Tiden etter –

Hva har jeg oppnådd hit til?

Nå har jeg gått og gledet meg lenge. Årlig drar jeg og noen venner til en campingplass i Sør-Sverige. Der avholdes et gedigent konvent for alkoholikere, barn av alkoholikere og pårørende. Dette skulle være mitt fjerde opphold, med dyptgående, lærerike og oppbyggende temaer å dele om. Ikke minst har jeg gledet meg til å møte gamle kjente og nye tilskudd av nyktre likemenn og kvinner. Men slik ble det ikke. Forkjølelse og bihulebetennelse slo meg ut, så da blir jeg hjemmeværende med hovedbase i sengen. «Tråkit»!

På morgenkvisten har jeg sittet og fundert mellom alle nyseanfallene: Hva er det jeg egentlig har brukt disse siste fire og et halvt årene av livet mitt til? Har jeg vært tro og ærlig med meg selv blant annet, er ett av mange spørsmål jeg stilte meg. Har jeg tatt utfordringer eller har jeg feiget ut? Har jeg utviklet meg til det bedre? Det får jeg nå for Guds skyld håpe, og det vet jeg nå faktisk at jeg har også. Fram med notisblokken, som alltid er klar hvor enn jeg er – hjemme som borte. Med tanke på ærligheten har jeg så godt jeg har kunnet vært ærlig med meg selv vertfall. Jeg har tatt hensyn til hva jeg tror og vet har vært til det beste for meg og min tilfriskning, og dermed også for mine nærmeste. Selvfølgelig har jeg sikkert sagt og gjort noe som har fått negative reaksjoner og utfall, men i det store og hele så håper og tror jeg at jeg har gitt av meg selv med (kj)ærlighet.

Dette er noe av det jeg klarte å komme på – altså en kort oppsummering av hva jeg har brukt tiden etter til:

– Tatt tilbake eierskapet i livet mitt

– Savnet av alkoholen er borte – den tar ikke unødig plass i livet lenger, godtatt at jeg ikke kan drikke, men alt annet kan jeg gjøre…

– Funnet tilbake til meg selv, eller blitt kjent med meg selv, og ikke minst glad i meg selv

– Skapt ny tillit til familien – først og fremst barna. Jeg er mamma igjen!

– Blitt tryggere på meg selv

– Kvittet meg med det meste av skyld og skam

– Blitt en mer tilstedeværende samboer, mor, mormor, datter og venn

– Blitt dus med følelsene mine – de som var ukjente, vonde og vanskelige har jeg blitt kjent med, kjent på, satt ord på, snakket om og lært meg å takle bedre

– Fått meg nye venner og kvittet meg med de useriøse og de ikke-ordentlige vennene

– Innsett verdien av andre mennesker og deres nærvær

– Tatt meg videreutdannelse og ervervet meg mye ny kunnskap gjennom kurs, seminarer etc.

– Funnet felleskap og nettverk jeg kan utvikle meg i

– Har holdt tale og foredrag

– Lært å le av meg selv, å ikke ta meg selv så høytidlig – ser stadig nye sider, morsomme sider

– Innsett at jeg ikke er eller blir perfekt

– Feil jeg fortsatt begår erkjenner jeg og lærer av dem

– Gått mange korte og lengere turer hvor jeg har kommet i kontakt med sansene mine på nytt – blitt glad i naturen på en annen måte

– Startet egen blogg og nettside

– Tatt Hurtigruta og oppfylt ulike drømmer

– Begynt å ta opp igjen gamle hobbyer og interesser (strikking, lesing, sying m.m)

– Blitt noen år eldre, men kjenner meg heller noen år yngre

– Jeg har rett og slett foretatt en livsendring – kommet godt i gang med en fullstendig renovering av meg selv.

Phu! Tror det i korte trekk var det mest sentrale å nevne. Noe har jeg kanskje glemt og noe husket jeg simpelthen ikke. De som kjenner meg godt ser kanskje noe de vil tilføye, som jeg har utelatt, men jeg tenker dette er en brukbar forvandling. Jeg skynder meg langsomt – en dag av gangen. Fortsatt mange drømmer og mål jeg ikke har oppnådd, nye kommer sikkert etter hvert, og noe trenger jeg å strekke meg etter. Enkelte ting trenger jeg å gå mer i dybden på. Det å forbli nykter er en livslang jobb, så noen utfordringer behøver jeg å ha. Uansett så vet jeg at mye av jobben går av seg selv så lenge jeg er villig, åpen og ærlig. Da oppnår jeg flere mål jeg har satt meg her i livet, men den listen tar vi en annen gang…

———–

Siden jeg ikke drar til «søta bror», hvor jeg hadde håpet å få enda mer in-put, lære mer om meg selv og min avhengighet, så kan jeg ikke annet enn å gjøre det beste ut av situasjonen – her og nå først og fremst. Jeg har sett fram til å komme i kontakt med og muligens skaffe meg et enda større nettverk. Lagt planer for å våge å utfordre meg selv – vise noen av mine ikke fullt så selvsikre sider, «øve» på det å snakke foran en stor og ukjent folkemengde. Det kommer nye muligheter, og jeg har god tid. Ja, det er alltid noe å forbedre og jobbe videre med og mot, men ikke i dag. Nå merker jeg at jeg synes bitte litt synd på meg selv. Er sliten. Hvorfor skulle jeg bli syk nå? Enkelte ting rår jeg ikke helt over. Kan bare gjøre det beste ut av situasjonen, mer kan jeg ikke…

God tur til alle dere som snart sitter i biler på vei til Skåne – «sköt om er», og god torsdag til alle!

P.S! Jeg glemte å notere at jeg ikke lenger har så fryktelig høydeskrekk, om ikke helt kurert, så mye bedre. Kan gå opp trappene i Holmenkollen for eksempel, selv om høye fjellpartier skal forbli uprøvd av meg en stund til. Mange fobier, sosial angst og andre engstelser er så godt som borte, og det er en lettelse. Da er jeg ikke lenger så fastlåst i meg selv – har enda større frihet, for det er vel den største forandringen; jeg er FRI! Jeg vil leve for jeg har så mye å leve for – så mye ugjort. Har fortsatt en lang vei å gå, men jeg har noen å gå den med – jeg er IKKE alene!

Takk til alle gode hjelpere, som har gjort denne listen mulig!