I starten av min edruskap hørte jeg mye om viktigheten av ydmykhet, og jeg bare fnøs av ordet. Ydmykhet! Det siste jeg behøvde var å bli mer ydmyk, tenkte jeg. Hadde jeg ikke vært ydmyk nok i mitt liv og alltid satt andres behov foran mine egne? Fortsatt blindet ev egoismens tankegang. Jeg var den skadelidende. Og hva hadde jeg noensinne fått utenom skjenn. Jeg så bare flisen i andres øyne og ikke bjelken i mine egne. Selvfølgelig hadde jeg vært et offer, men helt uten skyld var jeg jo ikke selv heller, bare at det så jeg ikke riktig enda.
Etter hvert forsto jeg at jeg hadde forvekslet ydmykhet med å bli ydmyket. Andres erfaringer og forklaringer, samt det å få en større betydning av både meg selv og verden rundt meg, åpnet øynene mine. Ydmykhet er ikke å være underdanig. Virkelig ydmykhet oppdaget jeg når jeg så mitt sanne forhold til mine medmennesker. Respekt og toleranse til andre og meg selv. Det var da jeg gikk ut av offerrollen.
Så ble jeg også anbefalt å be – be for ditt og be for datt. Ordet be var ikke særlig enklere å forstå. Jeg hadde jo lært meg å ikke be noen om noen ting, og nå skulle jeg plutselig be om hjelp til det meste. Jeg fikk selvfølgelig erfare at mine egne kunnskaper og evner var begrenset. Jeg hadde ikke alle svar – og jeg behøvde heller ikke ha dem! Fortsatt egoist. Klart jeg kan be om hjelp. Måtte bare finne ut av hva jeg kunne ordne opp i selv og hva jeg virkelig trengte å be om hjelp til.
Etter hvert så jeg alle mine brister og karakterfeil, alt jeg selv ikke klarte å ordne opp i – alt jeg selv egentlig ikke så. Nå, et godt stykke ut i edruskapen, ser jeg dem som blokkeringer inni meg, det som hindrer meg fra å vise mine ytterste potensialer og til å nå mine virkelige dømmer. Alt dette fordi jeg ba ydmykt om hjelp.
Det finnes mye jeg fortsatt kan forbedre, og jeg er fortsatt i tilfriskning noe jeg vil være i lang, lang tid. I dag koster det meg ikke så mye å be om hjelp, for jeg vet at det kan være det som gir frihet fra alt det som skiller meg fra mitt sanne jeg. Når mine problemer har fått meg til å be om hjelp, da har de fylt sitt formål. Det er vel hva ydmykhet også dreier seg om…
Det er i mørket jeg ser de klareste stjernene!
