Party-time!

Har du tatt danseskoa på eller snubler du bare med dem og lar dem stå?

Og så svinger vi på seidelen igjen, hei, skål! Ja, slik var hver fredag før, da jeg drakk, eller alle dager. Det eneste jeg har svinget i dag er gulvkosten, og litt på rockefoten. Da helgevasken ble gjort unna før, og helst i en fei, satte jeg meg ned i etterkant og feiret hvor flink jeg hadde vært. Syntes absolutt jeg hadde fortjent en kald øl da, men det ble aldri med den ene. Det måtte mer til, og da dro jeg ofte ut på byen, det var party-time.

Fredag er fortsatt en fest, alle dager er en fest, men ikke slik som tidligere i livet mitt. Kan vel egentlig ikke kalle det en fest den gangen, for jeg ble ikke akkurat i godt humør selv om jeg dro dit andre moret seg. Alkoholkonsumet fikk meg mest til å bli lei meg og selvmedlidende, og enda mer helte jeg innpå av vin og andre alkoholholdige drikkevarer. Jeg spytta ikke i glasset akkurat, for å bruke det uttrykket, hva det nå menes med det? Jeg spytta sikkert i glasset også jeg, vertfall både sikla og felte jeg noen tårer i det. Ja, alkoholen fikk meg først høy, for en liten stund, og så helt ned på bunnen ganske så raskt. Alt gikk i svart. Den berømmelige berg og dalbanen.  Jammen godt å slippe å ha det slik!

Nei, takke meg til å kunne nyte hver dag i fulle drag helt klinkende edru og klar i toppen, enten den er solfylt eller regntung. Jeg gleder meg til å gå ut i dagen uansett vær. Jeg setter pris på å kjenne vinden ruske tak i meg, regndråper som renner nedover kinnene, sola som varmer i nakken, ja, alt slags vær har sin sjarm. Jeg lever virkelig! Tenk på hvordan det var da alkoholen styrte livet mitt. Da enset jeg ikke noen ting, hverken om det var finvær eller gråvær, alt gikk i ett liksom. Jeg brydde meg ikke så lenge jeg hadde nok å drikke på. Det ble jo full storm inni meg uansett.

Fredag ja, snart ukeslutt og tid for hygge og kos. Pizza eller taco? Tar pizza i kveld, og den blir kjøpt. Jeg har ikke dårlig samvittighet eller skjemmes over å spise ferdigpizza. De gjør faktisk det på slottet også. I starten på min edruskap unngikk jeg både taco og pizza. Mest fordi jeg forbant det med endelig helg, og da er det vertfall lov å drikke øl og vin. Og det er som regel det, men nå er de tankene borte, og det går helt fint å drikke farris til, faktisk enda bedre. Jeg takler det å se at andre kan nyte et glass vin til maten, men problemet er mest at noen stiller seg undrende til at jeg drikker bare farris. De som vet jeg ikke drikker alkohol er redde for å friste meg, og de som ikke vet, de spør stadig hvorfor jeg ikke vil ha en øl. Ikke alle forstår hvorfor jeg ikke drikker, og enkelte godtar ikke at jeg har en sykdom som heter alkoholisme. Ofte kan jeg forklare bort hele matlysten, så egentlig er det best å være hjemme eller på besøk hos familien. Da er det ikke noe pes eller mas, bare hyggelig.

Så da skal alle kose seg i kveld tenker jeg, og jeg bryr meg ikke om hva du har i glasset så lenge du selv ikke har et problem med det. Kanskje synes du det er helt ok å drikke litt vin hver dag, slik som jeg gjorde, men da har du kanskje et problem, men jeg bryr meg fortsatt ikke. Er det slik at kona eller ektemannen, kjæresten, sønnen eller datteren stadig påpeker at du drikker for mye, så kan det tenkes at problemet er større enn du tror, og jeg bryr meg heller ikke nå. Derimot bryr jeg meg om du selv bekymrer deg for hvordan din drikkekultur er, og jeg kan faktisk hjelpe deg til en løsning på problemet.

Ja, jeg sier jeg ikke bryr meg, men det er ikke helt riktig. For klart jeg bryr meg. Det er bare det at du må ville foreta en endring selv. Du trenger å innse at vinglass nummer sju, inntatt før fem og lenge før pizzaen er i ovnen, at det er noen glass for mange det, etter mitt syn. Kan hende jeg kommer med en kommentar, som du blir sinna for, men bare fordi jeg bryr meg, for å få deg til å tenke. Det jeg prøver å unngå er at håpet om at du skal ta til fornuft før det er for sent skal ta all kraften ut av meg. Du trenger bare vite at jeg bryr meg, at du kan komme til meg når du er klar. Da bryr jeg meg virkelig! Jeg vet så alt for godt at ett glass er for mye og tusen er for lite.  Når du også forstår det, da har vi en avtale.

Satte du vinen i vrangstrupen, mistet du lysten på noe å spise og ble stemningen plutselig dårlig i heimen, så var det meningen – satt på spissen. Bare ikke la det gå utover noen, ikke deg selv engang. Lett å si for meg det, spesielt nå. Ja, det kan du si, men jeg ønsker bare å vekke deg opp, riste tak i deg og få deg til å tenke deg om. Vil du virkelig våkne med fylleangst og kuppelhode i morgen? Vil du drikke morgenkaffen med skjelvende hender, uroe deg for hva du sa og hvordan du tedde deg i dag? Jeg bare spør! Innerst inne vet jeg svaret, kanskje du også. Din morgendag skapes i dag, i kveld og i natt. Det er opp til deg!

Og husk: Jeg dømmer deg ikke, jeg vet at det koster, for jeg har selv vært i «dine sko». Men jeg er her, og om du også vil bytte bort de skoene, aller helst kaste dem, så gjerne for meg. De er virkelig vonde å gå i, ikke sant, skikkelig snuble-sko…