Slipp taket!

Det handler om mestring, eller er det for å oppnå lykke…

Det er sommer! Jeg er glad i sommer, sol og bading. Jeg simpelthen motstår ikke fristelsen av å kaste meg ut i vannet, salt sjø eller ferskvann, spiller ingen rolle, når sola steiker som verst. Det er godt det er den type fristelser. Om sommeren før kunne jeg simpelthen ikke motstå fristelsen til å drikke alkohol når sola steika. Ikke det smarteste, men jeg var ikke så smart den gangen. Jeg trodde jeg var, men lurte bare meg selv til å tro at en drink løser alt, til og med solstikk…

Det er deilig å ligge på et varmt svaberg, kjenne sola sitre, vannperler triller nedover kroppen, dunste bort. Før enset jeg ikke slike ting. Var mest redd for at alkoholen skulle dunste bort i varmen, så jeg måtte drikke fort. Bli fullest fortest… Sovne på en luftmadrass, helt borte vekk. Åh gud, jeg får vondt i hodet av tanken…

I dag er det ikke sol og badevær, skjønt det er faktisk deilig å svømme i regnvær også, men ikke i dag. Ikke i dag nei! Gjenkjennende tankegang?! Tar det i morgen. Slutter å drikke i morgen jeg. I dag er det regn, drittvær ute og helt perfekt til å sitte inne å sture, forsurne og bare drikke – drikke – drikke. Nei, ikke i dag! Jeg drikker ikke lenger og sitter ikke og sturer på regnværs dager heller. Det er en flott dag for innendørs arbeid, forfallent husarbeid, det jeg har latt være når sola har ønsket min oppmerksomhet. Jeg har ikke giddet jobbe inne, latt hybelkaninene vokse seg store og feite – tro det eller ei. I dag skal jeg fange dem, selv på en søndag, men senere, bare skrive litt først…

Utsettelser, det er jeg fortsatt flink til, som før (om ikke på samme måten), da jeg drakk og i morgen var i morgen og ikke i dag, så var det jo like «fint» å drikke i solskinn som i regnvær. Ingen dag passet seg liksom for å slutte å drikke på. Jeg måtte bli klar, klar for å gjøre en endring, klar for å stå i det som var smertefullt og ubehagelig. Jeg måtte finne lysten på et bedre liv, finne mestringsfølelsen som var større enn smerten og ubehaget. Så lenge jeg valgte flukt vekk fra utfordringene skjedde det ingenting. Det er jo det samme nå, selv som edru. Flykter jeg blir ingen ting gjort, ingen ting endres og alt er like ille som før, som i går. Heldigvis er ikke gårdagen noe jeg husker med gremmelse lenger, bare oppgitthet over at jeg lot vaska være, og gjorde noe helt annet, men det var det som var viktigst da, som jeg trengte i går. Det er helt greit. Så får jeg ta huset nå, og tenke positivt: Det var en mening med det!

Selv det som er kjedelig må gjøres, og det som til tider føles uoverkommelig og vanskelig, som det å bli edru. Når jeg setter meg ned for å skrive, uten å sammenligne det med å bli edru, nei, for all del, men jeg skriver fordi jeg har noe jeg ønsker å formidle, en idè med en tanke bak, noe jeg har på hjertet – hjelpe noen til å ta valg. Ordene kommer som regel av seg selv, men noen ganger går det i stå, som i dag. Måtte slite for å komme i gang. Legger bort pennen. Kanskje skulle jeg ikke skrive, men vaske? Det er ikke lett å skrive på anmodning, selv ikke fra meg selv. Så tenker jeg: Slipp taket! Slipp taket i situasjonen og se hva som skjer, og vipps, som er «mirakelkur» kommer historien til meg. Når jeg slipper taket, overlater jeg ikke situasjonen bare til tilfeldighetene. Jeg overlater til en kraft som er sterkere enn meg, gir fra meg styringen: La meg se hva som skjer! Og det var det jeg måtte gjøre for å bli edru også, overlate styringen til andre. Alene klarte jeg ikke – det hadde jeg jo bevist.

