Den dagen jeg startet min tilfriskning og kom i kontakt med likepersoner, merket jeg meg at mange av dem virket til å ha mer problemfrie liv. Jeg misunnet dem alt jeg trodde de hadde. Med tiden oppdaget jeg at hver og en er spesielle. Jeg selv har en unik samling av talenter, interesser og muligheter. Jeg har blitt overtydd om at jeg har alt jeg behøver for å gjøre det jeg er her for å gjøre i dag. Det innebærer ikke at jeg har alt jeg vil ha, men jeg har fått bedre forståelse for det jeg har lært – til å ta de grep om hva som er bra for meg i det lange løp. Ikke minst gir andre meg kunnskap jeg selv ikke har.
Å misunne andre fordi jeg ønsker meg det jeg tror de har er sløseri med energi og tid. Vi har ulike muligheter og ulike veier å gå. Andre har hva de behøver til sine formål, jeg har hva jeg behøver. Misunnelse og sinne skaper bare splittelse mellom meg og mine medmennesker.
Jeg er ikke lenger noens offer. Jeg er akkurat der jeg skal være. «Å se med dårlige øyne» på andre er ikke annet enn en fiendtlig form for selvmedlidenhet. Grådighet kler meg ikke! Derfor skal jeg heve meg over den slags i dag, også vise at jeg er sterkere enn andres begjær. I stedet skal jeg være takknemlig for alle de gavene, talentene og mulighetene jeg har fått og heller forbedre og videreutvikle dem. Når jeg oppdager og setter pris på det jeg har i stedet for å fordype meg i hva jeg savner, trives jeg bedre med mitt liv. Da kan jeg være mer lykkelig over én annens overflod. Én annens rikdom påminner meg om at vidunderlige ting kan skje med hvem som helst når som helst. Jeg skal derfor sette mer pris på den «rikdommen» jeg har fått. For misunnelsens pris er høy…
Hvilke timer jeg enn blir velsignet med, skal jeg ta imot med takksom hånd! (Horatius)
Tiden etter - hvordan takle hverdagen som tørrlagt alkoholiker 