En tid for alt…

Det er en tid for alt. I dag skal jeg overvære mitt eldste barnebarns “avslutningskonsert” av sin barnehagekarriere, og gleder meg stort til det. Ja, tiden går – skolen neste…

Hun var en av grunnene til at jeg begynte å tenke etter hva jeg egentlig ville med livet. Hvordan vil vårt forhold bli om jeg fortsatte å ruse meg? Selv om det tok to år etter hennes fødsel før jeg tok det ordentlige grepet og la meg inn på klinikk, så har hun aldri sett meg beruset, og jeg håper også hun slipper.

Ja, en tid for alt, og epoker avsluttes og nye starter. Livet er i endring og vi med det, eller er det vi som endres og livet med oss? Uansett så ser vi ikke verden slik den er. Vi ser verden slik vi er!

Nå kan jeg delta i livet, delta i mine barnebarns liv, være der for dem, og med dem, vise dem hva livet har å by på – av godt og vondt, for også det vonde og vanskelige trengs å oppleves og læres, lære hvordan takle problemene, bli et mer fullkomment menneske, om ikke perfekt, bare i stadig utvikling – bli sterkere til å tåle motgang, for den vil komme…

Jeg skal forberede meg, ordne meg og møte denne nye dagen, møte mennesker jeg er glad i. Aller først en god venninne, en som har vist meg veien, vært der for meg og med meg. Hun har lært meg hvordan være meg selv slik at jeg kan være den virkelige meg for de jeg setter mest pris på. At jeg kan være med dem og for dem. Det gjør meg både ydmyk og takknemlig!

Alt har sin tid, det er en tid for alt. I dag er det mitt barnebarns tid…💕

Tenk så fantastisk det er utforske verden og dele gledene med de som gir den største gleden…