Når nettene blir lange…

Denne tida før, da jeg drakk ble alt jeg foretok meg akkompagnert med alkohol. Julevask og julepynting, julebakst og julematlaging. Vinen var alltid med. Tenk for en befrielse det er å ikke ha den altoppslukende tvangstanken om å måtte ha alkoholen i armlengdes avstand. Trenger ikke bekymre meg for om jeg har nok kartonger på lager. Ikke minst blir det jeg foretar meg enda bedre; det ser penere ut og det smaker godt…

Nå kan jeg stå opp, sitte lenge å bare tenke, lage meg en positiv oppskrift for dagen, uten forbehold om noe skulle mangle. Jeg kan fortsatt være redd for noe, uroe meg, men jeg behøver ikke drikke på det. Jeg vet at det hjelper ingen ting – problemet vokser seg bare større uansett. Jeg stopper opp og begynner dagen på nytt: Snur tankene over på noe mer positivt – dette fikser jeg!

Jula er vanskelig for mange; de lange, mørke nettene og hva skjer i morgen? Morgendagen kommer aldri, så hvorfor grue seg? Det er dagen i dag som gjelder. Starter den opp litt ubehagelig, så stopp opp, finn noe å sette pris på, et lite lysglimt, om bare en sang på radioen; ta deg en kopp kaffe og fortell deg: Denne dagen blir så fin!

Jeg liker faktisk de lange nettene også jeg, eller kveldene med å tenne lys og se tilbake på dagens mange oppturer – det er de jeg fokuserer på. De vonde og vanskelige tingene legger jeg bort, legger alle bekymringer bak meg og de negative tankene sender jeg videre. Bevisstheten og tilstedeværelsen skaper bevegelse. Jeg tenker: Det jeg ikke har fått gjort det er det ikke så farlig med. Jula kommer likevel…

Det er om å gjøre å finne ut hvorfor man egentlig gruer seg – finne den bakenforliggende årsaken å gjøre noe med den. Jeg vet hvorfor jeg syntes nettene var lengere før – jeg grudde for jula og all usikkerheten og for om jeg selv kom til å ødelegge høytiden for andre. Jeg gruer litt fortsatt, men ikke av samme grunn. Nå vet jeg hvem jeg er, hva jeg kan og hvilke grenser jeg selv trenger å sette. Jeg har tatt tilbake bestemmelsesretten over eget liv. Jeg har kunnskap nok til å gjenkjenne når musa vil danser eller bare blir sittende å gynge…

Ta styringen, gi deg selv sjansen til å få en bedre jul. Begynn i dag, fortell deg selv hvor sterk du er: Dette klarer jeg og alkoholen skal ikke lenger få ha taket over meg. Alkoholen skal ikke ødelegge nok en jul, hverken for meg eller andre! Ta bestemmelsen, kontakt noen for å få den hjelpen du innerst inne ønsker. Du vet, du klarer det ikke alene, så søk den hjelpen du fortjener. Denne dagen kan bli din aller beste dag, starten på et helt nytt liv!

—————–

Musebestemora satt jo bare og ventet og ventet, kom seg aldri noe sted; hun ventet på godtepapiret, det søte gode å slikke på, mens de andre danset i ring. Hvorfor mon tro? Er du som henne? Hvordan blir så resten av adventstida og jula? Er det slik du vil ha det?