GJØRE VALG

Hvem sitt ansvar?

Det å ha levd med alkoholen har fått mange av oss til å se på oss selv som uskyldige offer, hvor andres valg og vanvidd var skyld i alt dette. For mange kan det ha kommet som et sjokk å oppdage at det var vi selv som ofte påførte andre, og oss selv skade. Å innse dette, og å forsøke å gjøre godt igjen imot mange av de vi har gjort vondt mot kan være en oppdagelsesreise i oss selv, der en mer virkelighetsforankret ansvarsfølelse kunne begynne å utvikles.

I mitt tilfelle var det ikke problemet med å se at jeg hadde forvoldt andre skade, men å slippe taket i min overdrevne ansvarsfølelse og samvittighetskvaler dette medførte med å hele tiden skulle ordne opp for alle, selv de jeg aldri hadde gjort ille. Jeg trodde at hvert eneste menneske jeg hadde kjent hørte hjemme på min liste over de jeg måtte gjøre godt igjen overfor, spesielt de som hadde sviktet meg. De måtte tilgis. Selv ikke de som var misfornøyde med mine valg skulle glemmes.

Når jeg nå funderer over mitt etterarbeid, min tilfriskning, ser jeg at jeg ikke var eller er ansvarlig overfor andres uoppfylte ønsker. Det var ikke min feil at mennesker gikk rundt og følte forakt for meg og mine valg. Hver og en av oss er ansvarlig for hvordan vi velger å la lidelsen underkue oss. Jeg fraskriver meg ikke all skyld, ei heller rettferdiggjør jeg mine brister og feiltrinn. Ingen er uten skyld eller ingen skal pålegges skyld!

Selvfølgelig gjorde jeg valg som skadet andre personer og som krevde godtgjørelse. Iblant kan et valg som er rett for meg bli ubehagelig og feil for andre, eller til og med uakseptabelt for andre. Likevel er andre menneskers forventninger ikke mitt ansvar, så framt jeg ikke har bidratt til å skape dem. Jeg kan påminne meg selv om at uenigheter, ja, også konflikter er en del av livet. Jeg behøver å befri meg selv fra tyngden av alt ansvaret jeg feilaktig har påtatt meg.

Mine valg er mine, og det er disse jeg behøver å stå til rette for, ikke hva andre måtte mene om dem. Jeg er ikke ansvarlig for andres meninger og tanker, men jeg kan ha bidratt til å skape følelsene som satte i gang deres tankekjør. De kan jeg i fremtiden være med på å endre ved å forbli nykter og gjøre min del av jobben – være meg selv og stå til rette for mine fremtidige valg. Noe annet kan jeg ikke!

Hva ligger der ute – i fremtiden?

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s