Er jeg en bedre lytter?

Hva har jeg lært om meg selv siden jeg ble nykter?

Jeg har startet på oppfølgingsprogrammet, Support`n, til ANTA-kurset jeg var på i våres, og til dette medfølger det en arbeidsbok. Den inneholder mange interessante og lærerike temaer og oppgaver, hvor jeg er nødt til å gå mer inngående i meg selv, kjenne etter om jeg har lært noe om meg selv etter kurset og ikke minst siden jeg ble edru. Hva har jeg endret på i livet mitt?

Fra jeg gikk ut fra Trasoppklinikken sommeren 2015 har jeg jobbet kontinuerlig med meg selv som menneske, ikke minst mitt eget syn på meg selv, mitt selvbilde. ANTA-kurset satte på nytt maskineriet i gang, min tankevirksomhet rundt det å leve i harmoni med meg selv – hele meg.  Har mitt liv nå kontra da jeg ruset meg blitt bedre følelsesmessig og hvordan er jeg som medmenneske? La oss se på noe:

Mye har dreid seg om min egen utvikling som person uten alkoholen som «støttespiller». Jeg har hatt et ønske om å få et mer kjærlig forhold til meg selv, for dermed bli mer glad i andre mennesker og vise at jeg setter pris på dem. Vise min kjærlighet utad. Det har vært nødvendig, så på disse årene har jeg konsentrert meg om mine tanker, følelser og handlinger. Hvordan er jeg i dag? Klarer jeg å tenke før jeg handler, eller går jeg direkte fra følelsene mine til det jeg foretar meg? Har jeg ervervet meg mer kunnskap og erfaring rundt det å leve nykter, også i sinnet? Er jeg en bedre person, en som klarer å lytte, som ser mennesker rundt meg og dermed bryr meg mer?

Vel, jeg synes nå selv jeg har hatt stor utvikling spesielt på hvordan jeg håndterer mine følelser, altså hvordan jeg klarer å bearbeide dem før jeg handler på dem. Jeg tror nok at jeg fortsatt har litt igjen før jeg kan si at jeg har den fullkomne sinnsroen i alle situasjoner, men hvem har det? Nå er ikke andres følelseshåndteringer mitt ansvar, så jeg får konsentrere meg om meg selv. Tenker jeg først og fremst konsentrerer meg om mitt sinne, det jeg selv mener jeg sliter mest med. Kanskje bunner det ut i hvordan andres sinne, andres kjefting og verbal nedverdigelse mot meg i min fortid påvirket meg. Klart det har påvirket meg!

Når noen behandler andre urettferdig reagerer jeg ganske kraftig, men der imot når det omhandler meg selv, blir jeg stille – passiv aggressiv på en måte. Jeg takler ikke helt andres oppfarende væremåte, vertfall ikke når jeg er berørt. Jeg fryser liksom, blir usikker og trekker meg unna. De som tråkker over mine grenser eller rokerer på mine avsatte betingelser rundt min edruskap, klarer jeg ikke alltid å behandle på en ordentlig måte. Jeg blir irritert og sinna, men også da i det stille. På en måte liker jeg ikke meg selv om jeg hever røsten. Jeg kjenner meg redd og utilpass når andre kjefter og smeller, usikkerheten brer seg. Når det ulmer inni meg selv blir jeg også redd, redd for å bli slik andre var mot meg, eller slik jeg kunne være når jeg drakk. Selvfølgelig er det lov å bli sinna, men det trengs en videre forklaring rundt, altså det å snakke om hvorfor reaksjonen ble som den ble, berettiget eller uberettiget.

