Egenvilje eller egen vilje?

Å gjøre noe av egen vilje er ikke helt det samme som egenvilje slik jeg ser det…

Jeg handlet mest på egenvilje da jeg drakk, ved å være selvsentrert uten å ta nevneverdig hensyn til annet enn det jeg ville ha, nemlig alkohol. Det endte opp med å leve ensom, delvis tilbaketrukket og i isolasjon selv om jeg var samboende. Gikk bare ut eller var sosial når det kunne gagne meg eller for å vise at jeg «hadde kontroll». Jeg var som en snøplog, brøytet meg veg og tråkket på alle som stilte spørsmål ved min rett til å gjøre hva jeg ville. Jeg herjet som en tornado gjennom livene til familiemedlemmer, de få vennene jeg hadde og til og med vilt fremmede – alle de som sto i veien for min vei mot mitt mål.

Jeg så overhode ikke på alle ødeleggelsene som lå igjen etter meg. Tok i bruk midler for å forandre mennesker slik at jeg kunne oppnå det jeg ville, og at omstendighetene skulle ligge til rette for mine behov. Jeg var så opptatt med å følge impulsene som hjernen befalte. Hva annet kunne jeg? Det er jo slik avhengighetssyndromlidelsen er. Den påvirker oss slik at vi skyr ingenting. Forsøker for enhver pris å få alt på vår måte og vi mister fullstendig kontakten med vår samvittighet.

For mange av oss innhenter samvittigheten oss og vi begynner å tenke over hva det er vi egentlig driver med. For min sin del innså jeg etter hvert hvor stor skade jeg hadde påført alle mine nærmeste og senere også meg selv. Likevel hadde jeg ikke helt klart for meg at jeg flyktet fra alle problemene og sårene jeg hadde skapt, men omsider ble jeg klar over at dette kunne jeg ikke holde på med lenger. Dersom jeg ikke tok tak, gikk bort ifra egenviljen og overlot kontrollen til andre, av egen vilje, så ville jeg gå under og dra med meg mange av mine kjære i dragsuget. Jeg ba om hjelp og søkte kunnskap om viljen til å bli edru.

For å kunne komme ut av alkoholens klør måtte jeg lære meg at egenviljen måtte vike plass for villighet og viljen til endring. Faktisk måtte jeg lære meg å kommunisere på en helt ny måte. Ikke minst godta og tillate meg å kjenne på følelsene mine – de innestengte, de ukjente, de glemte og de jeg fryktet og hadde flyktet fra. Etter hvert fikk jeg økt forståelse og klarte å reflektere over mine erfaringer, gamle som nye, og det var i forhold til alt dette jeg behøvde å kommunisere og dele med andre, først og fremst likepersoner.

Det var som om noe utenfor min fatteevne hadde berørt livet mitt, men egentlig var det min egen vilje og villighet til å gi slipp som åpnet opp for indre fred og sinnsro. Jeg begynte å akseptere, det jeg noen ganger også ikke forsto. Litt etter litt innså jeg viktigheten av å tørre å se på fortiden og snakke med noen for så å kunne gå videre. Med tiden til hjelp fikk jeg styrken til å fortsette på edruskapsveien.

Nå ser jeg tydelig hvordan jeg har vokst og utviklet meg. Jeg reagerer forskjellig på det som foregår rundt meg, og selv om problemer fortsatt dukker opp er jeg nå i stand til, og modig møte de fleste av disse situasjonene. De situasjoner som før gjorde meg skrekkslagen, handlingslammet og fullstendig maktesløs, og hvor jeg bare så at alkoholen var den eneste løsningen takler jeg nå best med kommunikasjon. Jeg klarer også å håndtere frustrasjon over livshendelser og andre personers holdninger og handlinger på en mer hensiktsmessig måte. Til og med det å ta pauser fra stress og mas uten å ty til flasken byr ikke lenger på problemer. Nå tenker jeg heller over situasjonen, analyserer den på en måte og finner en løsning som gagner morgendagen bedre.

Heldigvis har jeg blitt mer rolig og mindre tvangsmessig i mine reaksjoner og langt bedre til å se forbi de tilsynelatende problematiske anliggende. Men jeg har fortsatt en lang vei å gå, og det er jo bra – å ha noe å jobbe videre med og mot. Jeg har valgt dette livet jeg nå lever av egen fri vilje. Egenviljen vil hilse på fra tid til annen, kanskje aller mest når jeg er sårbar. Nå vet jeg at da må jeg tenke tanke ut: Hvordan var det? Hva skjedde? Hvordan har jeg det nå? Og det viktigste: Hva vil jeg med livet videre? Hva er min egen vilje?