Følelsen av maktesløshet

Er du villig til å gi slipp?

Nå skal jeg henvende meg til DEG! Til nettopp deg som kjenner på maktesløsheten. En mager trøst å vite at alle fra tid til annen kan kjenne seg maktesløs overfor noe, at man har følelsen av å ikke kommer noen vei. Men denne deg er en av mange rusavhengige, og kan hende har maktesløsheten fått deg til å innse at denne følelsen av å ikke komme noen vei ikke helt stemmer, for du er jo egentlig på vei, bare feil vei – ned mot avgrunnen, mot bunnen. Og da skal du også vite at jeg vet akkurat hvordan du har det, og hvordan finne veien opp igjen, selv om det også kan være en mager trøst. For det er jo bare du selv som kan få deg opp fra bunnen, fra maktesløshetens synkemyr.

Rusavhengige kan reagere på ordet «maktesløs» på forskjellige måter. Enkelte vil si at dette er den beste beskrivelsen av situasjonen og ønsker å gjøre noe med den. Andre viker tilbake, blir passive og vil ikke innrømme det hverken overfor seg selv eller andre.

Kanskje er du en av dem som sammenligner deg med andre, de som tilsynelatende ser perfekte ut og som ser ut til å klare å drikke kontrollert, noe du selv innerst inne vet at du ikke klarer. Du begynner å tro at det indikerer en svakhet og en slags karakterfeil og begynner derfor å grave deg enda lenger ned. Du orker ikke være blant disse «vellykkede» menneskene. Enten vil du være alene, aller helst hjemme og drikke mer, eller du søker mot den bruneste puben der du mest sannsynlig finner likesinnede.

Det er essensielt å forstå ordet maktesløs. Vi er maktesløse når drivkraften i våre liv er utenfor vår kontroll. Avhengigheten til for eksempel alkohol kvalifiserer til en slik ukontrollerbar drivkraft. Tabletter og narkotika kan også føre til at man ikke klarer å moderere eller kontrollere bruken av dem eller man foretar tvangsmessige handlinger i forhold til gamling, sex, jobb, shopping, trening, mat eller andre midler. Igjen kan dette forårsake at mange mister det som betyr mye for dem og makter ikke å slutte selv når det å fortsette handlingen resulterer i store ødeleggelser – fysisk og psykisk. De har mistet evnen til å mestere, som er nok et bevis på maktesløshet.

Kanskje har du oppdaget dette. At du gjør ting du normalt ikke ville gjort, men som din avhengighet «pålegger» deg å gjøre selv om du skjelver av skam bare ved tanken på det. Kanskje du til og med bestemmer deg for at du ikke vil drikke, spise tabletter, røyke hasj eller gamble, men oppdager at du ganske enkelt ikke klarer å holde opp selv om sjansen byr seg. Du må bare – koste hva det koste vil. Da er du maktesløs – du makter simpelthen ikke stoppe selv hvor dyrt det vil koste deg.

I neste øyeblikk prøver du kanskje å avstå fra rusmiddelet eller annen tvangsmessig atferd, og kanskje du klarer det for en stund, i en periode, uten en plan, bare for å finne ut at din avhengighet tar deg tilbake til der du var før, til og med hakket verre.

Så, kommer du endelig til et punkt hvor du ikke lenger kan benekte sannheten om dine problemer. Kanskje andre stakk hull på boblen eller du innså selv at du trenger hjelp. Det første du trenger å gjøre er å erkjenne din maktesløshet overfor det stoffet du «må» innta eller aktiviteten du «må» gjøre. Du behøver å se på alle konsekvensene det har medført, for deg selv og andre, og spørre deg selv om du virkelig ønsker å opprettholde dette livet eller heller fokusere på å komme videre ut av avhengigheten og synkemyra.

Da trenger du en plan og et mål. Hva vil du med livet? Hvorfor ønsker du å komme ut av avhengigheten? Og da må jeg fortelle deg noe som er viktig å ha klart for seg. Ikke si at du skal bli nykter eller slutte å gamble for å gjøre kjæresten din glad, eller for at mannen din skal få det bedre, eller fordi kollegaene dine skal slippe å gjøre jobben din. Kom ikke med all verdens personer du skal please. Det er bare deg selv du skal slutte for – i første omgang. De andre drar nytte av din tilfriskning etter hvert som du kvikner til. Så husk: Du skal SLUTTE FOR DEG SELV!

