La tankene fly…

Ligge på rygg, se på skyene: Se der, en løve, eller en sjørøver…

Jeg kan gå fra bekymringer bokstavelig talt. Mellom trær eller fjæresteiner finner jeg sjelefred. Det er ikke bare for trimmens skyld jeg går, nei, jeg trener også min mentale helse. Hodet lufter seg når jeg er ute i naturen. Ja, visst er det bra for helsen, både fysisk og psykisk, og aller mest merker jeg den psykiske gevinsten av det å rusle i skog og mark. En god følelse av velvære. Enkelte ganger kan jeg gå i raskt tempo, til og med jogge for å virkelig få i gang blodpumpen, men turene er mest ment som avkobling fra kjas og mas. Inn imellom tar jeg med meg lunsjpakken og nyter måltidet ute, og ikke bare smaker det bedre, men jeg tilfører kroppen ny energi, og ikke minst stilner jeg sultfølelsen som kan være en trigger for eventuelt russug. (Ikke noe jeg har så ofte nå, men verdt å vite for nyedrue).

Som regel går jeg turene mine alene, selv om det hender jeg spaserer med andre også, og det er hyggelig. Kanskje trives jeg best i eget selskap og det å la tankene få fritt spillerom, bare la de fly. Når jeg går i flokk synes jeg ikke jeg har det samme spillerommet til å drømme meg vekk, men det er nødvendig å få luftet noen av disse tankene mine med noen også. Det å småprate om løst og fast eller det å dele om vanskelige følelser rundt en situasjon eller hendelser som har skjedd i livet, med en som tar seg tid til å lytte, kan bidra til at problemene forenkles. Det er alltid lettere å være to eller flere om noe, eller det å vite at en annen person vet om at man for eksempel sliter emosjonelt.

Det å drømme kan også bidra til å bearbeide vonde følelser, eller tolke minner som dukker opp fra fortiden, de man har glemt eller fortrengt, de man helst ikke har villet se på. Drømmene setter dem i nytt perspektiv og kan gi økt selvforståelse og ta bort redselen for å tørre å godta; dette har jeg faktisk opplevd, men det skal ikke få lov til å påvirke meg negativt lengre. Man kan finne ut hvorfor man har reagert destruktivt i enkelte situasjoner, og hvorfor man har valgt å bruke alkoholen som et middel for å flykte fra virkeligheten. Drømmene kan få en person til å forberede seg på en ny utfordring i fremtiden, også fordi fortiden har blitt bearbeidet gjennom tankevirksomheten og det å ha snakket om den. Det er faktisk slik at drømmene påvirker våre empatiske evner, og det er verdt å vite.

Det er ikke alltid like lett å prate om følelser, og dersom noen ikke ønsker å snakke om hva som foregår i sin mentale verden, oppnår vi sjelden åpenhet ved å prøve å overbevise vedkommende: Så ille er det vel ikke, ta deg sammen! Det beste er å vente til personen selv er moden og begynner å fortelle om hva som tynger den. Først og fremst trenger han eller hun noen som gir trygghet, bekreftelse, trøst og forståelse. Kanskje hjelpe til med det å sette grenser. Noe kan forbli usagt. Den som lytter behøver bare å vise empati og medfølelse for den andre, og det kan bidra til at den som sliter følelsesmessig åpner seg mer opp. Ved å bekrefte den på dens uttalelser med: Jeg forstår deg virkelig, og skjønner godt at du synes ting er vanskelig nå. Da imøtekommer du personens følelser, og kan hende klarer du å bidra til at motparten selv finner en løsning på eventuelle problemer. Det er så lite som skal til; bare et smil, øyekontakt og tilstedeværelse er alt som trengs.

For en alkoholiker som har blitt nykter, og har «forlatt sin beste venn», alkoholen, kan det kjennes ut som en slags sorg, nesten som kjærlighetssorg, og den følelsen har vel de fleste hatt. Selvfølgelig vil denne sorgen gradvis gå over, men prosessen vil ofte medføre tristhet og ofte apati. Man orker simpelthen ingen ting og vil helst stenge seg inne og bare gråte. Reaksjonene og følelsene vil svinge med uforminsket styrke når tankene på, og lengselen til alkoholen kommer. Tristheten kjennes uutholdelig, vil liksom ikke gå over. Man blir grublende, og det er vanlig, men det er i slike situasjoner det kan være nyttig og godt å ha noen å dele disse tankene og følelsene med – en venn, kollega eller annen nært forestående. Jeg vil påstå at en venn er like viktig som det en i familien er, og ofte også lettere å åpne seg opp for.

Dersom følelsene ikke blir bearbeidet vil sorgen vedvare mye lengre enn nødvendig, sårbarheten vokser, og dermed blir alkoholen lettere å ty til igjen. Bare det å høre seg selv fortelle historien sin kan hjelpe til det å kunne håndtere og prosessere traumene raskere, og dermed forenkle det å holde seg edru. Jeg mener at jo raskere man våger å åpne opp og snakke om sine problemer, jo raskere vil tilfriskningsarbeidet komme i gang. Men det aller viktigste er å være ærlig mot seg selv!

Pust, smil og kast bekymringene! Det å se lyst på livet bidrar til at hverdagen blir enklere å takle, selv på de dagene som kan fortone seg triste og grå. Dersom rustanker dukker opp kan dette forenkle mye av tankespinnet og ønsket om å ta seg en drink. Kanskje begynne med å legge merke til alt som beriker livet, de små tingene i hverdagen, alle små gleder og ikke minst være mer takknemlig for livet og det som tilfører nettopp det som gjør at DU føler deg som et rikere menneske.

Hva er du god til? Hva gjør deg til et godt menneske? Verdsett hva du har og hvem du er! Vær glad i deg selv! Gjør noe gøy sammen med noen du er glad i. Ta tiden tilbake og kast bekymringene. Vanskelig sier du: Det gjelder bare å bestemme seg, fortelle seg selv at man duger mange nok ganger til at hjernen har fått det innpodet og dermed godtatt at slik er det. Du er det!

Det handler rett og slett om å spore av fra hverdagens krav, fra stressende jobb eller bare det å ta en pause fra huslige oppgaver. Det å la tankene fly og drømme seg bort fremmer kreativiteten også, så etter noen minutters pause har man mest sannsynlig funnet løsningen på en arbeidsoppgave man strevde med. Det hjelper å skifte perspektiv om man står fast. Faktisk kan man få snudd tankene bort fra russuget og penset inn på ny og mer fornuftig planlegging av hverdagen. I tillegg gir det ofte godt humør og dermed også nye krefter til å fortsette med det en egentlig holdt på med. Bare ikke det å drikke mer alkohol får jeg håpe…

Gå ut, gå en tur i skogen, til sjøen, elva eller opp på fjellet, til dit du vil, dit du drømmer om… og la tankene fly, drøm i vei…

Se der er det faktisk en hund som egentlig ser ut som ei ku. Nei, det er ei dame med hatt på sykkel…

Ikke alltid jeg bare kan dra til fjells, men jeg drømmer meg dit…