Det er det jeg skal skrive om i dag altså; om å slippe taket og å mestre livet…

Min edruskap kommer først, det må jeg ikke glemme. Gjennom å fokuser på meg selv slipper jeg taket på problemer rundt meg, selv bagateller som bare det å ikke finne ord. Men det mest nødvendige er å slippe taket på andres problemer for da kan jeg bedre ta hånd om mine egne. Hva kan jeg gjøre for meg selv i dag mon tro? Jeg husker – det viktige! Det å påminne meg selv om min maktesløshet over for alkoholen, og at jeg kan ikke leve noe annet liv enn mitt eget. Den eneste måten å finne fred og sinnsro på er ved å forandre meg selv til det bedre. Når jeg stadig blander meg for mye inn i andres liv eller i en situasjon jeg overhodet ikke har noe med, ikke har kontroll over, men vil ha kontroll over, da mister jeg all kontroll. Ikke minst forstyrrer jeg ikke bare relasjonen vi har, men muligheten for å utvikle den. Og det som verre er, jeg står i fare for å forstyrre relasjonen til meg selv og mitt åndelige meg. Det er ved å glemme meg selv at jeg finner meg selv…

Når jeg gir andre mennesker rett til å leve sine egne liv, gjøre sine egne valg og dermed utvikle seg mens de får oppleve følgene av sine handlinger, slik jeg har måttet, er det jo da de oftest lærer. Jeg trenger å være i utvikling og da er det nødvendig å slippe taket fra tid til annen, som nå. Påminne meg om at alene er jeg intet. Ja, for når jeg åpner sinnet slipper jeg andre tanker til slik jeg gjør ellers i livet når jeg står fast – føler at jeg ikke kommer noen vei. Jeg skriver videre – ord på ord…

Jeg er ikke kurert for alkoholisme. Hva jeg virkelig har er en daglig utsettelse. Selv om jeg er nykter kan jeg ikke erklære at jeg har funnet fullstendig lykke og ikke har flere ønsker. Jeg kan ikke si at jeg har det bra som jeg har det og ikke har behov for å gjøre noe mer. Det vil kan hende bety en uunngåelig tilbakegang siden jeg da er for opptatt av min egen selvtilfredsstillelse. Jeg må både vokse og falle, for noen ganger må jeg falle for å vokse. Jeg må forandre meg. Jeg kan ikke stå stille selv om jeg er i nuet – i dagen i dag. Her og nå legges grunnlaget for fremtiden. Jeg kan til og med påvirke andres fremtid med det jeg fortar meg på dagen i dag.

Jeg trengte hjelp for å komme hit jeg er i dag, og den hjelpen jeg fikk ønsker jeg at andre skal få, men det er opp til hver enkelt selv å bestemme om de vil ha mitt bidrag. Jeg kan ikke ta andres valg som sagt, men jeg kan påvirke og oppmuntre til å ta valg som gjør dagen i dag enklere. Med bakgrunn i at jeg har erfart at jeg mestrer noe ved å først og fremst gi avkall på gamle vaner og strategier, så ønsker jeg å fortsette med det som skaper en bedre tilværelse. Opplevelse av mestring er altså det som skal til, men mestring beror på at man prøver og feiler og ikke gir opp selv om det byr på noen vanskeligheter, men prøver igjen – falle og reise seg mens noen står på sidelinjen og heier.

Mens jeg har sittet her og skrevet har sola tittet fram, og jeg kunne fort ha slått fra meg tanken på å gjøre noe her inne. Skal jeg la vaskekluten ligge? Nei, jeg velger å ta fatt på det jeg har utsatt, det kjedelige, ikke for å bli lykkeligere, men for å forfølge tanken på hvor viktig det er å ha mål og gjennomføre dem – stå i det, selv det smertefulle som da jeg startet edruskapen. For da kan jeg bedre nyte resten livet etter på, eller som nå, resten av dagen. Jeg mestrer det meste av livet nå, og dukker det opp vanskeligheter så kan jeg slippe taket bare litt og starte opp igjen på nytt. Jeg gir meg selv tid til å se nye muligheter. Så jeg slipper taket – overlater kanskje litt til tilfeldighetene, finner sinnsroen, så skjer det bare. Ny giv, nytt mot – ny mestring. Jeg vet jeg klarer! Ordene er på plass, historien er ferdig og hybelkaninene «roper». Ja da, jeg kommer!

Men jeg skal ikke slippe taket i dere, dere skal ikke få løpe fra meg igjen. Likevel slipper jeg taket, taket i tanken på at jeg heller vil gå ut, ut i sola… Men jeg husker brått: Jeg vil våkne i morgen, full av mestringsfølelse, vite at jeg tok tak i dag, som i morgen er i går; se sola skinne – vise starten på en ny dag, …og ikke et nytt helvete.

Fortsatt god søndag! Min blir, samme med hybelkaninene… for senere å ta meg et forfriskende og fortjent bad – et snev av lykke. Drinken lar jeg stå – til i morgen! Det handler om å gi slipp, la noen fortelle deg at: Jo, du kan, du mestrer… Men mest av alt; innse det selv at du mestrer. DU MÅ BARE STÅ I DET! I morgen skinner sola… Lykke!?

Skal – skal ikke…
Valg å ta:
Det viktigste først…

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s