Skam

Jeg er ikke avhengigheten min!

Tenk om man bare kunne godta seg selv slik man er, legge alt i fortiden bak seg og bruke det heller til noe positivt med tanke på livet i dag og fremtidens målsettinger. En person som så ut til å klare det å være seg selv full ut, ikke bry seg så mye om andres undrende og granskende blikk var Jahn Teigen. Men heller ikke han ble skånet for livets mange smerter. Nå har han fått fred. Jeg vil minnes hans åpenhet og ureddskap, og hans musikk, som ga mange styrke og optimisme – slik han selv fremsto. Hvil i fred!

Ja, fred… Fred oppe i hodet. Sinnsro! Akseptere at tingene ble som de ble, det er en god start, men ikke så enkelt bestandig. Vi bærer med oss mye skyld og ikke minst skam. Det er ikke til å stikke under en stol at min tidligere alkoholisme har påført mange psykisk smerte. Ja, det ble konsekvenser som jeg den dag i dag må leve med. Men jeg må gå videre og ikke bli værende i synkemyra, for skyld og skam drar oss ned. Så er det bitterheten – kanskje mest til oss selv… Men jeg er ikke alkoholismen. Jeg er en avhengighetsperson, og behøver å ta visse forholdsregler, “that’s the facts”… Jeg kan gjøre feil. Andre kan trå meg for nær, men jeg faller fortere tilbake om jeg ikke er mitt ansvar bevisst og setter klare grenser så vel for meg selv som for andre.

Innen jeg forsto at jeg selv er ansvarlig for at jeg pålegger meg andres problemer og bruker dem som unnskyldning for egne, og for å unnvike mine løfter og dermed påførte meg selv mye skyld og skam, så etset disse følelsene på sjelen. Jeg kunne til og med forherlige dramatikken og kriser i noen andres liv for å føle meg selv mer normal og at mine problemer var bagatellmessig. I mange tilfeller var det for så vidt en sannhet med modifikasjoner. Uansett måtte jeg fokusere på meg selv. Hva føler jeg? Hva gjør jeg? Hva vil jeg?

Jeg var overdrevent opptatt av andre, for at jeg hadde dårlig samvittighet. Jeg møtte mennesker som hadde lagt bort skammen og skyldskapen og ble påminnet at jeg skadet meg selv enda mer når jeg alltid handlet som om noen andres liv var viktigere enn mitt eget. Jeg behøvde å verdsette mine egne erfaringer, konsentrere meg om meg selv for å bygge opp selvfølelsen. Dette krevde trening og fortsatt øving. Ved å fortelle meg selv og for andre om meg selv mens jeg betrakter egne følelser, ser på fremskrittene og bekymringene som virkelige og viktige for å ikke bli spist opp av skyld- og skamfølelsen. Nok en gang: Jeg er ikke alkoholismen og alle dens konsekvenser!

Vi gjør alle feiltagelser. Forhåpentligvis kan vi gjennom andre tilegne oss en lærdom og fortsette å vokse i selvinnsikt – lære enda mer av våre mistak. Hvilke skader vi enn har vært årsak til kan «godtgjøres» når vi har tatt lærdom og endret våre handlingsmønster slik at vi ikke gjentar samme feilene. På den måten kan selv smertefulle erfaringer hjelpe oss å skape en bedre fremtid.

Jeg har sett, og kan fortsatt havne i samme tankefellen, at det største hinderet for meg i denne utviklingsprosessen er skammen. Skammen er min unnskyldning for å «hate» meg selv i dag for noe jeg gjorde eller ikke gjorde i fortiden, da jeg drakk. I et sinn fylt av skam finnes det ikke plass for det faktum at jeg gjorde så godt jeg kunne ut fra de forutsetningene jeg hadde. Ikke bare aksepterer jeg at som menneske vil jeg alltid komme til å gjøre feil, men jeg aksepterer meg som meg. Ingen er ufeilbarlig eller perfekt.

Om jeg kjenner meg skamfull for at mitt tankesett er forvrengt, skal jeg ta en titt rundt meg og se hvordan virkeligheten ser ut. Jeg kan ikke kontrollere andre enn meg selv. Selv om det krever mye mot, avbryter jeg de selvdestruktive følelsene og tankespinnet som følge av mine selvpåførte straffemetoder, som skam kan ses på å være når jeg velger å dele om mine tilkortkommenheter med en likeperson. Forståelsesfulle mennesker og de som selv har gått i samme spor, men selv innsett sine konsekvenser og tatt følgene av dem, er de som skaper rom for et mer kjærlighetsfullt syn på livet. Med litt hjelp kan jeg oppdage at selv mine pinsomme og destruktive øyeblikk kan velsigne mitt liv dersom jeg tar til meg og ikke minst anvender det til noe mer positivt. Jeg kan se på skam som en feilbedømming av meg selv og min fortid.

«Den ytterste konsekvensen som vi alle må lære oss er vilkårsløs kjærlighet, som ikke bare innbefatter andre, men også oss selv». (Elisabeth Kübler-Ross).

———

…. «Dypp din penn i smerte»… Di Derre synger om håp på radioen. Det var den påminnelsen jeg trengte. Jeg bærer håpet inntil andre selv kan bære det!

Men gi meg tre bokstaver som står i evighet,
gjør det pent og vis du kan ditt yrke.
Det er ikke “T-R-O”,
den lå bak meg da jeg dro.
Jeg trenger ingen gud, kun egen styrke.

“Håp”
“Håp”
“Håp”

Disse fine ord fra Jo Nesbø tar jeg med meg ut i dagen – jeg er sterk…

Delt glede gir dobbel glede…Og når to bærer problemene blir det mindre å bære på hver enkelt…

2 thoughts on “Skam

  1. Utrolig bra og sårt innlegg. Den skammen du snakker om og skyldfølelsen er ganske tung bør å ta med seg. Tar tid å bearbeide det som har skjedd .
    Som du sier du er ikke «alkoholismen» den er bare en ting du gjorde. Men ettervirkningene vil ta tid å bearbeide . Er der litt selv hvor alt skal granskes og gjøres opp litt.❤️

    Like

    1. Ja, bearbeidelsen tar tid, men nødvendig… Det handler i det store og hele mest om forsoning.
      Takk for at du leser og deler dine refleksjoner. Håper du finner din forsoning. Husk at all skam ikke er ensbetydende negativ. ❤

      Like

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s