Takk for året som snart er omme!

Takk til alle som har bidratt til et rikere liv for meg og for andre, meg selv inkludert…

Et nytt år: 12 måneder, 52 uker, 365 dager, 8670 timer, 525600 minutter – en tid til å reflektere og tenke tilbake på det året som jeg nå snart forlater. En tid til å tenke på retning, mål og handlinger for det nye som kommer.

2019 har bydd på så mangt, og jeg ønsker mest å dvele ved at jeg har utviklet meg på mange plan. Jeg har blitt gitt mulighetene til å bli bedre kjent med meg selv gjennom nye menneskemøter og deres historier. Mennesker som selv har lagt tunge tider bak seg. Gjennom ANTA-programmet har jeg fått ny kunnskap om min lidelse, avhengighetssyndromet, og med bakgrunn i dette stiller jeg enda sterkere til å ta fatt på et nytt år – et nytt tiår… Det var også gjennom ANTA og IOGT jeg fikk kjennskap til NADA protokollen, og som jeg selv nå stolt kan utføre. Allerede på mandag den 06.01.2020 starter jeg for fullt opp med å tilby akupunktur til besøkende på Kafè Klar i Sarpsborg, et rusfritt tilbud i Pellygata 70. Så var reklamen foretatt.

Utvikling ja. Denne bloggen har også bidratt positivt i den retningen vil jeg si. Det at jeg formidler videre mine erfaringer og kunnskaper gir meg selv så mye. Det å lese, se og høre at jeg kan være til oppmuntring og forbilde for noen øker min egen selvfølelse. Jeg vil si jeg har vokst med oppgaven jeg selv har pålagt meg. Noen var redde for at jeg skulle bli for åpen og eksponere meg for mye, men til dere; jeg føler meg heller enda mer moden og sterk. Jeg vil fortsette med å gi støtte til de som ønsker meg som en de kan kontakte og snakke med. Jeg vil være en som kan lytte og en som gir rom for gråt og latter. En som kan være en følgesvenn.

Det er mye jeg kunne skrevet om fra året som har gått. Alle mine flotte turer, ikke minst den samboeren og jeg tok til Nord-Norge og med Hurtigruten i sommer – en drøm gikk i oppfyllelse. Jeg erfarte at jeg stort sett håndterte andres hyggestunder med øl -og vinskåling og tilhørende skråling både blant nordlendingene og medpassasjerer på båten. Igjen kan jeg takke kunnskapen jeg har fått gjennom ANTA- kurset. Stor takk til ledsagerne av kurset og alle de jeg har lært å kjenne under samlingene. Men i det store og hele kan jeg begrunne mine framskritt med at jeg har gjort en god jobb i 2019, lagt grunnlaget for året jeg skal tre inn i – med et åpent og ærlig sinn og syn. Kanskje er det en ting jeg skulle vært flinkere til og det er å oppsøke likepersoner selv når noe har kjentes vanskelig, når jeg aller mest ville gjemme meg. Godt jeg har noe å jobbe videre med…

Jeg trenger å fortsette med å legge planer for å leve et normalt liv selv om jeg på mange områder er mer normal enn enkelte andre som påstår at deres liv er perfekt. Jeg streber ikke etter det perfekte, for det finnes ikke i min verden, men jeg kan godta at det jeg gjør er godt nok. Jeg berømmer meg selv for å ha hatt mot og tillit til å fatte de riktige beslutninger i mange situasjoner. Jeg har oppdaget at jeg faktisk har spilt en viktig rolle i eget liv og velbefinnende så vel som i andres. Mulig jeg skal tenke enda mer over og verdsette hva jeg har fått til og være mer takknemlig for alt jeg har fått – de gaver andre har gitt meg ved å være seg selv. Herunder min egen familie – spesielt mine barn og barnebarn, min mor og min samboer.

Det er ikke alltid like lett å leve i nuet og la være å leve følelsesmessig i gårdagen, heller ikke i morgendagen. Det er ikke alltid lett å gjøre greie for eller slippe taket i all den elendighet som en gang var mitt lodd, men dette siste året har jeg vurdert det dit hen at jeg har frigjort meg enda mer fra min fortid, selv om jeg aldri vil lukke døren til den. Det er mitt tidligere levde liv som er årsaken til at jeg er den jeg er. Derfor kan jeg fortelle andre om de enorme resultatene jeg har oppnådd og gi andre et håp om det samme. Jeg har frigjort meg fra slaveriet, fra trelldommen under den mest håpløse og skjebnesvangre besettelsen som i århundrer har hersket og behersket sinnet mitt og andre kvinner og menn som meg. Likevel kan jeg ikke glemme eller ligge å hvile på laurbærene. Jeg må fortsette inn i neste år og kommende år med å gjøre denne jobben for å forbli nykter. Det gjør jeg med enorm villighet og glede.

Jeg har innsett, og det for lengst, at jeg behøver å leve følelsesmessig innenfor en 24-timers ramme (glemmer det noen ganger da), for hvis jeg gjør det, behøver jeg ikke ta nyttårsbeslutninger. Jeg kan gjøre hver dag til en nyttårsdag! (Fra Daglige refleksjoner). Er ikke den fin? Jeg bestemmer: I dag vil jeg gjøre dette eller i dag vil jeg gjøre det… Hver dag kan jeg vurdere mitt liv ved å forsøke å gjøre det litt bedre, ved å bestemme meg for å følge målene mine, utprøve andres råd og ved å sette de viktige prinsippene ut i livet. Jeg begynner allerede nå.

GODT NYTT ÅR OG TAKK FOR DET GAMLE!

Kanskje kan jeg springe enda mer ut i full blomst neste år…

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s