Mal deg et bilde…

Jeg våknet av et forferdelig brak i de tidlige morgentimer. Han Tor var nok sinna igjen, og med rette, for vi har ikke vært helt snille vi som låner denne jordkloden. Nå skal jeg ikke skrive om hverken vær eller global oppvarming, men det å få en oppvekker, er noe noen og enhver trenger iblant.

Det var et slik «skremmeskudd» som måtte til for at jeg skulle ta til fornuft og våkne opp da jeg så som mørkest på livet og tilværelsen. Jeg soset rundt i en evig rus, alltid kavende og higende etter et nytt og bedre liv, men så vant kongen og suget etter alkohol gang på gang. Helt til – Pang! Jeg fikk den oppvåkningen jeg trengte. Det var da mitt første barnebarn hadde stabbet i veg – tatt sitt første ustødige skritt, og på stadig utforskning – lære nye ting, rett eller galt. Skulle jeg få være med på denne oppdagelsesferden måtte jeg ta grep og endre på måten jeg selv snublet framover på mine ustødige bein. Jeg kunne ikke la henne gå sin fremtid i møte med en mormor som aldri klarte å stille opp og være til støtte når hun ønsket min oppmerksomhet – en hånd å holde i. Jeg måtte selv begynne å leve på riktig for jeg ville ikke ødelegge enda et barns håp.

Jeg kunne ikke fortsette med å hele tiden forsøke å forandre på andre mennesker for at de skulle passe inn i mine egne ønskemål. Mine behov måtte tilfredsstilles, og om de behovene ikke ble tilfredsstilt var det på grunn av personene rundt meg – de hadde sviktet meg. Jeg lette etter noen som alltid skulle være der for meg, men som ikke skulle trenge seg på unødig. Jeg tok alle for gitt, og de måtte forstå hva mine ønsker betydde. Når jeg tenker tilbake er det som om jeg søkte mer en dyrisk tilværelse enn en menneskelig, og jeg behandlet folk rundt meg som dyr, som jeg skulle holde i bånd og de skulle gjøre det jeg befalte. Naturligvis la denne oppførselen bånd på relasjonene i stedet.

I tiden etter har jeg lært meg at det er forskjell på hva jeg forventer meg og hva jeg behøver. Ingen person kan være alt for meg, ei heller jeg alt for dem, men vi kan bidra positivt i hverandres liv. Daglig har jeg måttet granske min egen oppførsel framfor å irettesette andre. Det var jeg selv som måtte «temmes». Jeg trengte å se og tenke etter hva som var realistisk å forvente av andre, også meg selv. Respekterer jeg andres integritet eller bare de sidene som passer min smak? Setter jeg pris på det jeg får? Alt ble så mye klarere da denne lille krabaten ønsket min oppmerksomhet, holde min hånd for å bli ledet fram mot sine mål. Hun ønsket ikke annet enn å bli sett, slik alle burde bli sett, og hjulpet fram – bli tryggere på seg selv, tryggere i verden og dermed selv en dag stå virkelig på egne, stødige ben.

Det å forsøke å endre på andre virker ofte mot sin hensikt. Det er feilaktig å tro at ved å endre på noen så oppnår man kjærlighet og nærhet, snarere tvert om. Et lite barn skal få lov til å prøve ut og utforske verden på egen hånd, men selvfølgelig med en voksens trygge og omsorgsfulle blikk. En som kan rettlede og hjelpe når barnet virkelig trenger noen, være den trygge havnen – den som holder i hånden og ikke gir den en smekk når barnet ikke helt har forstått forskjellen på rett og galt. Da er det vel den voksne som burde fått en irettesettelse for å ikke ha vært den gode støtten. Jeg kan ikke dømme noen for å eventuelt ta gale valg når jeg selv var den som viste dem i gal retning. Det er først og fremst meg selv jeg må endre på for å være et godt forbilde. I stedet for å tro at andre er problemet, kan jeg i dag se på meg selv og se hva som trenger å forandres på «der inne».  Da blir jeg en god rollemodell.

Kjærlighet begynner med at vi lar de menneskene vi er glad i være seg selv helt og fullt, at vi slutter å forandre på dem til å bli det «bilde» vi helst vil se på. Likevel er det nødvendig å vise et barn hvordan holde i malerpenselen, men motiv og fargevalg kan det selv ta…

Sammen skal vi leve – hver søster og hver bror – et barn av regnbuen…
Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s