Farlig og ufarlig stress

Kunsten å balansere

Stress kan gjøre oss robuste og motstandsdyktige, men det er en hårfin balanse mellom sunt stress og stress som kan gjøre oss syke. For min egen del behøver jeg å være på vakt, for stressrelaterte symptomer kan lett føre til tilbakefall til alkohol om jeg ikke håndterer det på riktig måte.

Åh, jeg har så mye å gjøre! De fleste kjenner seg nok igjen i det å ha full kalender og travle dager fra tid til annen. Enkelte hele tiden. Ja, det er et kjent fenomen, og ofte er det vi selv som setter opp listen over det vi skulle ha gjort. Aller helst skulle vi ha gjort det i går. Det trenger nødvendigvis ikke bety at alle gjøremål kan stresse oss syke, for litt stress er sunt så lenge vi ikke gjør det hele tiden og føler at vi stadig henger etter.

Enkelte føler vel at de har for mange pålagte oppgaver og kaster seg rundt for å rekke over alt, og i lengden kan dette bli en belastning om man ikke klarer å hente seg inn mellom slagene. Det beror også på hvordan man klarer å forholde seg til stresset. Jeg ser helt klart at det ikke er de travle hverdagene som stresser meg opp, men alt tankekjøret over å ikke strekke til. Ofte dreier det seg om synet på meg selv – mitt selvbilde – et ønske om å fremstå best mulig eller det at jeg føler jeg ikke har kontroll i ulike situasjoner. Så i det store og hele er det mine egne følelser, tanker og handlinger som kan utløse stressreaksjonene.

Jeg har opplevd at når jeg mister kontrollen i enkelte situasjoner, og tankekjøret tar overhånd, øker pulsen, jeg får hjertebank og blir urolig. Til tider blir jeg kortpustet, får klamme hender og kaostankene skaper situasjonen enda mer skremmende. Stressreaksjoner som dette er kroppens måte å varsle meg på at jeg befinner meg i en stressende og oppkavende situasjon og forberede meg på at noe mer urovekkende kan skje. Aktivering av stress øker om jeg tenker at dette vil jeg ikke komme i mål med – stresshormonene (kortisol og adrenalin) er i beredskap. Dersom jeg ikke klarer å roe ned, få meg en god natt søvn og tilstrekkelig restitusjon vil stressituasjonen vedvare lenger. Dersom jeg tenker positivt, har troen på at dette skal jeg lykkes med, takler kroppen stressreaksjonene bedre enn om jeg derimot føler meg mislykket.

Derfor er det viktig at jeg tar meg et avbrekk og legger bort bekymringene med jevne mellomrom. Dessverre er det ikke like enkelt å legge bort tankene på alt jeg ikke fikk utført og alt jeg burde ha gjort gjennom dagen. Prøver ved dagens slutt «å gjøre opp regnskapet» og ser stor stor forskjell på når jeg greier å renske opp i tankegangen og få bort unødig støy i hodet – jeg sender dårlig samvittighet på dør å tillater meg å tenke: Det er helt i orden å fordele oppgavene utover uken. Andre vil sikkert ikke bry seg likevel. For det er jo jeg selv som pålegger meg de fleste arbeidsoppgaver og jeg har jo god tid…Og er det så nøye?

Det er ikke så enkelt og slik at mine tanker og min innstilling løser alt. For det hjelper lite å være positiv om jeg ikke lytter til kroppens signaler. Jeg er ikke et overmenneske (selv om jeg noen ganger prøver å innbille meg det), og i likhet med alle har jeg også mine begrensinger. Jeg må se dem og godta dem, men som sagt er det ikke like enkelt når det koker som verst. Uansett så er det bare nedregulering, stoppe tankekjøret og ta kroppens signaler på alvor som hjelper.

Det er om å gjøre å skille mellom de ytre og indre kildene til at stress oppstår. De ytre faktorene, som dreier seg mest om oppgaver å gjøre, oftest selvpålagte for min del, eller de indre kildene som omhandler mest tanker og følelser. Stress handler faktisk i det store og hele om hva som skjer i hjernen enn om de ytre faktorene som er mer ufarlige og en normal del av livet. Faktisk også nødvendig for å bli mer motstandsdyktig til å stå imot sykdom og også for å takle de indre stressfaktorene bedre. Om vi klare å forholde oss til stramme tidsfrister og mange baller i luften på en gang, så har vi mer kontroll og får en følelse av mestring. Da behøver dette ikke å skape uheldig stress. Det er mer sunt å mobilisere krefter i en gitt situasjon, men usunt hvis man ikke klarer «å skru av» etterpå.

