LENGSEL

Tredje søndag i advent…

Har du opplevd at når du er ute og går eller har vært på reise, så oppleves hjemveien kortere? Det er kan hende med en mer hjertelig iver at vi vender nesen hjem.

Jeg tenker at om jeg har et savn, sa er det kanskje noe jeg mangler. Kanskje noe jeg ikke kan få. Lengselen gjør at jeg strever etter dette, og jeg tror og håper jeg kan nå fram til. Derfor er det egentlig en god og inspirerende følelse og verdi, det å lengte. 

Jeg kan lese rørende dikt og historier om det å lengte; lengsel mot noe man søker, lengten etter kjærligheten og det å savne noen eller noe man er glad i. Henrik Ibsen var nok en lengtende mann, for lengsel er ofte brukt i mange av hans verker og diktning. Er det Catalina som sier «en lønlig længsel ulmer i mit bryst»?

Savn og lengsel henger vel sammen. Når savnet blir for stort, lengter vi tilbake til det vi ikke lenger har, det vi til og med har mistet eller bare det vi er i avstand til. Jeg tror også at sorgen over noen som har forlatt oss etter hvert går mer over i savn og en lengsel. Da er sorgen på en måte bearbeidet, og man har akseptert tapet.

Til tider er det også snakk om en gjensidig lengsel og kjærlighet. Det fremstår for meg som et vakkert uttrykk for samhørighet og fellesskap. 

Hva er egentlig lengsel? Jeg leste et sted, at en persons forståelse var at «lengsel betyr egentlig det å vente på en slik måte at man med utstrakt hals ser etter det en venter på». Det var jo en fin måte å beskrive det på. Jeg vet jo med meg selv at når det er lenge siden jeg har vært hjemme hos mor, så strekker jeg hals når jeg nærmer meg, for liksom å se huset eller henne stå der bedre selv om jeg vet hvordan de ser ut, men vil bare få et lite glimt før jeg kommer helt fram. Jeg kan på en måte ikke vente lenger, vil se det fortest mulig. Jeg nærmer meg det beste og dypeste i meg.

Vi vet alle hva hjemlengsel er, eller…Hva med de som har opplevd urett i sin oppvekst, i sitt barndomshjem? Lengter det også? Kanskje de mer har et håp om at nå er alt bedre, skal bli bedre… Dypt inni seg har nok de også en lengsel, en tørst etter kjærlighet og trygghet, etter en mening, etter sammenheng, etter en forklaring. En tilhørighet…

Ulike folkeslag har ulik lengsel. Som nordmann har jeg en helt annen type lengsel enn de fra Syria eller amerikanerne. Noen er dypt kristne og har sterke religiøse lengsler andre elsker naturen og har sterke naturlengsler. Andre igjen lengter etter sol og varme eller etter fjell og snø. Så er det de som lengter etter å få barn og noen lengter til og med etter døden.

Lengselen kan også gjøre oss syke. «Min sjel lengter, ja, fortæres av lengsel etter deg». Om vi ikke klarer å gjenkjenne den smerten som savnet etter noen skaper, det at vi kan føle at lengselen gjør oss maktesløse, da kan vi fort bli lamslåtte og “sjelig syke”. Hvorfor ikke heller la hjertet rope med fryd! Lengselen bør være en byggende og inspirerende verdi.

Jeg har hørt enkelte beskrive lengsel som en bittersøt og utopisk følelse, og at grunnen til lengselen er at man føler at man ikke er ferdig med livet og at livet er ufullkomment. Det er kanskje mest de døende…

Jeg spør meg hvilken verdi har denne følelsen for oss eller meg selv? Lengselen kan vekke motstridende mentale krefter og emosjoner i meg. jeg kan ha positive følelser som er en drivkraft og negative følelser som er en brems. Alt blir omtåket, og mine ønsker lar seg ikke alltid realiseres. Den setter i gang tankevirksomhet slik som når jeg spør meg hva betyr det egentlig at jeg lengter. Lengter jeg virkelig etter å komme hjem eller lengter jeg etter å bli verdsatt? Lengselen ut er ikke så sår som lengselen hjem, sier et ordtak…

Lengsel kan sies å være en kompleks følelse og den er ikke fullt utviklet i barndommen. Lengselen etter noe mer konkret utvikler seg når man nærmer seg voksenalderen. Det har noe å gjøre med våre mentale evner, som utvikles gradvis med alderen. Småbarn savner som regel sin mor, men de lengter ikke etter henne. Småbarn og unge vet ikke hva lengsel er fordi de ikke har utviklet sine ulike følelser og har heller ikke de store erfaringene for å føle lengsel. De har ikke tilstrekkelig med emosjonell kunnskap og kognitive evner som knytter lengselsfølelsene sammen med selvet. Dermed har de ikke lengselen etter å bli verdsatt, ikke den «ordforståelsen» til å vite at deres eventuelle usikkerhet, savnet og fravær fra mor er lengsel. 

Hvem beskriver lengsel bedre enn Hans Børli…

Den som har lengselen i seg,
er aldri fattig.
Lengselen kan legge
en blå kongekappe
selv over tiggerens
magre skuldre.

Akkurat nå, i denne stund har jeg tenkt etter om det er noe jeg lengter etter. Mulig er det flere ting, men denne er mest fremtredende. Selv om jeg liker alenetiden, slik jeg har hatt det nå i helgen, og jeg har ikke følt noen form for ensomhet, så lengter jeg etter at min samboer skal komme hjem. Er det kjærligheten – savnet etter å bli berørt, kjenne omtanken og kjærtegnene? Er det lengselen etter tilhørighet eller tryggheten ved å være to? Jeg føler tilhørighet i dag og kjenner meg heller ikke utrygg lenger. Så selv om jeg setter pris på alenetid lengter jeg etter samhold. Som Ferdinand Finne sa: «Vi er alle vår egen lengsel»…

—————————-

Ja, det er tredje søndag i advent og nettopp det å tenne lys påminner meg om hva jeg kan lengte etter… Kanskje lengter jeg fortsatt etter tilhørighet – og aksept…

Så tenner vi tre lys i kveld, for lengsel, håp og glede

De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede

Så tenner vi tre lys i kveld for lengsel, håp og glede

(I. Hagerup)