Ha et mål ja, det er viktig. Du har et ønske om å tilfriskne fra din avhengighet for å kunne oppfylle en drøm du har i livet, for eksempel å utdanne deg til gullsmed, dra på jordomseiling eller å komme deg tilbake til din opprinnelige tilværelse med familien. Første skritt er uansett å leges fra din avhengighet. Da er kunnskap viktig; lære om hva avhengigheten skaper av utfordringer, men de kan du håndtere, om du vet hvordan.

Du vil få tilbake mestringsfølelsen i takt med din tilfriskning. Du vil finne tilbake til sunne og bedre oppfatninger av deg selv, den verden du lever i og mennesker som betyr noe for deg. Du ser ikke lenger på deg selv som en verdiløs taper, en som er maktesløs, men et menneske full av energi og pågangsmot. Du ser at ved å være ærlig og ved å ha troen på deg selv vil du klare å nå målet ditt. Du ser at det finnes, og ikke minst at du makter å leve på en annen måte enn å ruse deg eller flykte inn i andre handlinger. Du var faktisk villig til å erkjenne maktesløsheten for å ta tilbake makten over ditt eget liv. Du ser at gjennom dine positive endringer, at du ikke lenger setter begrensinger for deg selv får deg nettopp dit du ønsker – mot drømmen og målet. Du kan si til deg selv: Jeg klarte – JEG TOK TILBAKE «MAKTEN» OG KONTROLLEN!

Ergo; du har kommet dithen hvor du ser resultatene av din tilfriskning. Du har så godt som klart å fylle tomrommet etter din avhengighet. Du har fått tilbake det meste av det du hadde mistet. Du er ikke lenger maktesløs. Nå gjelder det bare å opprettholde denne tilværelsen, forbli nykter eller holde deg borte fra de aktivitetene som holdt deg fanget. Da vil jeg gjerne gi deg noe tips med på veien videre:

– Finn deg nye «lekekamerater – skaff deg et nettverk av personer som bygger deg opp

– Ha en god venn – en sjelesørger, men ikke en som er for nærstående. En du kan dele gleder og sorger med. En som bebreider, men heller bygge deg mer opp

– Skaff deg nye rutiner og vaner. Du trenger å gjennomføre de dagligdagse gjøremålene – opparbeide gode prosedyrer for å kjenne på mestring

– Erverv deg ny og mer kunnskap og informasjon om din sykdom; avhengighetssyndromet, som er uavhengig av hva stoffet eller middelet du brukte heter – det gjorde deg maktesløs uansett. Oppsøk gjerne et ANTA-kurs (alkohol, tabletter, narkotika og andre avhengigheter) og lær mer om sykdommens lumskheter og faresignaler – hvordan lettere håndtere triggersituasjoner etc.

– Undersøk mulighetene for å gå nye veier – ny utdanning, jobb eller annet. Skaff deg en hobby og vær i aktivitet. Hva med frivillig arbeid!? Fyll tomrommet med noe for å unngå rastløshet og uro.

– Bruk naturen – gå tur i skog og mark, gjerne med en eller flere venner og eller likesinnede. Walk and talk!

– Sist, men ikke minst: Unngå ensomhet!

———–

Ok, du sier du har kontroll. Du er langt ifra maktesløs. Ingen stoffer, midler eller aktiviteter har overtatt styringen på ditt liv. Du takler alt. All motgang. Du frykter ingen ting. Heller ingen trang til å flykte når noe blir litt for overveldende. Nei vel, så du er ikke avhengig av noe. Kjenner deg ikke rastløs når det ikke skjer noe… Så bra! Men jeg legger nå dette ut likevel jeg. Kanskje du endrer mening. Og en ting til: Det handler ikke om å slutte, men å finne en mulighet for å slippe…

LYKKE TIL MED DITT LIV!