disse ordene ut i dagen, og glem ikke å se og lytte. Kanskje trenger noen nettopp deg og din omtanke, din kjærlighet. Uten kjærligheten ville det bare vært krig…

Kjærlighetens høysang (Utdrag fra Paulus` første brev til korinterne)

Om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell,

men ikke har kjærlighet,

da er jeg intet.

Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige,

ja, om jeg gir meg selv til å brennes,

men ikke har kjærlighet,

da har jeg ingen ting vunnet.

Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,

den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.

Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,

er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.

Den gleder seg ikke over urett,

men har sin glede i sannheten.

Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

Kjærligheten tar aldri slutt.