Innrømmelsen

Har du innrømmet at du har en sykdom? Om du ikke visste det, heter den avhengighetssyndromet og den er oppført i WHO sykdomsmanual ICD-11. Det er en progressiv dødelig sykdom, og om du har et ønske om å få mer ut av livet må du begynne å tenke på å skaffe deg hjelp til å komme deg ut av styggedommen. Er det noe jeg vet med ganske stor sikkerhet så er det at ikke du klarer det på egenhånd.

Gruer du for hva som måtte komme fram i yta når du blir nykter? Bekymrer du deg for hva en selvransakelse vil åpenbare? Ja, for du vil vel komme deg videre, og da er det nødvendig å se på de bakenforliggende årsakene til hvorfor du flykter. For det er nettopp det du gjør hver gang du skrur korken av en vinflaske. Du orker ikke kjenne på følelsene dine i ulike situasjoner. Alle disse godt skjulte karakterfeilene dine, som mange andre har sett for lenge siden. Kanskje har du selv fra tid til annen merket dem, men du har ikke villet erkjenne dem fullt ut.

Nei, det vil ikke være noe godt å rote i fortiden, men det vil gjøre deg godt på sikt. Jeg vet at du vil bli redd for å kjenne på gamle følelser som vil dukke opp til overflaten igjen. Klart du er redd. Du er også redd for om du vil klare å forandre deg, men setter du din lit til denne endringsprosessen vil du finne styrke og mot til å jobbe deg gjennom alle engstelser og gjennomføre alle de innrømmelser som du trenger for å komme deg videre. Det er også nødvendig å vite hva du frykter og bevege deg framover til tross for denne frykten. Da trenger du all støtten du kan få.

Tar du deg bryet med å dele om det du går igjennom, vil du garantert få den støtten du så sårt trenger, og du vil se at det blir enklere å stå i alle problemene – de du hittil har unngått og skjøvet til siden ved å drikke alkohol eller bruke andre rusmidler.

Jeg er også sikker på at du, slik som jeg gjorde, har møtt på mennesker som har bemerket at du muligens ruser deg for mye. Deres kommentarer betyr vel egentlig ikke noe for deg, eller… Kan hende gjør de det likevel, når du tenker etter, men er det nok til å få deg til å slutte å misbruke rusmidler? Du må innrømme din avhengighet for deg selv, for det har ingen hensikt hva alle andre mener. Du vil heller ikke kunne nyttegjøre deg maksimalt av den hjelpen jeg håper du ber om. Det er nemlig slik at du må gjøre dette for deg selv. Det er for ditt eget beste du skal nyktre opp, ikke for alle andre. Da trenger du å se forskjellen på hva som er ditt eller andres ansvar, og det å bli edru er faktisk ditt ansvar.

Poenget med å be om hjelp er at du selv ikke kan se hvor det bærer hen, for du har vært blindet av kjærligheten til alkoholen. Dine tillitspersoner vil se for deg. De vil hjelpe deg med å sortere ut hva som er nyttig og hva du behøver å akseptere som ditt ansvar og hva du ikke er ansvarlig for. Du skal ikke påta deg skylden for alle katastrofene som har inntruffet på din vei. Men du kan heller ikke nekte for at du har skadet både deg selv og andre gjennom alle disse årene du har trukket på skuldrene av alle problemer, de du virkelig burde sett nærmere på, men valgte å drikke på i stedet.

Nok en gang må jeg påpeke – du behøver å rette din oppmerksomhet på det som ligger bak ditt misbrukermønster. Din avhengighetslidelse bunner mest sannsynlig ut av årsaker tilbake i tid. Sykdommen har nok ligget i dine gener, men kanskje opplevde du noe som trigget deg og som gjorde at du oppførte deg slik du gjorde. Husk; alkoholen eller andre rusmidler er bare et symptom på din sykdom.

Mens du sitter der og grubler, svetter og kjenner uroen brer seg, kan det være nyttig at du spør deg:

– Hvorfor valgte du å involvere deg med mennesker som ikke var til ditt eget beste?

– Hvorfor går du inn i forhold eller inn i enhver relasjon som du føler ditt liv er avhengig av at du har overtaket i?

– Hvorfor føler du deg truet av nye opplevelser, og derfor unngår dem?

Kanskje finner du en rød tråd i ditt livsmønster? Grip fatt i denne. Den vil lede deg direkte til hvordan det nøyaktig forholder seg med deg – for du må våge å se og inrømme… Du trenger bare å tillate deg at denne kunnskapen om deg selv kan begynne å ta form i deg og dermed føre deg tilbake til det virkelige livet. Veien fram går først tilbake!