HVORDAN HAR DU DET?

Hva er sannsynligheten for at jeg får et ærlig svar?

Hvor ofte har du som pårørende fått dette spørsmålet: Hvordan har du det? Og hvor ofte har du svart: Jo, takk, bare bra, selv om du slettes ikke hadde det bra.

Fornektelse er et symptom på alkoholavhengighetens effekter. Akkurat som den avhengige selv fornekter sitt alkoholproblem, fornekter mange av oss som påvirkes av sykdommen våre egne problem. Selv om vi lever i et kaos – tankemessig eller i våre omgivelser, all uroen for vår familie og spesielt den som ruser seg, fulle av tvil på oss selv så vel som den avhengige, som er følelsesmessig og fysisk nedbrytende, så har vi lært oss å late som om alt er bra.

Hva får oss til å skjule? Er det fordi vi ikke orker alt snakket? Er det skammen eller føler vi skyld? Eller tror vi at andre ikke makter å høre sannheten? Hvem skjermer vi – oss, den avhengige eller alle andre?

I dag er det viktig for meg å være ærlig og ikke minst være sammen med de som tåler ærligheten. Jeg behøver ikke beskrive i detalj hvordan jeg har det, alle mine problemer eller det som kan ta bort gleden i livet. Det er ikke alltid ønskelig eller hensiktsmessig. Men når jeg blir spurt om hvordan jeg har det, forsøker jeg å spørre meg selv hvor ærlig svaret mitt høres ut. Det befrir meg fra vanen av å fornekte meg selv – min selvrespekt. I tillegg gir det meg valgmuligheter.

Hvordan andre tar mitt svar er ikke mitt problem.

Hvordan har jeg det så i dag? Hvordan kjenner jeg meg? Helt ærlig: Jeg uroer meg og tenker mye. Ikke noe nytt – helt normalt, men det blir unormalt slitsomt i lengden. Ellers er nakken litt stiv, men utenom det er jeg i fin form. Ja, nakkesmerten henger selvfølgelig sammen med psyken. Takk for at du bryr deg!

Jeg har bestemt meg for å legge bort tankespinnet til fordel for å aktivisere kroppen mer i stedet for hodet. Jeg skal lære hodet til å erstatte det negative med noe positivt – snu tankebanene. Jeg skal endre problemløsningsmodellen min, den som får meg til å lage enorme skandaler ut av små bagateller. Jeg skal huske på at det er ikke selve problemet som er ødeleggende, men når jeg slutter å gjøre noe med det. Og i dette tilfellet er jeg selve problemet – jeg og mine tanker. Om jeg vil hjelpe noen med alkoholproblemer trenger jeg å begynne med å hjelpe meg selv.

Om vi kan svare ærlig på spørsmålet om hvordan vi har det er det mer sannsynlig at vi også klarer å se at vi trenger hjelp fra noen og at vi søker og ber om den hjelpen vi behøver. Vi trenger å dele av vår smerte og det som uroer oss liksom vi deler om oss av vår glede og de lykkelige stundene. Først og fremst skal vi begynne med oss selv – ærligheten til oss selv, for da blir det lettere å si hva vi mener til andre.

Så, hvordan har du det?

Er bildet av deg selv uklart?

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s