Hva slukker du tørsten med i sommervarmen?

Det er sommer, sol og varmt, og for noen og enhver er det behov for å kjøle seg ned. Hva er da bedre enn et forfriskende sjøbad? En kald pils sier du. Ja, før ville nok jeg også tydd til det, men ikke nå lenger. Jeg nøyer meg med en farris med lime, mmm – godt, og en dukkert.

Sitter her på et varmt svaberg. Kjenner lukten av saltvann og tang, og hører lyden av måker, bølgeskvulp og en horde av småbåter, og selvsagt et titalls barn med sine foreldre. Det er rundt tretti grader i skyggen og vannet holder sånn cirka nitten. Herlig! Dette er livet.

Tenke seg til! Før, da jeg drakk og sommervarmen satte inn for fullt, pakket jeg bagen for å tilbringe dagen på stranden. Slappe av, sole meg og bade. For ikke å glemme å drikke øl. Det er viktig å få i seg nok drikke på varme dager, og det var sikkert og visst at jeg gjorde. Bagen var fylt til randen av øl, så vidt plass til badeutstyret og litt mat. Måtte passe på å få i meg noe å spise også, for ikke å bli alt for beruset. Ønsket helst ikke å være til sjenanse for andre badegjester, skjønt jeg brydde meg vel egentlig ikke, vertfall ikke på slutten. Selv om de fleste voksne glodde, følte seg brydd, og enkelte barn syntes jeg ble mer «morsom», så ble den ene ølboksen etter den andre tømt. Jeg koset meg, drakk og tøyset med de fleste som turte ta kontakt.

Jeg ble mer vågal i vannet også. Stupte fra flytebrygga og svømte adskillig lengere enn jeg hadde kapasitet til, for ølen gjorde meg modigere. Langt ifra å overholde sjøvettreglene fra min side, og rart det gikk bra alle gangene? Jeg kunne til og med gå ned å ta nattbad, hoppe ut fra glatte svaberg, sluke mengder med saltvann, før jeg omsider fikk kravlet meg i land på et enda glattere svaberg. Hadde englevakt ved flere anledninger, og takk til dem…

Nå, fire-fem år klokere, og ikke minst nykter, kan jeg sitte her å tenke tilbake med gru, og vite at slik er det ikke lenger. Jeg tar mine forholdsregler, men nattbad kan jeg fortsatt ta, bare ikke fra glatte bergknauser. Det er så mye mer koselig å være ordentlig tilstede når jeg er på stranden nå til dags. Jeg får med meg det som skjer rundt meg, både i naturen og det folkene rundt meg foretar seg. De kommer til og med bort for å slå av en prat. «Ja, nydelig vær nå, og vannet – sikkert nitten». Jeg hører barnelatter og skrål, eller ungeskrik, og det gjør ingen ting. Jeg lar meg ikke irritere over andres bråk, slik jeg kunne før. Jeg skulle «eie» stranden den gangen, men nå deler jeg gladelig.

Sjøen blinker i kveldssola, og krusningen på sjøen liksom vugger sjøgresset i søvn. Det er vakkert, og jeg ser alt dette – med min tilstedeværelse. Ja, tilstedeværelse – i nuet – i livet. Det er befriende å være edru og kunne vite at i morgen er en ny dag uten anger, skyld og skam. Ingen trenger å bekymre seg for om jeg foretar meg krumspring og svalestup lenger. Jeg begir meg ikke ut på åleglatte svaberg for et vågalt bad, og jeg prøver ikke å overgå noen, verken barn eller voksne. Trenger ikke tøffe og vise meg frem. Ingen barn går omveier for å unngå snøvlete meg, men de smiler og jeg smiler tilbake.

«Kom, så bygger vi et sandslott»!

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s