Det er ikke alt vi trenger å ligne mennene på…
Det er kvinnedagen – gratulerer! Men det er en ting likestillingskampen kunne vært foruten, og det er drikkekulturen. Det har alltid vært kvinner som drikker, men drikkemønsteret har dessverre endret seg – til det verre. Og jeg liker ikke utviklingen.
Før var det skam for kvinner å drikke åpenlyst, og mange kvinner drakk i skjul. Nå er det ikke like skambelagt lenger, og det vil nok mange si er et fremskritt. Men med mer åpenhet, er kvinnene også på vei til å innhente mannen i måten å drikke på, selv om de fortsatt drikker mye bak gjentrukne gardiner og kjenner på skammen, som alltid vil være der.
Kvinner blir ikke lenger sett ned på når de møtes i lystig lag. Det klirrer i vinglass og stikkepinnener. De har «overtatt» den mannsdominerte ølbryggingen og har sine egne ølbryggeriklubber. De møtes på høylys dag – i lunsjen, på mørke kvelder på puber og mer fasjonable utesteder og drikker sine alkoholholdige drinker med stor overbevisning – vi er kvinner og vi kan også drikke! Skal det være slik?
Dette bør være noe å marsjere for på kvinnedagen: Ta tilbake hverdagen damer, før festkulturen tar dere helt. Jeg unner ingen, hverken menn eller kvinner å bli avhengig av alkoholen, men det er en kjensgjerning at kvinner tåler mindre og blir dermed raskere og kanskje mer angrepet av rusmidler og påfølgende tilleggslidelser. Snart har de tatt igjen mennene med hensyn til ulike sykdommer, som ofte kan knyttes til deres drikkemønster.
Du er kvinne, vær stolt over det! Noe du ikke bør være stolt over er at du går mannen en god gang med hvordan du stadig havner under bordet med ølglasset i både høyre og venstre hånd. For meg finnes det ikke noe mindre pent å se på. Mange tenker nok at det er en mannsjåvenistisk måte å tenke på, men jeg lar det så være. Det er vertfall lite feministisk å ligge under et pubbord å svømme i sitt eget oppkast. Vil vi kvinner virkelig bli fremstilt slik (som egentlig ingen skulle bli fremstilt)?
Så, kjære kvinne, ta tilbake ditt liv. Vær stolt over husmorfaktene dine, men bland ikke alkohol og strikkepinner. Lite kult å gi bort et babysett fullt av røde flekker. Og nei, garnet var ikke slik… Vær stolt over deg selv og ta tilbake kommandoen over ditt liv og si; nei takk, jeg kjører, om du ikke klarer å være så åpen og ærlig å si at alkoholen ikke er bra for deg.
Vi har en utvikling, hvor rusbehandlingsklinikker overfylles med kvinner, og det er ingen god utvikling. Det eneste flotte med det er at åpenheten har fått kvinner til å erkjenne sine problemer og tør å stå fram å fortelle omverdenen at de er alkoholavhengige. Men er det slik vi vil ha det damer? Vil vi bli likestilt mennene også på drikkefronten?
———-
«I dag kan jeg spinne litt silke» og la det forskjønne alt jeg rører ved. Jeg ser tilbake på gammel vederstyggelighet for å lære noe av det, for å opphøye nuet og frigjøre denne skjønnheten som var fanget bakom gamle hemmeligheter og selvbebreidende synssett. Daglig kan jeg nå glede meg over den fantastiske personen jeg holder på å bli.
Dette, kjære kvinner, er mer verdt å kjempe for!
