Åhhh!

Noen dager finner jeg ikke de rette ordene… Jeg har ideen, alt jeg ønsker å skrive om, men de kommer liksom ikke lenger enn til pannebrasken. I dag satt jeg og leste i gamle magasiner, lette gjennom diverse sider på nettet for å finne inspirasjon, og så dukket denne opp. Den kom til meg, som en oppfølger av hva jeg selv skrev i går… og tidligere blogger for den saks skyld… Jeg er så freidig at jeg kopierer den, men æren for artikkelen/bloggen tilskrives Tove Mathisen. Takk til henne!

Hvorfor er det så vanskelig å slutte og ruse seg?

Hva er avhengighet, og hvorfor kan den som er avhengig ikke bare bestemme seg for å kutte ut rusmiddelet og få det bedre med seg selv og sine nærmeste? Du får svar om du leser denne bloggen fra psykologspesialist Tove Mathisen.

Hadde det vært opp til meg hadde jeg sluttet å drikke!

Mannen som sa dette til meg hadde for lengst sluttet å glede seg over alkoholen. Han var familiefar, hadde jobb og et godt nettverk. Enkelte der hadde begynt å se med fordømmelse på at han drakk for mye. Han strevde med å stå inne for det han gjorde. Han ville så gjerne være mer til stede for kone og barn. Nesten hver kveld etter jobb og når middagen var over, søkte han til flasken. «Bare et glass- til å roe meg ned med etter en lang dag» Hvor mange ganger hadde han ikke sagt at «nå er det nok- dette går ikke lengre», og like mange ganger hadde han tatt et par glass til. Jobb og familie stod alvorlig i fare.

Det er fristende å si «Ja men, kan du ikke bare….»

De velmente gode rådene han får fra andre virker ikke på vår mann. Å minne en med avhengighet om de negative konsekvensene kan bli møtt med avvisning. Det har mistet sin regulerende virkning. Det ligger i det å være avhengig. De aller fleste av oss kan håndtere bruk av alkohol. Vi lar de negative konsekvensene regulerer bruken. Vi vet det ikke passer å drikke når vi skal være med barn, når vi skal på jobb eller når andre synes det blir for mye. Vi drikker heller ikke i vanskelige perioder i livet. Vi skjønner at da er det ikke lurt å være i rus eller bakrus. Men når dette ikke lengre er alkoholfrie soner, begynner en vond utvikling. De negative konsekvensene blir holdt unna. Den som er avhengig kan kjenne på dårlig samvittighet og bekymring, men slike vonde følelser kan bli en grunn til nettopp å fortsette med å drikke. En pekefinger fra andre kan ofte møte motstand og benektning.

Som behandlere spør vi: «Hva er rusens positive sider»?

Vår mann blir overrasket over at dette er fokus i behandling og famler til å begynne med. Når han blir spurt om rusens positive sider, svarer han: «Positivt? Nei, det er da bare negativt alt sammen». Når vi begynner å undersøke nærmere, forteller han at rusen gir velbehag, det demper uro og den vonde samvittigheten. Til å begynne med var det et fristed når han trengte tid for seg selv. Det var moro å ha en kveld med kameratene. Vi vet at de positive sidene må anerkjennes for at vår mann skal våge seg inn på de åpenbare negative konsekvensene. De konsekvensene alle andre ser, men som kan være for skamfullt å ta inn over seg for den det gjelder.

Når rusen blir det som belønner og livet det som tapper

De som har en avhengighet, har alle sin egen historie om hvordan dette har utviklet seg. For noen starter den tidlig i livet, for andre mer i voksen alder. Et fellestrekk er at rusen overtar mer og mer til fordel for andre mennesker som er viktige for dem. Aktiviteter som før ga glede, må vike for aktiv rus og bakrus. Det som står igjen i det nyktre livet kan være det som er vanskelig å forholde seg til: Krav, forventninger selvforakt og lav mestringsfølelse. Hverdagsgleden er borte, livet kjennes tungt og rusen er det som gir ro og glede.

Viljen får dårlig arbeidsvilkår i en ruset og abstinent hjerne

Gjentatt rusmiddelbruk kan skape langvarige endringer i hjernens motivasjonssystem, som muligens kan reverseres ved tilstrekkelig rusfri tid. Når avhengigheten er etablert, skapes et sug etter den kjemiske gleden som rusmiddelet gir og som livet ellers ikke klarer å konkurrere med. Dette nevrobiologiske perspektivet innebærer ikke fravær av fri vilje, men at den frie viljen har fått dårligere arbeidsbetingelser. Dette gir vår mann opplevelsen av at det ikke er opp til ham om han skal slutte å drikke.

Ta vare på viktige mennesker- ingen klarer seg godt alene

Vi trenger alle andre mennesker for å oppleve tilhørighet og trygghet. Vi trenger noen nære som hjelper oss med å sortere i vanskelige og komplekse følelser og vi trenger å bety noe for andre. Mange beskriver at de mister viktige andre når de utvikler en avhengighet. De isolerer seg. Noe av grunnen kan være at rusmiddelets kjemiske sammensetning belønner hjernen på samme måte som når vi kjenner nærhet til andre. Derfor blir rusen en så sterk konkurrent til viktige relasjoner. Rusmiddelet krever heller ikke noe tilbake der og da. Vår mann trakk seg fra andres forventninger og krav og fant ro i rusen. Men rusen er dessverre en svikefull fortrolig. På sikt er rusen en som tar mer enn den gir.

Just do it

Mange forteller at «det var når jeg bestemte meg for endring at jeg fikk det til». De kommer til et vendepunkt i livet. Ja, er det likevel bare å gjøre det da? Det er ulike grunner som kan føre til viktige livsendringer, god behandling kan være en. En behandling der det etableres et håp om at endring er mulig, det jobbes frem en beslutning som står seg over tid. Det skapes et rom der det er mulig å se på de negative konsekvensene og personen får lyst til å ta vare på seg selv. Når selvrespekten øker, blir det mulig å knytte seg til andre og igjen selv bli viktig.

For å finne fram til motivasjonen for dette, kreves avhold over tid. Hjernen må få komme ut at alkoholens grep. Suget må avta.

Vår mann gjorde denne tidkrevende jobben og kom i en posisjon der det var opp til han om han skulle begynne å drikke igjen – eller la det være. Denne friheten må han ta godt vare på resten av livet for å forebygge tilbakefall.

Kopiert: av Tove Mathisen|, skrevet 08.08.2018