Det er ikke alle som trenger eller vil ha det jeg tilbyr. Noen blir til og med provosert av det jeg skriver, og det synes jeg faktisk er bra. Da har jeg truffet noe som får enkelte til å tenke, satt i gang et engasjement. Ja, selv negative tilbakemeldinger forteller meg at noen har lest det jeg skriver, og kanskje vil vedkommende begynne å tenke nøyere igjennom hva jeg egentlig mente med det jeg skrev. Ofte er det slik at den som gir meg pepper er den som mest kjenner seg igjen i noe jeg har formidlet, men blir bare redd siden jeg traff en sårbar nerve. Jeg prøver bare å si sannheten, prøver å hjelpe til med å gjøre en endring i ditt tankesett.
Ikke alle liker at jeg skriver du. De tror jeg henvender meg til dem personlig, noe jeg i og for seg gjør, men det er egentlig mer dere alle, men om DU føler deg truffet har jeg oppnådd noe. Da er det noe som begynner å røre seg i topplokket, og kanskje noe som bør endres på i denne personens levesett. Ta for eksempel det at mange ønsker mer ro og balanse i livet, hvem gjør ikke det; jeg også. Jeg søker sinnsro og det å slippe tankekjør. Etter nesten fem alkoholfrie år har jeg fått et mer balansert liv og jeg vet hva jeg behøver å gjøre om tankene lager krøll på tilværelsen. Dette ønsker jeg å dele, dele mine erfaringer med nettopp deg. Kanskje tenker du: Nå igjen – alt dette maset. Jeg vil bare at du skal forstå at jeg vil deg bare godt. Skal vi begynn med tankene dine!
For det er ikke selve tanken som er farlig, men om du velger å handle på den og ikke minst hvordan du handler. Og igjen, alle trenger ikke like det jeg mener og hva jeg gjør for å lage min dag lettere. Tilbake til det å gjøre endringer. Først og fremst er det om å gjøre å ikke la tankene «kjøre seg fast». Kjenner du deg nedfor så er det fort gjort å tenke negative tanker som påvirker handlingsmønsteret. Nei, det er ikke lett, men bare det å være bevisst at man føler seg tung til sinn er en start. Når man erkjenner at i dag har jeg det litt vanskelig kan det være lettere å finne små lysglimt og dermed klare å snu takene til noe mer positivt. Er det slik at rustankene kommer ofte, er det mest sannsynligvis fordi alkoholen ikke har gjort seg helt ferdig med deg. Kong alkohol vil med jevne mellomrom prøve å lure deg med ut på galeien igjen, få deg til å bli med på en ny karusellrunde. For meg har det vært nødvendig å tenke tanken ut. Om å gjøre å ikke bli redd, men la følelsene komme, men ikke la de styre meg dit hen at jeg tar fram flasken for å skylle de bort. Tenk konsekvenser: Vil du havne i grøfta igjen? Hvor våkner du opp i morgen hvis…? Vil du såre din samboer eller skuffe barna dine? Kan ikke bli med på fotballtrening i dag heller, men neste uke skal du. For guds skyld ikke lov noe for hverken neste uke eller i morgen. Du vet jo ikke, med mindre du er helt trygg på deg selv. Først må du bli trygg på deg selv, vise de rundt deg at du er trygg og at du mestrer livet. At tankekjøret og stresset ikke lenger setter deg ut og alkoholen fortsatt har grepet om deg. Og husk: Det er ikke viljen din det står på, men mer villigheten til å ikke «la seg overtale».
De er mange mennesker som sitter på enorme kunnskaper, men hva hjelper det om de ikke vil dele de med noen. Målet mitt er å nå de som mener de trenger det jeg tilbyr. Eller de som har et ønske om å gjøre en endring. Det kan også dreie seg om pårørende som ønsker å få mer kunnskap om oss alkoholikere for å forstå hvorfor de ikke kan hjelpe en person som selv ikke ønsker hjelp. For det er det som er hovedmålet mitt: Å gi fra meg min kunnskap og mine erfaringer. Jeg ønsker at flest mulig skal få muligheten til å se at de ikke er alene, at det er mange som sliter og ikke finner veien ut av rushelvetet. Men det finnes mange muligheter om en bare har et ønske om å prøve så godt en kan å snu på tankemønsteret. Alt sitter i hodet – nemlig!
