Har du råd og tid til å la være?

Hva vil du egentlig med livet ditt?

Denne høsten kan bli annerledes. Ett valg kan endre livet ditt. Du kan få hverdager du elsker og fargerike dager hele året. Om du velger å ta livet ditt på alvor. Det du tenker og gjør, som du har gjort så lenge du kan huske, uten egentlig å tenke over det, er det slik du vil ha det? Du går på autopilot. Selv om du ønsker alt var annerledes, så havner du stadig i selskap med kong alkohol. Hver dag sier du til deg selv: Det er sånn jeg er skjønner du. Jeg kan ikke – jeg klarer ikke slutte, men jeg vil. Vil du det nok?! Så jeg sier til deg: Du kan først forandre deg hvis du slutter å leve etter hvordan alt har vært, eller hvor DU har vært. For livet leves ikke baklengs og har heldigvis ingen fasit. Det er kun opp til deg.

Dagene du har drømt om ligger i forandringene du frykter. Dersom du starter i dag vil du kunne glede deg over resultatene èn dag tidligere enn hvis du venter til i morgen. Jeg lover deg! Kanskje kan du begynne med å rydde litt opp i deg selv? Hva er det som tynger? Hvorfor drikker du egentlig? Ja, visst er livet vanskelig til tider – det er det for alle. Men jeg kan fortelle deg noe: Du lider av en sykdom – avhengighetssyndromet, en progressiv og dødelig sykdom. Den kan du faktisk leve med om du bare tar grep – handler – ber om hjelp. Da kan du få hjelp til å slippe – slippe alle lidelsene: angsten, skylden, skammen og det evige kavet og maset – har jeg nok å drikke på, hvor skal jeg flykte og hvem skal jeg frykte. Ønsker du alt dette?

Da kreves det endring. Det krever styrke og mot. Har du det? Jeg tror du har mye mot og styrke. Det gjelder bare å sette kreftene inn på de rette stedene. Da vil du se at du mestrer og vokser – nye krefter lagres og nye muligheter skapes. Kan hende setter du deg nye og mere «hårete» mål. Det er en indre drøm du lenge har gått og båret på. Vil de leve drømmene dine eller bare drømme de? Er du på rett vei og lever du et innholdsrikt liv? Jeg må bare spørre. Jeg har selv gjort som du – utsatt og utsatt. Så fant jeg styrken i meg selv, tok avgjørelsen og valgte livet, det livet jeg hadde drømt om å ha – det jeg lever nå. Motet mitt strakk faktisk til fordi jeg erkjente mine svakheter.

Hva vil du – vil du som jeg? Jeg kan stå opp hver morgen, glede meg over alle forandringene i våre årstider – forandringene i meg selv. Slik jeg ser det har jeg fått livet i gave på ny – en gave jeg på sett og vis ga meg selv. Jeg kan gå ut i dagen, som i går – rydde bort sommerens gleder og skape plass til alt høsten vil skjenke meg. Slik jeg også rydder plass inni meg selv. Tar bort det som er vissent og dødt og lager plass til det som jeg vil skal vokse seg større – bli til noe mere varig. Det som har vært går jeg ikke lenger rundt og bekymrer meg for, men jeg lever i nuet – skaper grunnlaget for morgendagen og min fremtid. Lovpriser livet mens jeg setter bort alle blomsterpotter og tenker: Tenk så mange gleder dere har gitt meg og vil gi meg så lenge jeg gjør mine rutinemessige gjøremål. Takknemlighet for hver bidige morgen jeg våkner, står opp og kjenner at livet er herlig – tros alt. Jeg ga meg dette selv ved å tørre å stå i det. Jeg ville slippe. Vil du?

