Åh, disse følelsene…

Ikke alle har opplevd å få en mikrofon oppi ansiktet etter en idrettsbragd eller et nederlag og fått det sedvanlige, men vanskelige spørsmålet: Hva føler du nå? Det er ikke alltid like lett å sette ord på hva man akkurat nå føler, enten det er glede, opprømthet, sinne, irritasjon (over denne mikrofonen) eller det som rører seg inni en. Jeg har tenk å forklare noen følelser, noen av de mest vanlige og noen som kan være vanskeligste å forstå, de vi sjelden bruker og langt mindre vet når bruke.

Det å være glad er i seg selv ganske enkelt å forstå, og glede kjenner man når noe eller noen skaper en god stemning i en. Men glede kan utdypes mer i forhold til hvor glad man er, hvor mye betydde denne personen eller situasjonen for deg. Kanskje ble du lykkelig, kjente på lettelse og en tilfredshet i forhold til at du mottok et bevis på at du klarte noe og at noen så nettopp dette. Du føler deg med ett mer ovenpå og til og med stolt for at du klarte en bragd, du mestret. Da kan takknemlighetsfølelsen komme som et resultat av at du har mennesker som bryr seg om hvordan du har det. Du har fått aksept og blitt gitt tillit til å vise din nytelse av situasjonen – du er begeistret og lettet av at det endelig ble din tur, din tur til å være i seiersrus. Du er stolt og kry der du står og nyter tilværelsen av utløst spenning. Kanskje blir du så glad at du gir en klem, selv om koronavirussmittefaren er stor, så glemmer du dette i din lykksalighet. Ja, det sprer seg en nytelse inni deg, du kjenner på vennlighet og har lyst til å rope ut din glede, denne fryden; det var så moro å endelig lykkes. Mennesker rundt deg viser sin kjærlighet gjennom gleden av at du seiret. Dere kjenner på samhørighet til tros for at dere i utgangspunktet ikke kjenner hverandre, men deler nettopp denne felles gleden og lykken.

Hvor lenge var Adam i paradis? Du kan komme opp i en hendelse hvor denne lykke- og gledefølelsen brått forandres til det motsatte. Du får en reaksjon på noe som føles urettferdig eller noe du så, hørte eller opplevde som satte i gang et sinne i deg. Du kan få en spontan reaksjon, hvor ergrelsen over denne urettferdigheten blir så stor. Det å ergre seg er en utilfredshet, misnøye over noe fordi noe (man ikke rår over) går på tverke eller slår feil. Selv om handlingen kanskje ikke var ondsinnet ment, føler du det blodig urettferdig og kan blåse ut i raseri. Du er ikke bare irritert, men mektig sinna og vred (forbitret), som kan gå over til en aggresjon du ikke helt klarer å kontrollere. Noen ville nok sagt at du er ustabil; du skjeller, smeller og forbanner både situasjonen og eventuelle personer som kommer deg for nær. I verste fall går du til fysisk angrep på mennesker som føles truende eller som du tror var årsaken til hendelsen. Du er rett og slett på krigsstien, i harnisk – et heftig raseri som kan ha en mer dyptgående årsak.

Får du ikke utløp for dette sinne, dette raseriet, men det blir liggende å ulme, kan det gå over til skyld og skam, som igjen utvikler seg til bitterhet, hat og selvforakt. Dette er farlige følelser fordi de eter deg opp innenfra. Det kan utløse depresjon, tungsinn og selvhat hvor du aller mest har lyst til å skade deg selv gjennom destruktive handlinger. Det kan virkelig være fare på ferde når du stadig lar deg irritere, men bortforklarer og bagatelliserer situasjonen. Langvarig og undertrykt sinne er ikke til å spøke med. Du kan faktisk bli redd deg selv og ditt eget sinne i frykt for å skade deg selv og andre. Da er vi inne på nye følelser, nettopp frykt og redsel, som setter oss i automatisk forsvarsmodus, men de kan også gjøre at vi mister evnen til å være løsningsorienterte og rasjonelle i tankegangen og handlingsmønstrene våre.

Er du en av dem som fortrenger følelsene dine, og er redd for hva dine reaksjoner kan føre til, at noen velger å gå sin vei fordi du er så ustabil kan dette faktisk resultere i at noen du er glad i gjør akkurat det; han eller hun orker ikke mer av din tvilrådighet. Bebreidelsen legger seg som et lokk over følelsene dine, du tyr til stemningsforandrende midler, ruser deg for å ikke kjenne på alt det vonde og vanskelige, denne smerten av å bli forlatt og sviktet. Ensomheten og det at frykten for å bli forlatt ble en realitet. Du mistet – du tapte. Ingen vil ha deg, ingen liker deg – du er utstøtt. Du får en tapsfølelse – du går inn i sorgens kapittel. Sorg er en naturlig reaksjon på at du har lidd tap. I denne forbindelsen vil du føle på enda flere, sikkert ukjente emosjonelle forandringer. Du blir mentalt ustabil (svingende følelsesliv) i takt med hvordan du klarer å bearbeide eller ikke bearbeide denne sorgen, dette savnet etter den eller de som gikk.

Åh, det er vondt – det smerter. Selvmedlidenheten vokser deg over ørene. Å være ensom er ofte forbundet med motløshet og tiltaksløshet – du orker ingen ting, blir apatisk ved tanken på at ingen er der for deg. Kjenner ingen tilhørighet og alt er gledesløst og bedrøvelig. Du ønsker å gråte, men klarer ikke. Lengselen etter bare å kunne ha en hånd å holde i vokser, og jo mer tankene svirrer rundt din ensomhet, jo mer vemodig blir du. Vemod føles som om sinnet blir svart, som når mørket kommer og den fine solnedgangen blir borte. Det var akkurat som da du måtte si farvel da den du var glad i gikk. Kan hende går vemodet over til melankoli. Det er da du ikke klarer å finne glede ved noe lenger, mangler evnen til å se eller reagere positivt og alt er så svart – absolutt ingen solnedgang, men bare svar, svart natt. Da er du inne i en dyp form for depressive kjennetegn og du bør oppsøke hjelp.

Hadde du bare klart å gråte, så hadde du kanskje klart og fått en forløsning, en start som kunne utløst det å komme ut av motløsheten. Kanskje var det disse tårene som skulle til for at du tok kontakt med meg. Jeg er god til å tørke tårer. Men akkurat nå, på grunn av koronaviruset kan vi ikke ha denne nærkontakten. Likevel kan jeg lytte til deg og hjelpe deg til å forstå og sette ord på dine følelser. Følelsene forteller deg om hvordan du har det, og du skal ikke kimse av dem, men det er handlingene dine du trenger å være mest oppmerksom på – hvordan du velger å reagere på følelsene dine. Og husk: følelsene er dine, men la de ikke ta overhånd slik at de tar over kontrollen over deg og ditt liv.

Hvilke følelser setter dette bildet i gang i deg?

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s