Tilbakeblikk – det som var er ikke nå…

Noen dager er jeg i det nostalgiske hjørnet, som i dag. Sitter og blar i gamle notater, ser på bilder og leser dikt fra fordums tider…

Jeg skrev mye dikt før, og ja, mange fylledikt – de sentimentale og triste, sjelden oppløftende. Bare se på dette:

Bilete

Kva skal eg gjera du trausteslause

Som heng der på veggen, så inderleg trist og nær

Eg berre ser deg på veggen, skulle ynskje du lo

Berre glor og glanar, men eg veit ikke kven du er

Det er augo som stirrar frå veggen

Eg ser det overalt der eg bor

Men det er ikkje eit andlet, ingen munn eller nase

Berre augo som stirrar og glor

Dei vil ikkje gje seg til kjenne

Dei bur no der i veggen og høyr kor dei ler

Dei berre tiskar, tuslar og glaner

ingen tankar, ingen ord, men eg ber

Vik frå meg du satan, eg ber

Det biletet du måla er svart

Eg høyre ikkje, men ser så mykje

Skulle ynskje eg ikkje er den eg vart

————-

Så har vi et annet, fra en annen epoke, og ikke akkurat happy det heller…

Ord

Ord, hva betyr de?

Hva forteller de?

Lille meg – jeg er en dritt…

Null verdi, bare avskum, bare i veien for alt og alle.

Alt jeg gjør er feil.

De sier det igjen – og igjen…

Jævla hurpe, jævla hore, som ikke skulle vært født

Ord, hva betydde de?

Hva fortalte de meg?

At du aldri hadde elsket…

———————

Noe skjedde, for se på dette:

Nytt liv – lengsel

Nå er jeg trett, lyset er vagt,

men en liten hilsen skal jeg få sagt.

Om livet er tungt og dagene lange,

så fortviler jeg ikke, årene er ennå mange.

Timene går, morgen gryr,

jeg rekker ikke alt slik tiden flyr.

Men ny tid stiger av natt, måneder blir til år

Det blir slik man høstar, bare de rette korn man sår.

—————–

Ja, ikke alt som egner seg på trykk, men når jeg blar gjennom diktene mine ser jeg tydelig hele livet mitt, «en lysbildeserie» på godt og vondt – i sort hvitt, men det var meg…

Tenk om!

Tenk om havet var rødt og snøen var grønn

Vel, det kan jo tenkes om en bruker litt skjønn

Farger er farger, hvilken roller spiller de

Det er ordene som teller, du og jeg – de og vi.

Nei, dessverre, ikke så enkelt min venn

Men tenk om … Da hadde verden blitt hel igjen

—————-

Og verden ble hel igjen – for meg…