Det er slik at våre sanser påvirker hvordan vi føler oss og videre igjen hvordan tankene spinner rundt det emosjonelle. Bare tenk etter hvordan dine følelser er når du kjenner lukten av for eksempel en appelsin. Kanskje er du på påskefjellet og familiehygge eller kanskje du dras tilbake til en episode som var vond. Noe av det jeg brenner for er hvordan det å bruke naturen og oppmerksomt nærvær, og la sansene sette i gang følelser og hvilke tanker som dermed dukker opp. Det å kunne lytte til småfugler eller lukten av granbar og våt mose er bare enkelte sanseinntrykk som for meg setter i gang positive tanker. Gode barndomsminner som ferieturer kan dukke opp fra harddisken. Det skaper også en mer indre ro. Jeg blir mer tilstede i hva som skjer rundt meg og mindre opptatt av at jeg kan ha det vondt. Kjenner jeg angsten, noe jeg forøvrig sjelden gjør nå, så tar jeg meg heller en spasertur ut. Tilstedeværelsen i naturen driver angsttankene bort. Jeg blir ikke så egosentrisk lenger når jeg ser hva jeg er en del av. Er det steder som vekker spesielle følelser i meg på grunn av sanseinntrykkene, kan jeg porsjonere det å gå dit, øver meg langsomt for å la det gi meg en ny opplevelse, en som nå kan være god. Jeg vet at det å sitte på et bestemt sted nede ved sjøkanten ikke var forbundet med noe positivt. Det var dit jeg ofte tok med meg sekken full av øl for å være alene og skylle bort tristheten, men som bare ble mer forsterket jo mer jeg drakk. Nå klarer jeg å gå dit å se nye muligheter fordi jeg har gjort meg erfaringer som er fine – som ikke er forbundet med alkohol lenger.
Jeg prøver å få folk til å forstå at ved å ta i bruk enkle øvelser kan man hente mye styrke i naturen. Jeg vil at de skal forstå at naturen påvirker oss mentalt. Vår psykiske helse har ofte en sammenheng med hva som skjer rundt oss – menneskene og omgivelsene. Kunnskap og forståelse av sammenhengene er en viktig ressurs for endring. Det å kunne dele om egne erfaringer på området er også en ressurs tenker jeg. Med tanke på oppmerksomt nærvær, som er øvelser i å bringe nærhet, aksept og tilstedeværelse tilbake i livet sitt, og inn i den sammenhengen som kan gjøre det lettere å forstå seg selv, sine handlinger og valg, trenger man å øve seg – litt om litt blir man bedre – stedene forandre seg – du forandrer deg. Negativt blir positivt gjennom oppmerksomt nærvær.
Vi utsettes hele tiden av press, enten ytre eller eget press som setter i gang følelser. Vi vil jo være godtatt og aksepter. Være i ett med oss selv og ikke alltid måtte stresse videre til neste post. Verden er ikke perfekt. Du er ikke perfekt, men du kan alltids bli bedre på noe. Vi skjuler vår feil og mangler med ulike former for misbruk av ett eller annet – vi er avhengige av noe for å føle at vi strekker til eller døyve at vi ikke er så perfekte som vi ønsker å være. Innimellom kan det sikkert føles som lidelsen er ustoppelig. Jeg tenker at vi alle, selv når det er strevsomt, vondt og vanskelig har evnen til å klare livet. Man trenger bare å finne motkraften til alt det negative – til stress og uro og tankekjør. Til russug og angst. Det finnes ingen raske løsninger, men det finnes hjelp. Hjelp til å komme tilbake til det som er – akkurat nå. Jeg har et tips om hjelp og det er gratis. Trengs ingen forkunnskap, ingen fysisk god form, det koster ingen ting og er tilgjengelig for de fleste av oss og i alle samfunnslag. Naturen!
Om du ønsker endring, tenker jeg det er noe som bør endres. Gå deg en tur! Det er til hjelp for deg som strever med å holde det borte fra flasken. Du som engster deg for morgendagen, redd for postkassen og alt det økonomiske stresset. Om du har en bunke med regninger, inkassosaker og krav; gå deg en tur, luft tankene og så skal du se det blir enklere å ringe Lindorff når du kommer hjem. Eller for deg som pårørende, som er nedslitt av uro og utilstrekkelighet på grunn av sønnen som sjeldnere gir lyd fra seg, og du øsker så gjerne å hjelpe. Hjelp deg selv først! Gå deg en lang og fortjent tur i skogen. Slipp tårene løs, kjenn på følelsene, bruk sansene. Du er ikke alene! Ja, naturen kan hjelpe oss alle på ulike måter og alt etter hvilket ståsted vi er på. Det er bare du som kan gjøre endringen – så ta valget og gjør endringene.
Jeg vil kjenne sola varme i nakken, lukten av tang og saltvann og høre bølgeskvulp og måkeskrik. For da kjenner jeg roen. Da kjenner jeg meg nærværende både i meg selv og med mine omgivelser. Da er jeg ikke lenger redd og kjenner ingen krav og overhengende farer. Da lever jeg! Da er jeg FRI! Vil du kjenne friheten?
Dette er IKKE fasiten, men det hjelper meg og kanskje DEG!
Tiden etter - hvordan takle hverdagen som tørrlagt alkoholiker 