Fra sorg til gjenreisning

Sorg er egentlig ikke en sykdom, men en naturlig reaksjon på tap i livet, og spesielt det man har hatt sterk tilknytning til. Hos mange har alkoholen hatt og tatt stor plass i livet. Da er det å slutte å drikke som oftest forbundet med sterke følelser. Det «å miste» alkoholen er som å miste en kjær venn, en som har fulgt en i gode og vonde dager – som har skapt gleder og sorger, og når «vennen» er borte kan det komme sterke sorgreaksjoner. Det å miste noe eller noen som står en nær kan oppleves som at en mister noe av seg selv. Den prosessen som foregår fra motgangen rammer en og fram til man finner tilbake til livsmot og noe å leve for, kalles sorgprosess. Da trenger man å tillate seg å føle det man føler, og være forberedt på at følelsene vil endre seg.

Sorgbearbeidelse kan ta lang tid. Det beror mye på personens forsoningsarbeid og hvor god kontakt personen har med sine følelser. Har man hatt tendens til å stenge følelsene ute eller lagt lokk på dem, kan sorgen igjen føre personen ut i en sprekk. Det må også nevnes at for en person som ikke har hatt alkoholproblemer, kan sorgen lede til økt rusmiddelbruk og avhengighet. I praksis betyr dette at personen har blitt et offer for sine innestengte følelser og på stedet hvil rent følelsesmessig. Mulig er det fordi vedkommende ikke har erkjent tapet og heller ikke godtatt «nederlaget». Derfor kan det være nødvendig «å gå tilbake», godta «bruddet» selv hvor vanskelig det er, og bearbeide følelsene for å kunne sette en strek over det å komme videre, som dessverre ikke er en enkel prosess.

Det viktigste er å forholde seg til alle følelsene som kommer i kjølevannet av sorgen. Klart man blir lei seg når ens beste følgesvenn har blitt borte, selv om denne såkalte vennen har skapt mange problemer av større eller mindre grad. Man kjenner et dypt savn og vemod hver gang tankene på alkohol dukker opp. Vedvarende skyld, skam og sinne kan forhindre den «gode» sorgprosessen. Etter hvert vil man kanskje syte og klage av selvmedlidenhet, kjenne seg ensom når flasken ikke lenger er den man deler kveldene med. Man lengter tilbake og kjenner seg motløs, kraftløs og tiltaksløs – helt apatisk. I verstefall kan angsten forsterkes og gå over i depresjon. For mange kan sorgen føles helt lammende, og for en som har vært vant til å ty til alkoholen når noe smerter, og i tillegg ikke har noen form for sosialt nettverk, blir ensomheten kvelende – man kjenner ikke tilhørighet til noen. Atter andre ønsker å være alene, noe som bør respekteres, men likevel passe på at vedkommende ikke stenger seg helt inne. Det kan også kjennes som en lettelse at alkoholen ikke lenger er tilstede i ens liv, men igjen kan enkelte kjenne på at likegyldighet kan gjøre dem engstelige, og dette er ikke uvanlige reaksjoner. Det er ingen fasit på hvordan reaksjonene blir, det er helt individuelt. Uansett er det viktig å prøve å ha faste rutiner, få nok ernæring og søvn, selv om alt føles uvesentlig og likegyldig.

Det er viktig å vise forståelse, raushet og tålmodighet overfor en som er i sorg, selv om sorgreaksjonen dreier seg om tapet av alkoholen.  Prøv å være en pådriver til positive aktiviteter uten å være for påtrengende. Press deg ikke på med ord, bare vær tilstede og tilby gjerne hjelp gjentatte ganger – og over tid. For personen som har «gitt slipp» på sin følgesvenn er det å snakke og dele om egne følelser forløsende, og kanskje helste en person man har tillit til. For å virkelig ta fatt på gjenreisningsprosessen etter tapet av alkoholen, trenger man å erkjenne og arbeide med hva alle disse følelsene gjør med en, ikke minst med tankesettet, og etter hvert hvordan de også påvirker personens handlinger. Da kan omgangskretsen være gode støttespillere. Først når sorgprosessen er godt i gang klarer man å begynne på en ny epoke i livet – livet som nykter, og reise seg igjen fra nederlagsfølelsen. Det kan være bra å prøve å komme tilbake til rutiner og det normale livet, men ta tiden til hjelp. Finne seg og delta i fritidsaktiviteter eller bare være sammen med venner, som aller helst ikke bør være de gamle, aktive drikkekompisene. Mange opplever det som en støtte og stor trøst å møte likemenn, de som er i tilnærmet samme situasjon. Da unngår man å bli sittende med de tunge tankene alene hele tiden, men får delt sine erfaringer.