Det er på tide å handle.  Det var opp til meg – det er opp til deg! Hva vi gjør med gaven – livet vi har fått er opp til hver enkelt av oss. Som Frithjof Brandt skriver: Det er livets kunst å få det som fyller ens tid til også å fylle ens liv. Jeg tror neppe han mener av vi skal fylle det med alkohol. Hva godt kommer det egentlig ut av det? Ja, jeg bare spør, og synes du jeg er masete og innpåsliten nå, så traff jeg vel en nerve. Hva med å gruble bitte litt mer over det da – bare ikke for lenge? Så hvordan har du det i dag? Hva er dine oppgaver for dagen? Har du satt deg mål? Er du forvirret og ubesluttsom? Kjenner igjen de følelsene også, for ikke å snakke om redsel og frykt. Hva kommer i morgen? Akkurat, som jeg tenkte; det vil ikke bli noen «solskinnsdag». Men jeg vet at etter regn kommer sol. Du trenger bare å stå i det, bli litt «våt» før sola kan varme deg og tørke deg opp – bokstavelig talt. Har du den styrken? Orker du å kjenne enda mer smerte – en smerte som jeg lover deg vil gå over, og du vil få det tusen ganger bedre. Alle dager blir ikke rosenrøde, men de verste blir så mye bedre enn de «gode» du har når du drikker. Tør du la være å ta sjansen på å virkelig leve?

Føler du deg alene? Tror du at du må gjøre alt alene? Jeg selv liker å gjøre ting alene. Jeg liker å få til ting alene, og det er greit å være alene. Men for å bli nykter fungerte det ikke. Jeg trengte bistand fra annet hold, men det var kun jeg selv som måtte be om det. Valget var mitt. Jeg var fullstendig på randen til selvutslettelse før jeg forsto at jeg kunne velge å fortsette å være alene, eller velge å få hjelp. Jeg valgte det siste. Nå har jeg har vært edru i snart fem år, men ikke uten andres hjelp og støtte. For fortsatt trenger jeg mennesker rundt meg. Jeg trenger noen å snakke med. Så har jeg erfart at det faktisk er styrke i det å be om hjelp. Det er også styrke i å gjøre feil og styrke å tørre å øve. Det er til og med styrke å hjelpe andre, slik jeg ønsker å hjelpe deg. Vi er skapt for å være i felleskap. Kanskje kan du klare det alene. Men er det verdt det og har du tid til det? «Hvis du vil gå raskt, gå alene. Hvis du vil gå langt, gå sammen med noen». (Afrikansk visdomsord).

Det er DU som må ta action og skape det livet du vil ha. Så jeg ber deg: Ikke sett drømmen på vent enda ett år og håpe at noe skal endre seg til det bedre. Jeg kan gå skrittene sammen med deg, de du trenger å gå for å skape den friheten som ligger der – jeg holder deg i hånda mens du gjør jobben. Sammen med meg – du og jeg. Det er bedre å være sammen.   

Gi deg selv denne gaven i dag – om du vet innerst i hjertet ditt at dette er det du trenger nå for å ta neste steget mot din drøm.  Hva ønsker du egentlig å gjøre? Hva kan du gjøre? Begynn og lytt til din indre stemme for eksempel. Det er kanskje lett for meg å si: Ta grep – gjør noe! Vær ditt ansvar bevisst – ansvaret overfor deg selv og ditt liv. Det er bare deg selv du kan endre og bare du som kan gjøre det. Det er ingen andres ansvar slik du ikke er ansvarlig for andre. Begynn med ett lite skritt, for hvert skritt teller – om det er to fram og ett tilbake, så kommer du fremover – en dag av gangen. Hva med å snakke, dele om dine vansker. Jeg lytter gjerne. Du kan, og jeg vil. Vil du også? Usikkerheten. Valgene. Skal – skal ikke. En ting vet jeg, det bør ikke være på grunn av sinne eller bitterhet, selv om ditt liv er fullt av sinne og bitterhet. Det bør handle om åpenhet og ærlighet. Om det å snakke, dele og mest av alt om kjærlighet. Kjærlighet til deg selv. Har du råd og tid til å la være å bry deg? Still opp for deg selv i dag!