Blir man gående i en permanent tilstand av å gå på høygir skapes det ubalanse i immunforsvaret og kroppens evne til å omsette energi til de rette formålene blir satt ut av spill. Dette kan påvirke stoffskifte. (https://nhi.no/livsstil/egenomsorg/symptomer-pa-lavt-stoffskifte/). Personlig har jeg merket meg, uten å ha påvist lavt stoffskifte, at når jeg har for mange jern i ilden, så er vekten, humøret og søvnkvaliteten mer svingende. Jeg går opp i vekt når jeg er «nede for telling». Det er ikke alt jeg har å gjøre, men tankespinnet som binder meg, altså det indre stresset.

Det aller verste er når det indre stresset kommer fra hendelser jeg ikke har noen forutsetning for å kontrollere eller jeg tror jeg ikke klarer å håndtere dem. Det kan være både reelle og tillagde hendelser. Jeg tenderer til å tenke negativt om meg selv, «snakke meg selv ned» i forhold til det å mestre situasjonen. Når jeg har en ukontrollerbar situasjon, som føles uoverkommelig, kan stressymptomene bli så intense at de utløser større belastninger slik som angst. Sist opplevd for få dager siden. I slike tilfeller vet jeg at jeg behøver å være åpen om mine plager. God sosial støtte er avgjørende for hvor raskt jeg kommer meg ut av angsten. Det å snakke om problemet gjør dem mindre farlige og andres korreksjon kan hjelpe meg med å unngå krisemaksimering og svartmaling av situasjonen og tilstanden. Jeg opplever at sosial omgang og kommunikasjon kan forhindre min overbevisning om at jeg er udugelig og bidra til å snu negativ tankegang. Mye av tankekjøret har opphav i vonde minner fra fortiden, men ikke alt har rot i virkeligheten.

Jeg klarer ikke dette. Jeg er ikke god nok! Stress som utløser angst oppstår i mange tilfeller av at man sammenligner seg med andre, strever med å bli likt og akseptert. Hører og leser om mange ungdommer som føler på tilkortkommenhet i forhold til venner og i skolesituasjonen – samfunnets krav. Det kan i tillegg ha bakgrunn i tidligere tilfeller av alvorlige eller traumatiske opplevelser og hendelser. Dette kan være svært vanskelig å håndtere på egenhånd. Man trenger hjelp – profesjonell hjelp i verste fall. Jeg fant noe «enkle» råd til hvordan takle og unngå stressreaksjoner, og kanskje er disse tilstrekkelige tiltak for å unngå å komme i syklige stressituasjoner og alvorlige lidelser.

– Lytt til musikk: Senker skuldrene og blodtrykket og har gunstig effekt på stresshormonene.

– Ring en venn: En beroligende stemme som kan hjelpe til med å se situasjonen i et annet lys.

– Gode matvaner: Søte og fete matvarer øker faktisk stressnivået.

– God natt søvn: For lite søvn bidrar til å øke stressnivået – en ond sirkel som blir verre jo lengere det varer.

– Godt humør: En god latter forlenger livet! Latter frigjør endorfiner som reduserer stresshormonene.

– Drikk te eller vann: I stedet for å tylle nedpå kaffe, energidrikk, øl eller vin er te et sunnere alternativ som kan inneholde antioksidanter og theanin som roer nervene.

– Aktivitet: Trenger ikke trene hardt eller løpe langt, men bare en kort gåtur eller bøy og tøy for å få opp pulsen – frigjøring av endorfiner som er nok til å få ned stressnivået i kroppen.

Kanskje er du ikke stresset?! Mange bruker ordet stress feil, kobler det feilaktig inn i dagligtalen på en unyansert måte. Det er nødvendig å kjenne kilden til hvorfor stress oppstår, hva som er farlig eller ufarlig stress. Enkelte ganger virker det som om det har blitt mote å være stresset. Det viktigste er å kjenne sine begrensinger, lytte til kroppens signaler og finne balansegangen i hverdagens gjøremål og egne mål. Legg ikke lista for høyt, men ha overkommelige oppgaver som du kan mestre før nye mål settes. Ha forenelige mål og ikke motstridende ønsker – mål som ikke fører oss i ulike retninger. Minn deg selv på gevinsten du ønsker å oppnå, når du synes det går litt trått. Hva med å unngå situasjoner som er vanskelig å stå imot – legg omgivelsene til rette for bedre å lykkes så går du ikke i følelsen- av- å- mislykkes- fellen gang på gang. Det er lettere å holde kursen når delmålene er mindre. Og det viktigste: Du er faktisk god nok – helt perfekt til ditt formål!

Til slutt vil jeg på det sterkeste anbefale NADA-øreakupunktur som er både stressreduserende og forsterker immunforsvaret.