Morgenbad med bismak…

Frokosten var inntatt og Vibeke Olss sin mandagssending var overhørt. Klokka hadde ikke passert halv ni, så jeg hadde god tid før jeg skulle dra. Skulle jammen bli godt med et morgenbad igjen.

Nå har jeg skjært meg på stillehavsøsters to ganger, kjøpt meg badesko for å gå tryggere ut i sjøen, og da vet du, da klarte jeg å brenne meg på en brennmanet, og selvfølgelig skulle jeg være uheldig akkurat i dag…

Har gått klar av de mange oransje «djevlene» hver gang, inntil i dag. Sonderte jo nøye før jeg gikk ut i det forfriskende, solstenkende saltvannet – ingen maneter i sikte, så jeg kastet meg på svøm, tok noen svømmetak, snudde meg på ryggen og lå der og duppet, som en sel. Deilig, som vanlig, så jeg svømte litt lengere ut enn jeg pleide, for det var jo ingen maneter.

Så feil kunne jeg ta. Det jeg trodde var sjøgress som sveipet seg rundt beinet mitt hadde vært brennmanetens tentakler. Da jeg kom på land, kjente jeg den intense svien. Nei! Reaksjonen kom nesten umiddelbart og klok av skade, og med et av mange kjerringråd i minnet, sto jeg der (heldigvis helt alene) og tisset på meg slik at urinen skulle renne nedover det brente partiet på leggen. Det skal visst nok lindre smerten fra giften fra maneten. Giften brukes til å lamme bytte før det spises. Jeg er ikke mat! Kanskje hjalp det litt, men langt i fra tilstrekkelig. Bare en ting som hjelper og det er Xylocain. Jeg måtte hjem, ringe legen og få ordnet en resept.

Og så i dag. Dette hadde jeg nemlig ikke tid til. Skulle jo til Kafé Klar og Support’n i Sarpsborg, møte mine gode venner og likepersoner igjen etter lang tids fravær på grunn av denne koronaen. Dessverre måtte det utgå. Neste problem var hvordan komme meg til legen og deretter få hentet kremen på apoteket når samboeren var borte i et ærend. Typisk at det også var i dag. Tankene svirret mens jeg hinket hjemover. Jammen godt jeg var klar i hodet.

Endelig kunne jeg låse meg inn hjemme og fikk tatt en glovarm dusj. Det hjalp litt – den verste smerten forsvant, for en stund. Slår nummeret til Kambo legekontor. «Du er nummer tre i køen» og panfløyten spilte irriterende. Der var det min tur. Heldigvis slapp jeg å dra til legen for han forsto problemet. Xylocain salven (egentlig til bruk på såre brystvorter ved amming) kunne hentes på hvilket som helst apotek, og det ble skrevet en notis om at legemiddelet kunne leveres ut til min samboer. Åh Gud, takk! Jo da jeg hadde brukt den salven før.  Senest sommeren for to år siden, da det også var så veldig varmt. En usedvanlig varme som utgjorde tidlig bading og påfølgende sammenstøt med brennmaneter. Jeg noterte legens råd: Smør på lokalbedøvende salve eller liniment med lidokain på mindre hudområder. Sistnevnte fikk jeg i tillegg.

Sendte «husbonden» en melding om å dra innom et apotek på veien hjem, så var det bare å vente. Satte meg ned for å skrive litt, tidsfordriv i påvente av vidunderkremen. I tillegg okkuperte jeg tankene med noe annet enn smerten i det svulmende røde beinet.

Det er et paradoks, at jeg har brent meg av maneter flerfoldige ganger, aller mest i fylla, og som «brent barn skulle en tro jeg skydde ilden». Det er nok mye jeg har blitt klok av skade av, men det blir nok ikke mitt siste morgenbad denne sommeren. Kan ikke la brennmanetene ødelegge sommeren for meg, og selv om de ødela dagens høydepunkt, så ble det et bad senere ut på ettermiddagen – etter legen anbefaling, for saltvann er det nest beste etter varmt vann.

God sommer!

Fasinerende og fin å se på, men denne rakkaren er alt annet en fin å støte på…

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s