«Fraværet er i nærværet» (Sartre). Være tilstede i sitt eget liv og godta følelsene som kommer, for de kommer. Alkoholen forsvinner ikke selv om den er fysisk borte – den er i systemet, ditt system også – i underbevisstheten. Ikke vær redd når rustankene kommer, ikke fornekt dem, men innse at alkoholen ikke lenger kan være en del av ditt liv. Ved å gå inn i konsekvenstenkning er det ofte enklere å godt at alkoholen ikke lenger kan være ens venn. Var den nå egentlig den gode vennen? Var den ikke egentlig en pest og en plage – vertfall på slutten? Ikke forherlige alkoholen selv om dere sikkert hadde mange gode stunder. Viktig å innse at det var den som tok fra deg ditt liv, så alkoholen døde ikke, men du. Det er seg selv man skal bringe tilbake til «sunn fornuft» og etter hvert finne livsgleden igjen – være i samsvar med sannheten om seg selv, selv om det neimen ikke er lett… Uansett er det viktig å finne ut hvordan man egentlig har det – en tilstandsrapport, og kanskje se mer positivt på livet. Nå har man tros alt kvittet seg med noe som kunne risikert ens livet. Det er faktisk slik at man behøver å forholde seg til erfaringen av erfaringen. Man erfarer mye smerte og tilbakevendende tanker, og disse trenger man å stå i og holde ut for ellers vil man havne tilbake til start, man unngår det vanskelige ved å tro at det blir enklere å drikke igjen – for en stund…

Triggere skaper reaksjoner. Man blir stadig minnet på hva man har forsaket – både i hverdagslivet når man for eksempel er i butikken og ellers i det sosiale livet. Noe kan man ikke unngå, men tenk over om det er så lurt å gå på akkurat den festen så kort tid etter at man har satt bort flasken. Sorgreaksjonen vil svinge, og enda mer om man utsetter seg for disse stadige triggersituasjonene, selv om de ikke alltid kan unngås. Ikke alle reagerer likt, og det gjelder bare å være bevisst i situasjonene som skaper rustrang.  Det viktigste er å ha fokus på det nye livet. Vi vet jo ikke hva morgendagen bringer, men vi kan legge et bedre grunnlag «i dag». Alt man gjør som bidrar til noe positivt og motvirker at man blir sittende og synes synd på seg selv bidrar til en raskere gjenreisning.

Det å være aktiv hjelper for mange, være ute i naturen. Jeg selv klarer bedre å sortere tanker og følelser når jeg går meg en tur. Ikke minst kan det å skrive også være en god måte å bearbeide følelser på, som et slags avskjedsbrev til alkoholen – sette et virkelig punktum. Så kan man også passe på å gjøre det litt mer trivelig rundt seg, pynte med blomster og ikke minst stelle seg selv, ta vare på den personlige hygienen. Ikke glemme å være snill med seg selv. Man kommer ingen vei med å bebreide seg selv for hva man fortok seg tidligere i livet. Tenk heller på alle mulighetene og hva alle dyrekjøpte erfaringer kan brukes til. Det viktigste av alt er å sette seg tydelige mål for hvor veien videre skal gå. Kanskje må målene korrigeres og endres, men ta de på alvor, prioriter – det viktigste først. Er det noe man ønsker å gjenoppta eller en drøm man ønsker å oppfylle, så gjenvinn energien, begynn å tro på at dette klarer jeg. Ofte lurt å minne seg på hva alkoholen medførte av negative episoder og huske på hva man ønsker seg i fremtiden. Og man har egentlig ikke hastverk, så det å skynde seg langsomt er en god «regel». De nye adferdsmønstrene kan med tiden bli sunne, gode evner og vaner. Etter hvert klarer man å gjenvinne selvrespekten og livsgnisten, og tilværelsen ser med ett mye lysere ut.

Oppsummert kan rådene å følge være:

– Aksepter og våg å stå i følelsene.

– Vedlikehold nyervervet kunnskap og selvinnsikten.

– Minne deg på målene og gjør det som er planlagt.

– Aksepter enkelte begrensinger og tenk muligheter. (Hva kan alkoholen erstattes med)?

– Vær oppmerksom på kroppens signaler – fysiske og psykiske.

– Ikke steng følelser ute, de er naturlige reaksjoner.

– Ros deg for dine prestasjoner – fra offer til helt.

– Kom deg ut i naturen, ha et godt kosthold og god hygiene.

– Finn balansen mellom fysisk aktivitet og restitusjon – ta pauser.

– TENK POSITIVT – VÆR SNILL MOT DEG SELV – EN DAG AV GANGEN!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s