Jeg blir til en «gammel, surmulende kjærring», en min samboer helst ikke vil snakke med når jeg lar meg irritere og noe ikke går helt slik planen min var. Og så han går. Det resulterer i at det koker enda mer inni meg, for jeg ville jo snakke om det. Men hvordan kan han vite det når jeg selv vender «ryggen til», blir stille, men hele min holdning, mitt kroppsspråk sier noe helt annet. Det oser av frustrasjon og ubehersket oppførsel, og jeg «smeller med dørene» som en bortskjemt drittunge. Så jeg har definitivt noe å jobbe med på følelsesfronten, spesielt med tanke på sinne. Men det er mest opp til andre, de som kjenner meg best, å bedømme. Jeg skulle ønske de kunne gi meg mer tilbakemeldinger slik at jeg har større muligheter til å endre på eventuelle «uhørlige og lydløse» sinneutbrudd.  Jeg vil gjerne bli et så kontrollert menneske som mulig, det at jeg selv føler at jeg har kontrollen over meg selv, det å beherske og besinne meg på en «normal» måte. Det å ha passiv aggresjon er ikke godt for noen, ikke for egen del en gang.

En ting jeg tror jeg har blitt bedre på er å lytte. Lytte til andre mennesker, hva de har på hjertet, og dermed også se denne personen som den den er. Noen vil kanskje påstå, spesielt min samboer, at jeg fortsatt trenger å jobbe mer med den delen også. Og det er kanskje slik at jeg ser og lytter bedre til dem som ikke står meg så nær familiært, men mer nær i væremåte, følelser og tankegang. Kanskje er de slik at de som ser ut til å ha et større behov for å bli tatt på alvor, som strever i livet, har første prioritet hos meg, selv om alle fortjener jo å bli sett og hørt. Jeg føler jeg kan forstå dem bedre, de er på en måte som meg, og at jeg har mer å gi disse personene, og de meg.

For eksempel tenker jeg at en person med store psykiske utfordringer og eller rusproblemer trenger min oppmerksomhet mer enn min samboer. Jeg er genuint opptatt av at folk som lider samme skjebnen som jeg gjorde, skal få samme mulighetene som jeg fikk, en som tar seg tid. Derfor bryr jeg meg mer, prøver å få dem til å forstå at jeg ser dem og vil gjerne lytte til deres historie. Kanskje kan jeg bistå dem med noe. Jeg behøver derfor å vise at jeg bryr meg. Starte med å ta meg tid til å lytte på det de ønsker å fortelle. Jeg lytter bare ved å være tilstede, sette meg ned, holde en hånd og vise min anerkjennelse. Jeg er her, jeg lytter!

I Support`n sin arbeidsbok står det om viktigheten av å lytte, og jeg vil dele disse punktene her.

Lytte eller høre

1. Mange mennesker hører, men få lytter.

2. Manglende evne eller uvitenhet til å lytte, er hovedproblemet i dårlig kommunikasjon.

3. Dårlig lytting betyr dårlig kommunikasjon.

4. Følelsesmessig modenhet skal til for å lytte.

5. Lat som om du ikke har stemme, da vil du avbryte mindre og lytte mye bedre.

6. Observer en som er god på å lytte, da vil du se at til og med hans kroppsspråk viser at han er konsentrert.

7.Dersom det er verdt å si – så er det verdt å lytte til.

8. Vær oppmerksom på hvor ofte en dårlig hukommelse har sammenheng med en dårlig lytter.

9. Snakk med entusiasme, men lytt med ro.

10. Snakk så lite som mulig en hel dag.

11. En som er profesjonell i hva som helst, er ofte en god lytter.

12.Vi fokuserer ofte på ting som opptar oss, og en god lytter holder fokus på det som blir sagt (han ser også personen bedre siden han er opptatt av mennesker).

13. En som avbryter stenger ofte for verdifulle tanker.

14. En dårlig lytter: Ser bort, holder på med andre ting, skifter tema.

15. En god lytter: Ser deg i øynene. Fokuserer på deg og gir deg den tiden du trenger.

16. Å lære å lytte er viktig i det sosiale og forretningsmessige livet.

17. Ekstremt dårlige bestemmelser er blitt tatt fordi folk har sett på adferden til en person i stedet for å lytte til hva som ble sagt.

18. For å lære å lytte må man øve seg. Man må ha en åpen holdning til den man lytter til og det kreves konsentrasjon.

19. Ingen er en upopulær lytter.

20. For å beherske seg må man forstå. For å forstå må man høre. For å høre må man lytte.

Lykke til, og glem ikke å lytte til din egen indre stemme…

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s